Hvem har trivdes med graviditeten?

Hvordan har mesteparten av svangerskapet ditt vært?

  • Fantastisk!

    Votes: 10 23,3%
  • Helt greit.

    Votes: 17 39,5%
  • Ikke noe ålreit.

    Votes: 10 23,3%
  • Jævlig!

    Votes: 6 14,0%

  • Antall som har svart
    43

Ccaa

Elsker forumet
Sensommerbarna 2016
Sensommerbarna 2019
Jeg hater å være gravid. Denne gangen har vært værre enn første. Også leste jeg i den beskriv graviditeten med et ord tråden. Og dere er jo så positive mange av dere. Så tenkte jeg skulle lage en poll :)

Kommenter gjerne begrunnelse for ditt svar ☺️
 
Synes svangerskapet har gått helt greit :) var dårlig i starten men har vært i fin form siden. Synes likevel det er litt slitsomt å dele kroppen min med noen, men synes egentlig det er litt deilig at alle tar hensyn til meg "bare" fordi jeg er gravid :) Synes også det er veldig spennende å gå å glede seg sammen med samboer, og planlegge fremtiden med ei lita jente i familien! Og selv om det er koselig med spark hadde jeg ikke hatt noe i mot om det var samboer som gikk gravid (selvom det er rent praktisk helt umulig:hilarious:)
 
Synes svangerskapet har gått helt greit :) var dårlig i starten men har vært i fin form siden. Synes likevel det er litt slitsomt å dele kroppen min med noen, men synes egentlig det er litt deilig at alle tar hensyn til meg "bare" fordi jeg er gravid :) Synes også det er veldig spennende å gå å glede seg sammen med samboer, og planlegge fremtiden med ei lita jente i familien! Og selv om det er koselig med spark hadde jeg ikke hatt noe i mot om det var samboer som gikk gravid (selvom det er rent praktisk helt umulig:hilarious:)
Haha ☺️☺️ Mannen min hadde tatt denne graviditeten hadde han kunnet :p
 
Det har på én måte gått mye bedre enn forventet. Jeg hadde ikke trodd jeg kom til å trives fullt så godt med magen og hva kroppen får til, like "statusen som" gravid (alltid sete på t-banen :hilarious:), eller synes det var så koselig å gå og glede seg, kjenne liv osv som jeg faktisk gjør. Det mentale har altså vært overraskende bra. Det fysiske har derimot vært ganske tungt, med mye vondt og bekymringer over sykdom og minimalt med søvn nesten helt fra starten av. Men det var egentlig akkurat som forventet, siden jeg gikk av medisinene mine. Totalt sett vil jeg altså si at det har gått helt greit. :)

Mannen hadde lett fått tatt neste runde her også. Det er jo likestilling i praksis :D
 
Det har gått veldig fantastisk her faktisk. Eneste "plager" jeg har hatt er trøtthet og noen kraftige episoder med halsbrann et par kvelder, men det føler jeg er endel av å være gravid. Er selvfølgelig ganske tung og sliten for tiden, men tenker det er en fantastisk jobb som gjøres av kroppen min å lage et helt nytt menneske, så jeg nyter hvert sekund. Er mitt første svangerskap og vil forhåpentligvis oppleve dette en gang til, men to ganger i løpet av et helt liv er ganske lite så jeg setter pris på hvert minutt.
Mannen min er såå fornøyd at han ikke er gravid siden han syns det er altfor creepy å ha noe som beveger seg inni seg. Me har sett for mange aliens filmer :laughing002
Men generelt prøver jeg å snu alle plager til noe positivt siden jeg synes det er absolutt verdt "sluttpremien" :love017
 
Det har gått veldig fantastisk her faktisk. Eneste "plager" jeg har hatt er trøtthet og noen kraftige episoder med halsbrann et par kvelder, men det føler jeg er endel av å være gravid. Er selvfølgelig ganske tung og sliten for tiden, men tenker det er en fantastisk jobb som gjøres av kroppen min å lage et helt nytt menneske, så jeg nyter hvert sekund. Er mitt første svangerskap og vil forhåpentligvis oppleve dette en gang til, men to ganger i løpet av et helt liv er ganske lite så jeg setter pris på hvert minutt.
Mannen min er såå fornøyd at han ikke er gravid siden han syns det er altfor creepy å ha noe som beveger seg inni seg. Me har sett for mange aliens filmer :laughing002
Men generelt prøver jeg å snu alle plager til noe positivt siden jeg synes det er absolutt verdt "sluttpremien" :love017
Så fin måte å klare å se på det :love7
 
Har gått greit! Første tiden var jeg veldig mye bekymret, dog ikke spesielt dårlig. 2 trimester var helt greit, litt bekymringer der og, og bekkenløsning. 3 trimester har vært tungt, og jeg er så sliten. Så ja, helt greit sånn jevnt over.
 
