Hvis du hadde hatt mulighet...

Kan jeg spørre hvilke forskjeller du ser?

Selv har jeg en datter som bynte i bhg da ho var 3år å jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger ho ikke ville i bhagen.
Ikke noe særlig tilvenning var det heller. Ho er ei gla å sprudlende jente med mange venner fra bhg . Ho er òg flink til å leke alene :)

Nå er det såklart individuelle forskjeller, så sier jo ikke at alle er sånn. Men vi må bl.a. ofte jobbe mye mer den sosial kompetanse hos barn som begynner seint - dette er tilbakemeldinger vi også får fra skolen etter de har startet der. De kan også slite med å finne sin plass i gruppa fordi de andre har gått så lenge og har tydelige roller i gruppa.
Vi må med andre ord jobbe mye mer med sosiale koder, det å lese sosiale kontekster og generelt med den sosiale kompetansen.

Men IGJEN - det finnes jo naturligvis unntak fra dette. Og det er ikke snakk om barn som starter når de er 2 år gamle heller. Men gjerne hos de som starter først på storbarn.
 
Nå er det såklart individuelle forskjeller, så sier jo ikke at alle er sånn. Men vi må bl.a. ofte jobbe mye mer den sosial kompetanse hos barn som begynner seint - dette er tilbakemeldinger vi også får fra skolen etter de har startet der. De kan også slite med å finne sin plass i gruppa fordi de andre har gått så lenge og har tydelige roller i gruppa.
Vi må med andre ord jobbe mye mer med sosiale koder, det å lese sosiale kontekster og generelt med den sosiale kompetansen.

Men IGJEN - det finnes jo naturligvis unntak fra dette. Og det er ikke snakk om barn som starter når de er 2 år gamle heller. Men gjerne hos de som starter først på storbarn.

Okey, takk for svar! .
Vi merker ihvertfall ingen forskjell, men det kan være fordi i denne bhagen er det blandet avdelinger og det er en bhage for barn over 3år (bor ikke i norge )
 
Jeg skulle gjerne hatt min hjemme til han blir 2,5år - 3år... Men det har vi ikke hatt mulighet til :(
 
Okey, takk for svar! .
Vi merker ihvertfall ingen forskjell, men det kan være fordi i denne bhagen er det blandet avdelinger og det er en bhage for barn over 3år (bor ikke i norge )

Dersom ikke de andre starter før 3 år så vil de jo ikke merke forskjell (hvis jeg forstår deg rett) - men igjen så er det jo forskjell på barn og noen klarer å tilpasse så mye bedre enn andre ;)
 
Hvis muligheten inkluderte gata full av lekekamerater pluss karriere for både meg og pappa'n: Jatakk!
(I virkeligheten ombestemte vi oss og søkte barnehageplass kort etter ettårsdagen, da trengte alle tre mer påfyll).
 
Hvis muligheten inkluderte gata full av lekekamerater pluss karriere for både meg og pappa'n: Jatakk!
(I virkeligheten ombestemte vi oss og søkte barnehageplass kort etter ettårsdagen, da trengte alle tre mer påfyll).

Det er jo litt det som er forskjellen før og nå.. Jeg gikk ikke i barnehage. Mammaen min passet på det meste 7 barn. I tillegg så har gata full av barn som også var hjemme og sosialisert ble vi jo da. Idag ser vi gjerne (unntak finnes naturligvis) at barna som går hjemme er mye alene med voksne på dagtid fordi de andre er i barnehage. Dette gir utfordringer for barnets sosiale kompetanse samt det å komme seg inn i barnegruppe som allerede er rimelig satt siden barna har vært sammen nesten hver dag i 2-3 år allerede i barnehagen (dersom barn starter seint i barnehage)
 
Gutten min børja nå i august og han blir 3 år om 2 uker. Han var veldigt klar før det nå.
Mens jenta mi er 15 Mnd snart å hon e væl klar å børja nå hun. Men har lust å ha henne hjemma till nest høst.
 
Nå er det såklart individuelle forskjeller, så sier jo ikke at alle er sånn. Men vi må bl.a. ofte jobbe mye mer den sosial kompetanse hos barn som begynner seint - dette er tilbakemeldinger vi også får fra skolen etter de har startet der. De kan også slite med å finne sin plass i gruppa fordi de andre har gått så lenge og har tydelige roller i gruppa.
Vi må med andre ord jobbe mye mer med sosiale koder, det å lese sosiale kontekster og generelt med den sosiale kompetansen.

Men IGJEN - det finnes jo naturligvis unntak fra dette. Og det er ikke snakk om barn som starter når de er 2 år gamle heller. Men gjerne hos de som starter først på storbarn.
Og så er det stor forskjell på de som begynner "sent", som faktisk er betegnet som etter 3 år, og de som begynner tidlig. Det er lite forsking som støtter at de som begynner som 2-3-åringer sliter på skolen...
 
Hadde frøkna hjemme til ho va 18mnd men det var vell mest pga at vi ikke fikk barnehageplass før nå i august
 
Og så er det stor forskjell på de som begynner "sent", som faktisk er betegnet som etter 3 år, og de som begynner tidlig. Det er lite forsking som støtter at de som begynner som 2-3-åringer sliter på skolen...

