Hvilket forhold har dere til deres egen mor?

Veldig godt forhold, ser på henne som min bestevenn. Vi er åpne ovenfor hverandre og krangler aldri. Aldri uenige heller :hilarious: Søsknene mine har også et godt forhold til henne. Jeg veit ikke om de ser på henne som bestevenn, men det har aldri vært en negativ tone dem i mellom heller, som jeg kan huske. Nå som voksne altså. Tror de fleste har vært uenig med mammaen sin i tenåringsalderen :rolleyes:
 
Godt forhold til foreldre og søsken. :)
Vi har egen snapgruppe og holder kontakt sånn (med de søsknene som ikke bor i nærheten), og vi er gjerne på besøk hos mamma 1-2 ganger i uka. :)
 
Det er vel midt på treet.
Jeg og moren min har veldig ulik personlighet, noe som tidvis kræsjer. Jeg opplever at hun alltid skal være best, og snakker gjerne andre ned for å fremheve seg selv. I mine øyne er hun også svært selvopptatt, og hvordan hun har det- har alltid vært fokus fremfor hvordan vi har det.

Har jeg opplevd noe vanskelig, kan en banne på at hun har opplevd det samme- bare verre.

Kjenner jeg blir mer og mer lei den dama. Orker ikke snakke med henne om utfordringer eller spørre om råd og hjelp. Ser også at jeg ringer henne sjeldnere og sjeldnere, men det er fordi jeg ikke orker å høre på bare surking og klaging.

Jeg har to søsken. Hun har et bedre forhold til søsteren min, men dårligere med broren min. Jeg ligger nok litt på treet.
 
Har ett veldig godt forhold, og blir faktisk bare bedre og bedre jo eldre jeg blir :happy:
Har to yngre søsken (28 og 30) og har like godt forhold til dem :) Vi kan snakke sammen om ALT , og selv om jeg har barn og ikke dem så klarer vi å få tid til å treffes , reise bort , gjøre ting sammen :)
Min pappa gikk bort for ca 8,5 år siden og da tok min mor litt over ‘farsrollen ‘ også og har ikke vært lett men hun har klart seg veldig godt og selv om forholdet alltid har vært bra så ble det faktisk enda bedre . Vi ble enda mere ‘kjent’ med hverandre på en måte :happy: Kan også snakke om ALT til min mor .
Hadde ett veldig godt forhold til pappa også:)
 
Har et veldig godt forhold til henne. Har alltid kunnet snakke med henne og hun har alltid kunne prate med meg om godt og vondt. Søsknene mine har også et veldig godt forhold til henne ❤️
 
Godt forhold. Foreldrene mine flyttet vekk til større by pga jobb samtidig som jeg kom inn på høyskole i voksen alder. Var da alene med en 2-åring. Vi bodde i kjellerleiligheten der i 6 år mens jeg studerte og jobbet. Fikk barn nr 2 i den perioden, så begge barna er vokst opp med besteforeldre i samme hus.

Jeg flyttet etter hvert tilbake til hjembygda hvor jeg fant meg samboer og fikk barn nr 3. De er stadig på besøk her i helger og ferier, eller vi til de.

Har snapgruppe som vi bruker daglig. Ringer meg og barna gjør hun hver dag også :smug: Også har vi fast tradisjon med at vi reiser en uke sammen i sommerferien. Veldig knyttet til mine barn og har hjelpt meg uendelig gjennom årene.
 
Det skifter.
Vi har vært gjennom en del dårlige perioder og gode perioder opp gjennom tidene.
Det er generelt best når vi treffes mye, helst nesten hver dag. Og det har vært bra i flere år nå.
Hvis vi sees lite over lengre tid blir stemningen raskt dårlig, og den ene eller begge føler seg ensom, alene og oversett.
 
Mer vennskap enn mor/datter. Har en søster og hun har et mer turbulent av/på forhold til mamma.
 
Veldig godt forhold og det har søskenene mine også. Mamma er rett og slett klippen i familien vår.
 
Tja. Jeg tok litt tak i det da jeg ble mor selv, og har svelga mange kameler siden den tid. Det føler nok hun at hun har også, og hun har et bedre forhold til min søster uavhengig av dette. Det har også vært en ganske stor forskjellsbehandling på oss to søstrene, noe det fortsatt er, og det gjør at jeg i perioder setter ganske tydelige grenser. Håper jeg får bedre forhold til mine barn.
 
Back
Topp