Ååh, er så fortvilet atm! Pga besøk fra nær familie (svigermor) og pga min nå veldig tydelige mage (som til vanlig er svært så flat), valgte vi å fortelle til nærmeste øvrige familie ca samtidig som besøket (vi er nå i u9+4). Ønsket ikke å dele dette med «offentligheten», Typ «bygda» jeg vokste opp i +FB osv, men min kjære far greide selvfølgelig ikke å styre sin begeistring og har fortalt det videre(snakker offentlig om det). Vi var klar over at det var en «risiko» ved å fortelle, men var så tydelig til han som vi trodde vi kunne være, på at dette var kun for han å vite foreløpig. Vet jo at han er glad og at det egentlig er fint, men får også panikk og føler at jeg ikke har kontroll over eget liv (svangerskap)! Beklager langt «sutre» innlegg, men fint om noen har erfaringer eller andre «trøstende» ord å dele/komme med. Uff. Så skuffet over pappa![emoji20]