Blei plaga med trøtthet før testen viste positiv....
Adventstida gikk eg og bare talte ned dagene til juleferie og søvn. I jula la vi inn følgende mårrarutina på 4-åringen - matboks i kjøleskapet og sånn her Finn du frem på NRK super til pappa kommer inn fra fjøset.
Fra januar blei eg 50% sykemeldt, kunne lett søv 15 tima i døgnet. Telte ned te 2. trimester - d måtte jo bli bedre da - nei! Mye smerta i kroppen og følt meg som en zombie som va trøtt heile tia. Mars økt sykemelding te 75%. Liten/ ingen forståelse fra svigerfamilien som e de eineste vi har i nærheten: «Du kast jo ikke opp og du e ikke plaga me bekkenet, da kan d jo ikke va nå ille!» «Når du går heime om dagan må du jo hjelp te me lamminga og kalvinga»
April 100% sykemeldt og heilt utkjørt - må bjynn på nedtrapping på medisin som eg ikke kan ta i siste trimester. Klar på ett eller Anna finurlig vis å va 100% friskmeldt og fullfør to eksamena med god karakter i mai. Sykemeldt og «ferie» i juni - 3 uke kor junior e hjemme fra BHG og sambo har fri 5 daga ilag me oss.... E no heilt slutta på medisin, har store smerter i kroppen og klar ikke heilt å sjå kordan eg ska overlev de siste måndan....
På ett eller Anna vis har vi no komme te midten av juli, søvnmessig har eg d bedre enn nånn gang i heile svangerskapet men kroppen e vondt og snart e man ferdig og lille nurket kommer te