Hvilket forhold har dere til deres egen mor?

Askeladden

Forelsket i forumet
Vårspirene 2021
MayDay2021
Bare litt nyskjerrig på hvilket forhold dere har til deres mor? Godt, dårlig eller ikke eksisterende?
Har du mange søsken? Har alle et like godt forhold?

:happy:
 
Bare litt nyskjerrig på hvilket forhold dere har til deres mor? Godt, dårlig eller ikke eksisterende?
Har du mange søsken? Har alle et like godt forhold?

:happy:
Tja. Ikke kjempe godt forhold, ikke dårlig. Hun er ingen person jeg går til for å snakke om problemene mine, det har hun aldri vært. Hun kan være veldig dømmende og har et annet syn på verden enn det jeg har. Men vi kommer som regel overens. Jeg må til tider svelge noen kameler.

4 søsken. Alle har et forskjellig forhold til vår mor. Fordi hun har behandlet alle ungene veldig forskjellig
 
Veldig godt forhold:)
 
Veldig godt forhold. 5 søsken og iallefall 4 av 5 har et veldig godt forhold til henne, og 1 et godt forhold (mulig bedre enn jeg har inntrykk av da, dårlig er det iallefall ikke).
 
Har veldig godt forhold til min mor. Til min far også forsåvidt. Vi er tre søsken og vi har alle godt forhold til våre foreldre.
 
Bare litt nyskjerrig på hvilket forhold dere har til deres mor? Godt, dårlig eller ikke eksisterende?
Har du mange søsken? Har alle et like godt forhold?

:happy:
Det har vært verre :bag:
Veldig turbulent som barn og ung voksen, til tider forsatt turbulent, men jeg har blitt bedre på å sette grenser.

To søsken, jeg føler vel de begge har bedre forhold med mamma enn meg, den yngste mer enn den eldste.
 
Ikkje så bra. Hennes måte å oppdra oss fungerte ikkje. Hun var veldig streng, det var hennes måte eller ingen måte. Hun var ikkje lydhør for korleis me hadde det og takla ikkje at me utfordra grenser. Konsekvenser var husarrest eller pepper på tungen, sistnevnte om me sa stygge ting.

Eg ble mykje mobba i mange år men sa det aldri til henne. Det var ikkje rom for dialog med henne.

Den dag i dag tåle ikkje hun at eg er uenig med henne.
 
Da hun var i live hadde vi et bra forhold. Vi kranglet mye når jeg bodde hjemme, men har alltid vært nære
 
Veldig opp og ned. Hun kan være utrolig barnslig, som er vanskelig å forholde seg til som datter. Går inn i diskusjoner, men anklager meg for å være den som starter dem. Har slitt med å akseptere grenser. Blir ekstremt såret hvis jeg forsøker å si noe som strider imot det hun vil/tenker. Er også sjelden det er plass til at andre har vonde følelser, da skal hun enten overgå eller bortsnakke. Har blitt bedre etter jeg fikk psykologhjelp og klarer å la de tingene passere. Vi kommer veldig godt overens som «venner» på en måte, men ikke som forelder/barn, hvis det gir mening :)
 
Jeg og mamma har et veldig godt forhold nå ❤️ Hun var psykisk syk i oppveksten min som gjorde at den ikke var bra (hun er ikke alene som skylden for det altså), men hun har fått hjelp i senere tid slik at jeg nå har en fantastisk mamma ❤️
 
Hverken dårlig eller godt, men heller ikke ikke eksisterende. Vi har aldri hatt en god tilknyting, fikk den aldri fordi jeg bodde hos besteforeldrene mine de første åra og det har aldri blitt bra. Hadde ikke kontakt med ho på 5 år gjennom ungdomstiden og etter det har det hvert litt opp og ned. Har virkelig prøvd å få er godt forhold, men ho svikter gang på gang. Har sørga for at sønnen min har et godt forhold til han, og det ser ut til å funke bra. Pr nå har vi minimal kontakt, det funker best for meg, har det mye bedre med meg selv da.
 
Veldig godt forhold :). Snakker med henne daglig.Vi er mange søsken og alle har desværre ikke så godt forhold. Noen av søsken er drama og snakker med de sjelden. Det som er synd at mamma påvirkes av dette her.
 
