Barna sluttet tidligere med bleie før, blant annet fordi bleiene var dårligere så huden ble fuktig når de hadde tisset. Da trenes gradvis barnets signaler opp til å oppfatte at "nå tisser jeg, vått, ubehagelig", og til "nå må jeg tisse, gå på do, da blir jeg ikke våt". Det går nødvendigvis raskere når man får "hjelp" av bleiene, enn som nå som vi må fotfølge ungene og slenge dem på do når de tisser fordi de omtrent ikke merket det.
Frøkna mi har gått på do ved omtrent hvert skift siden hun kunne sitte selv. Hadde jeg vært LITT mer aktiv på å prøve å gå uten truse, tror jeg hun hadde vært bleiefri til toårsdagen. Men dessverre var jeg lat og orket ikke tanken på uhell i den perioden hun var motivert. Så vi fortsatte med bleier + dobesøk og håpet det skulle gå i orden. Men så kom toårstrass og treårstrass og hun ville ikke på do. Da ville heller ikke vi tvinge henne. Så hun satt på do når hun ville, og fortsatte med bleier. Innimellom bare tørre bleier i flere dager, all bæsj og nesten all tiss i do.
I høst kom hun hjem fra barnehagen en dag og kunne stolt fortelle at hun hadde sluttet med bleie, da var hun 3 år og 3 mnd ca. Var noen uhell den første tiden, men lite nå. Litt innimellom når hun glemmer (eller ikke VIL) gå på do.