Nei akkurat det har jeg ikke satt meg inn i. Det jeg vet er at skolen har store utfordringer med å jobbe med den sosiale kompetansen hos barn (da de har mer enn nok på læreplanen). Skoler trekker derfor fram viktigheten av at vi i barnehagen jobber godt med dette - noe vi jobber med hver eneste dag! I dag er det dessverre mange barn som har sosiale utfordringer, og som vi i barnehage jobber tett med i f.eks lekegrupper. Det er stor forskjell på å fungere bra sosialt med 1-2 barn og med 20 barn - og sannheten er at på skolen må de forholde seg til MANGE barn. Det vi kan se med barn som ikke har gått i barnehage før sent er at de særlig sliter med disse store gruppene. Og vi får "lite tid" til å jobbe med å støtte barnet og lære det å fungere i en større sosial kontekst.
 
Kan jeg spørre hvilke forskjeller du ser?

Selv har jeg en datter som bynte i bhg da ho var 3år å jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger ho ikke ville i bhagen.
Ikke noe særlig tilvenning var det heller. Ho er ei gla å sprudlende jente med mange venner fra bhg . Ho er òg flink til å leke alene :)
Jeg tenker det er individuelle forskjeller.

Jeg ser også det som hemmeligfrøken skriver. Men jeg ser også klare likhetstrekk hos mange av foreldrene, familiesituasjon, oppdragelse osv hos de barna som burde ha begynt tidligere. Det er litt forskjell på når en mor velger å gå hjemme fordi hun vil oppdra barnet sitt selv, være den som viser barnet verden og ta del i barnets liv, og den moren som har barnet hjemme bare fordi hun allikevel ikke jobber og gidder ikke da bruke penger på barnehage når hun ikke trenger barnepass. Synet på "jobben" som hjemmeværende mor og hva det innebærer er forskjellig. Synet på barndom, oppdragelse, barnets behov osv er også forskjellig. Og hvordan barnet har hatt det i årene det har vært hjemme spiller jo mye inn. Og til syvende og sist er også alle barn forskjellige :)
 
Jeg tenker det er individuelle forskjeller.

Jeg ser også det som hemmeligfrøken skriver. Men jeg ser også klare likhetstrekk hos mange av foreldrene, familiesituasjon, oppdragelse osv hos de barna som burde ha begynt tidligere. Det er litt forskjell på når en mor velger å gå hjemme fordi hun vil oppdra barnet sitt selv, være den som viser barnet verden og ta del i barnets liv, og den moren som har barnet hjemme bare fordi hun allikevel ikke jobber og gidder ikke da bruke penger på barnehage når hun ikke trenger barnepass. Synet på "jobben" som hjemmeværende mor og hva det innebærer er forskjellig. Synet på barndom, oppdragelse, barnets behov osv er også forskjellig. Og hvordan barnet har hatt det i årene det har vært hjemme spiller jo mye inn. Og til syvende og sist er også alle barn forskjellige :)

Enig med deg. I vårt tilfelle har vi derimot ikke vært borti den første utgaven "så mye". Men som du sier og jeg har sagt så er det individuelle forskjeller her.
Mitt argument var her grunnlag for hvorfor JEG ønsker å ha mitt barn i barnehagen "tidlig" ;)
 
Last edited:
Jeg tenker det er individuelle forskjeller.

Jeg ser også det som hemmeligfrøken skriver. Men jeg ser også klare likhetstrekk hos mange av foreldrene, familiesituasjon, oppdragelse osv hos de barna som burde ha begynt tidligere. Det er litt forskjell på når en mor velger å gå hjemme fordi hun vil oppdra barnet sitt selv, være den som viser barnet verden og ta del i barnets liv, og den moren som har barnet hjemme bare fordi hun allikevel ikke jobber og gidder ikke da bruke penger på barnehage når hun ikke trenger barnepass. Synet på "jobben" som hjemmeværende mor og hva det innebærer er forskjellig. Synet på barndom, oppdragelse, barnets behov osv er også forskjellig. Og hvordan barnet har hatt det i årene det har vært hjemme spiller jo mye inn. Og til syvende og sist er også alle barn forskjellige :)
Den der kunne jeg ikke vært mer enig i. Er hm hjemmeværende og sa opp jobben min rett etter permisjonen. Jeg syntes hu var for liten og dagene er fantastiske med en 2 åring og alle hennes behov og utspill. Hehe. Hu gjør mye rart og sier mye rart men er vel den høfligste personen jeg noen gang har møtt.
 
Skulle gjerne hatt han hjemme til han er 2-3 år. Men der lar seg ikke gjøre. Han er heldigvis bare 3 dager i bhg nå, og har for det meste korte dager.
 
Jeg fikk gå hjemme med tulle mor til hun var 2 år og det var veldig fint. Om jeg kan gå like lenge med den neste tviler jeg sterkt på. Men om man kunne få gå værtfall 1 1/2 år så hadde jeg vært happy :D men slik er det nå ikke.
 
Back
Topp