Hmmm. Synes det er vanskelig å beskrive hvordan forholdet vårt er nå. Vi har delvis godt forhold nå, men samtidig så er vi nok absolutt ikke så nær hverandre og jeg holder de nok litt på avstand ved eget valg, jeg kjenner nok at det forholdet ( til begge foreldre) har blitt sterkt preget av store negative ting som skjedde i oppveksten min, foreldrene mine hadde ganske store problemer i ekteskapet sitt, det var psykiske problemer, alkohol og vold (mot hverandre)

Jeg har 3 andre søsken, men disse hendelsene har absolutt preget meg mest da det var jeg som bodde hjemme å fikk oppleve disse tingene på nært hold på en helt anen måte enn søsken.

i voksen alder så forstår jeg jo at de hadde seriøse problemer som de nok ikke helt hadde kontroll på på den tiden, på samme tid så ser jeg veldig godt etter å ha fått barn selv hvor utrolig sviktet jeg har vært av de, og hvor lite de faktisk brydde seg om meg og på å prøve å skjerme meg på den tiden. Jeg ser også veldig godt etter å ha vært en «del» av samboers familie, hvordan det «egentlig» burde være.

nå er de lykkelig skilt, å de har begge fått hjelp, mor har vært innlagt på langtidsopphold i psykiatrisk avdeling (mange år siden) og far har gått fast til psykolog, alkoholen og volden ble lagt bort når de fikk psykisk helsehjelp, de har det bra i dag og vi har snakket om det som skjedde i etterkant, men oppveksten min er ødelagt og jeg har opplevd ting barn aldri skal trenge å oppleve. så det forholdet tror jeg aldri kan repareres rett og slett:-(
 
Dårlig. Jeg snakker med hu men det er der. Hu er ikke noen god mor på noen som helst måte og skjønner ikke min sønn med problemer. Både mamma og pappa gjør feil med han. Som de også gjorde med sin egen sønn og det går fortsatt ikke bra med broren min. Har dårlig forhold til søsken. Broren min er en psykopat og krangler om hver minste ting. Vi har en sånn tante også og broren min sier at hver gang jeg sier nei til han så er jeg som hu. Han er vel egentlig mer som hu som forventer at alle skal gjøre som han og ting for han men gir aldri noe tilbake. Den siste krangelen var fordi jeg ikke fikk klippet plenen hos bestemor som han egentlig skulle gjort. Han klikka i vinkler og sa at jeg aldri gjorde noe. Jeg har vært hos besteforeldrene våre minst 1 gang i mnd før korona og de bor 1.5 time unna. Han har rt i utlandet i mange år så er på tide at han gjør noe også. Men ifølge han så telles det ikke, han bare regner 2 år tilbake. Vi har ikke vært velkomne hos familie i korona en siden mannen min jobber på gamlehjemmet. Så å da si at vi ikke har gjort noe blir feil. Ene søsteren min bor i Tyskland så naturlig nok så er kontakten litt dårlig. Andre søsteren min bor ikke så langt unna men Hu liker å være for seg selv, hu har veldig dårlig forhold til sine foreldre og sin egen søster( min eks stesøster). Så jeg skjønner det med lite kontakt. Jeg var der kun annenhver helg så ble litt vanskelig for oss å få ett forhold til hverandre.
 
Vel... ikke møtt henne siden jeg var 17/18 år.. og nå er jeg 36 år, så. Utsatt for vold, omsorgssvikt, alkoholisme og u name it i barndommen. Og pappa var omtrent ikke eksisterende til jeg måtte flytte opp til han i Norge(er opprinnelig dansk og bodd i Norge siden jeg var 14 år). Og han er også alkoholiker. Hadde det ikke vært for min farmor og farfar, som jeg har bodd mye hos i oppveksten, så tror jeg at jeg hadde vært død, egentlig. Har ikke et godt eller nært forhold til noen av mine foreldre, dessverre. Heldigvis enebarn(så andre slapp å ha det vondt som meg), selvom det også er ensomt og en sorg.
 
Veldig godt. Mamma er min aller beste venn, og jeg snakker med henne mange timer hver uke. Har to søsken, de har ikke det samme forholdet til henne tror jeg. Storebroren min har nok et bedre forhold enn lillebroren min tror jeg.
 
Vi har et veldig godt forhold ❤️ Er alltid henne jeg ønsker å snakke med først om det er noe både på godt og vondt. Vi snakkes nesten daglig . Ene søsteren min har et litt vanskeligere forhold til henne, virker som de misforstår hverandre lett og det blir fort litt ampert. De har likevel et godt forhold. Hun føler seg nærmere min far enn mor. Utenom det har alle mine søsken et godt forhold forhold til begge mine foreldre.
 
Veldig godt forhold til mamma, kan snakke med henne om alt :) har reist på mor og datter tur også. Veldig koselig.
 
Bare litt nyskjerrig på hvilket forhold dere har til deres mor? Godt, dårlig eller ikke eksisterende?
Har du mange søsken? Har alle et like godt forhold?

:happy:

Har et veldig nært forhold til mamma❤️ vi snakker sammen om alt og ho er den første jeg ringer til hvis det er noe spesielt. Vi har daglig kontakt på snap eller messenger. Har en storebror som er nesten 3 år eldre og han har også et veldig nært forhold til mamma. Og jeg og min bror er veldig close☺️
 
Back
Topp