Hvem vet om graviditeten?

  • Trådstarter Trådstarter Moderator Tone
  • Opprettet Opprettet
Etter min forrige fødsel fikk jeg mannen min til å dra på butikken og kjøpe masse spekemat til meg, som jeg spiste på sykehuset :p hehe

Hehehe! God ide, det kommer sikkert jeg også til å gjøre:hilarious: Kommer til å være veldig misunnelig på alle andre i jula, med deilig spekemat overalt. Det er noe med det salte som gjør at det frister ekstra mye nå i kvalmetiden også. :p
 
Hehehe! God ide, det kommer sikkert jeg også til å gjøre:hilarious: Kommer til å være veldig misunnelig på alle andre i jula, med deilig spekemat overalt. Det er noe med det salte som gjør at det frister ekstra mye nå i kvalmetiden også. :p

Åh det hadde jeg ikke tenkt på! [emoji85] jeg lever på spekemat, røkelaks og ost og kjeks i jula! [emoji30]
 
Åh det hadde jeg ikke tenkt på! [emoji85] jeg lever på spekemat, røkelaks og ost og kjeks i jula! [emoji30]

Ja, sant!?! Jeg tror jula blir litt halvveis i år pga det :hilarious: Forhåpentligvis kjenner vi det sparke i magen i romjula, da føles det nok veldig verdt det.
 
Teamlederen pga. tilrettelegging på jobb, 6 venninner, pappa og stemor, svigermor og svigerfar, bestemor til gubben
 
Her er det bare jeg og mannen som vet. Vi ønsker ikke å si det til den kommende storesøsteren enda fordi det vil være vanskelig for henne å holde det hemmelig så da vil vi ikke sette henne i den posisjonen. Når vi kommer til det punktet at vi må si det til henne ( hvis jeg blir dårligere og skal slite med like mye oppkast dette svangerskapet) så blir det annonsert for resten av familien også :)
 
Ååh, er så fortvilet atm! Pga besøk fra nær familie (svigermor) og pga min nå veldig tydelige mage (som til vanlig er svært så flat), valgte vi å fortelle til nærmeste øvrige familie ca samtidig som besøket (vi er nå i u9+4). Ønsket ikke å dele dette med «offentligheten», Typ «bygda» jeg vokste opp i +FB osv, men min kjære far greide selvfølgelig ikke å styre sin begeistring og har fortalt det videre(snakker offentlig om det). Vi var klar over at det var en «risiko» ved å fortelle, men var så tydelig til han som vi trodde vi kunne være, på at dette var kun for han å vite foreløpig. Vet jo at han er glad og at det egentlig er fint, men får også panikk og føler at jeg ikke har kontroll over eget liv (svangerskap)! Beklager langt «sutre» innlegg, men fint om noen har erfaringer eller andre «trøstende» ord å dele/komme med. Uff. Så skuffet over pappa![emoji20]
 
Ååh, er så fortvilet atm! Pga besøk fra nær familie (svigermor) og pga min nå veldig tydelige mage (som til vanlig er svært så flat), valgte vi å fortelle til nærmeste øvrige familie ca samtidig som besøket (vi er nå i u9+4). Ønsket ikke å dele dette med «offentligheten», Typ «bygda» jeg vokste opp i +FB osv, men min kjære far greide selvfølgelig ikke å styre sin begeistring og har fortalt det videre(snakker offentlig om det). Vi var klar over at det var en «risiko» ved å fortelle, men var så tydelig til han som vi trodde vi kunne være, på at dette var kun for han å vite foreløpig. Vet jo at han er glad og at det egentlig er fint, men får også panikk og føler at jeg ikke har kontroll over eget liv (svangerskap)! Beklager langt «sutre» innlegg, men fint om noen har erfaringer eller andre «trøstende» ord å dele/komme med. Uff. Så skuffet over pappa![emoji20]
Oi, så fælt egentlig. Har aldri vært borti at det er mannen som "slarver". Vet du spør etter trøstende ord eller liknende erfaring, kan ikke si noe annet enn at du sikkert får veldig mange barselsgaver og at utrolig mange er glade for det lille mirakelet. Mye empati for deg altså, dette var urettferdig.
 
Mamma, pappa, de to eldste søstrene mine, mine to bestevenner, sjefen, 2 kollegaer og svigermor... (hadde ikke planer om å la sistnevnte få vite det, men hun «tvang» det mer eller mindre ut av mannen...
 
Oi, så fælt egentlig. Har aldri vært borti at det er mannen som "slarver". Vet du spør etter trøstende ord eller liknende erfaring, kan ikke si noe annet enn at du sikkert får veldig mange barselsgaver og at utrolig mange er glade for det lille mirakelet. Mye empati for deg altså, dette var urettferdig.

Hehe, dette var jo en søt vinkling[emoji85] Er dessverre nok bare «bygdedyret» som bryr seg og slarver videre isåfall, men det får bare være. Kjenner mest på klumpen i magen å måtte forholde meg til evt spørsmål og «gratulasjoner» dersom det verste skulle skje... OG liker ikke å ha personlig info «flytende» rundt. Skal ikke være 100% sikker på at det er pappa som har sagt det, mer sikker på at det er «stebestemor» som er hjernen «bak» slarvingen, og er totalt «care face», men pappa tar vel støyten siden jeg er hans datter. Det verste er at dattera til «stebestemor» skulle ha smått i april/mai 2018, men mistet nå nettopp. Da hadde «stebestemor» også vært ivrig på slarvinga, før det var offisielt. Trist, rett og slett. Dama mangler forståelse for andres privatliv og følelser... Uff. Sorry, nå ble dette langt igjen[emoji87]

Takk for respons! [emoji254][emoji254]
 
Jeg var livredd for å bli kvalm i svangerskapet (har sterk angst for oppkast) og fortalte det dermed til mine foreldre allerede i uke 6 da jeg ville ha deres støtte om jeg skulle bli dårlig :rolleyes: Nå har jeg heldigvis sluppet relativt billig unna :D Vi har også fortalt det til er vennepar, som vi vanligvis bruker å ta noen glass vin med og vi orket ikke å lyve om det :) Neste som står for tur er svigers om halvannen uke :D
 
Sjefen min mine, mine to teamledere under meg(gi ene er fvenninne og fadder for jenta mi) mamma og typen. Svigermor, søskenbarnet til gubben (er som søstra hans) og ei til fordi jeg avlyste noe og var teit å lyve. Og ei til som tok "meg på fersken"
. Så alt for mange xD

Og hunden vår da, hehe.
Baller på seg. Alle på jobb, søstra og typen til gubben. Og ei i bhg. Hun bare så det på ansiktet xD
 
Mamma,søstra mi,søskenbarnet (som en søster),å samboer:) hadde ikke tenkt å si det til noen pga to SA på kort tid å livredd for denne gang også..
 
I dag var vi på TUL og klarte ikke å la være å sende bilder til blivende onkler og tanter :) Så nå vet begges kjernefamilie om det i tillegg til to venninner som har vært på besøk i helga og selvsagt skjønte det.
 
Jeg har sagt det til mannen, mamma, pappa, svigermor, svigerfar, beste venninner og sjefen :) Forrige gang ventet jeg til uke 14. Men har vært sååå dårlig denne gangen så blir rart å lyve om det.
 
Vi måtte si det til 3-åringen for han bruker med som klatrestativ, så han har nok fortalt det til en del desverre. Ellers vet foreldrene våre det, og nærmeste vennepar. Håper vi klarer å overraske på julaften! [emoji3]
 
Back
Topp