Det rekker du fint. Jeg fikk nr tre da jeg var 38, nr fire da jeg var et par dager unna 41 og venter nr fem nå, i en alder av 43… Evt så kjører du nr to og tre samtidig denne runden.Vi prøver desperat på nr 2. Planen var to, men etter å ha fått nr en fikk vi lyst på tre. Det spørs om vi rekker det nå, jeg er 39Ville ha tre på rappen i 21-22-23 men nå har jo nr 2 latt vente på seg pga alle komplikasjoner og hindringer jeg har hatt.
Hehe, det blir nok bare en denne runden, for hadde ultralyd før eggløsning og det var kun en follikel som var på grensa til moden. Kan jo i teorien hende det har delt seg- men da skulle jeg tro hcg/testene var sterkere nå allerede.
Kjenner meg igjen... Her ville mannen ha barn mer enn det jeg ville, men jeg tenkte at jeg/vi kanskje ville angre om vi ikke prøvde. Og nå er nummer tre i magen. Man trenger tydeligvis ikke å like andres barn eller kunne noe om barn fra før for å elske sine egne, hehehe.Nr 1var veldig usikker på om jeg ville ha barn, før jeg ble gravid med et uhell og så mista. Nå ser jeg ikke for meg noe annet.
Godt å høre! Er akkurat det, har aldri likt andres barn
Første runde gikk jeg mye rundt å tenkte enn om jeg ikke liker mitt eget barn heller. Men etter jeg mista er jeg ikke i tvil! Det er ganske fint å høre at man elsker sine egne så høyt at man går for nr. 3 Har også en mann som ønsket barn, men sa det var opp til meg
Jepp. Når jeg ventet på nr. 2, så fryktet jeg at det ikke var nok kjærlighet igjen til begge, men den er tydeligvis eksponentiell.Godt å høre! Er akkurat det, har aldri likt andres barn
Men prøver å ikke misjonere, da. Sier bare at det er helt normalt å ikke like ANDRE barn, men at en kommer til å like sine egne. Å ikke like egne barn er ekstremt sjeldent, og bunner ofte ut i svangerskapsdepresjon (eller andre problemer, skal ikke gå inn på det området). Depresjonen kan man heldigvis få hjelp til å takle, så lenge man er åpen, og da blir det bra til slutt uansett.
Åh, det er så vondt å lese. Minien min er født i uke 23. Brutal påminnelse om hvor nært vi har vært å miste han.Har svart nr 2, men er for meg egentlig nr 3 siden vi mistet ei jente i uke 22 i 2018. Men håper at dette er vår nr 2 som kommer til oss i denne verdenen
Åh, det er så vondt å lese. Minien min er født i uke 23. Brutal påminnelse om hvor nært vi har vært å miste han.Har svart nr 2, men er for meg egentlig nr 3 siden vi mistet ei jente i uke 22 i 2018. Men håper at dette er vår nr 2 som kommer til oss i denne verdenen
Haha ikke sant! Er tydeligvis det biologiske som påvirker når man først blir gravid. Ja ikke sant, håper det blir braJepp. Når jeg ventet på nr. 2, så fryktet jeg at det ikke var nok kjærlighet igjen til begge, men den er tydeligvis eksponentiell.
Før jeg fikk barn selv, så skjønte jeg godt at folk ikke ville ha unger. Nå skjønner jeg det absolutt ikke.
Glad det er flere av oss, @Pippi123 ! Tror ikke det er så uvanlig. Det er nok bare tabu.
Tror vi er ganske godt programmert baki reptilhjernen et sted, ja.Haha ikke sant! Er tydeligvis det biologiske som påvirker når man først blir gravid. Ja ikke sant, håper det blir bra
Ja veldig fint å høre! Og at det har gått så fint at du er på nr 3 nå
Gled deg til tiden som kommer!Haha ,ja ikke santTror vi er ganske godt programmert baki reptilhjernen et sted, ja.
Takk, håper virkelig det går veien alltid deilig å høre fra de som ikke kun klager på det å ha barn
Næh, litt drit må man regne med, og de som ikke skjønner det, kan bare ha det så godt!Haha ,ja ikke sant
Haha, santNæh, litt drit må man regne med, og de som ikke skjønner det, kan bare ha det så godt!
Blir fortere 5000 innlegg da
Neinei, vi er flere! Femte her, termin i slutten av februar foreløpig men plutselig havner jeg over på nok en vårbaby
Nå vil jeg ha 3!!!
Så gøy! Jeg har i starten av mars, men vet at lille skal ut i begynnelsen av februar eller slutten av januar.