Har som forventet vært tung både fysisk og psykisk. Mye vondt, noe som gjør d vanskelig å nyte. Dog prøver jeg å sette pris på hele opplevelsen. Kan være siste gang jeg gjør dette. Har lyst på en nr 3, men d er ikke helt sikkert enda. Vi får se.
 
Har som forventet vært tung både fysisk og psykisk. Mye vondt, noe som gjør d vanskelig å nyte. Dog prøver jeg å sette pris på hele opplevelsen. Kan være siste gang jeg gjør dette. Har lyst på en nr 3, men d er ikke helt sikkert enda. Vi får se.
Vil og ha tre, men nei. Dette er siste gangen jeg er gravid:angry3
 
Har vært sykemeldt hele svagerskapet med kvalme, svimmelhet, dårlig bekken og så videre. Mye dårlig samvittighet for storesøster som ikke har fått det jeg vil gi henne av tid og lek sammen med meg, og huset som ikke ser ut.

Men samtidig er det en så spesiell erfaring å knytte bånd til den lille i magen, kjenne bevegelser og vite at selv om kroppen ikke fungerer som jeg vil, så skaper den faktisk et helt liv!
Blir mest sannsynlig siste svangerskap her også, så jeg prøver å nyte så godt jeg kan :)
 
Jeg har vært ganske heldig med formen hele tiden. Selvfølgelig litt kvalme i starten, men ikke oppkast. Uke 13-28 var helt supre med økende liv i magen og ingen plager. De siste ukene har naturligvis vært tyngre, men med relativt lite plager mtp hvor langt vi har kommet nå. Bare trøtthet/slitenhet og halvkranglete bekken som er verdt å nevne. Så jeg må si at jeg har trivdes godt med å være gravid, men jeg gleder meg jo til å få tilbake kroppen for meg selv og ikke minst kunne føle meg litt lett igjen.
 
Har vært mye bekymringer i dette svangerskapet. ettersom jeg mistet 3 ganger tidligere nå før jeg ble gravid denne gangen. har vært en del blødninger i starten og underveis. så har vært sykemeldt hele svangerskapet dessverre. Men pga veldig tett og god oppfølgning fra sykehus og fastlegen har heldigvis alt gått bra. Så endelig nå på slutten av svangerskapet kan jeg endelig slappe av litt og nyte litt av svangerskapet. Begynner jo å bli lei av å ikke få sove, sure oppstøt, kramper i beina, tungt å gå og puste. Så nå er jeg bare glad for at alt går bra. gleder meg til å treffe babyen vår om noen uker..
 
Jeg har to fullverdige svangerskap bak meg og de har vært veldig fine begge to. Tunge mot slutten selvsagt, men har ikke hatt noe imot å.gå gravid, kun positive opplevelser og mer eller mindre uten plager :)
 
Er førstegangs, har ikke hatt mye plager, så har vært veldig fint :)

Ikke problem om jeg skulle bli gravid igen (hvis neste svangerskap også er sånn da) :)
 
Vært helt forjævlig fra start til slutt. Hyperemesis, smerter, blødninger, x antall innleggelser og utsettelse av fødsel to ganger.
 
Det er helt greit, men liker ikke å gå gravid. Skjønner meg ikke på folk som elsker å gå gravide. Denne graviditeten har vært mye bedre enn sist, uten store komplikasjoner eller plager, men gleder meg til å være ferdig og glad dette er siste gang.
 
Han her har gjort en skikkelig god jobb for å bli enebarn!! Kvalme og oppkast fra start til nå, kaster opp på ferie og får ikke noe fred fra han. Har så vidt sluppet unna innleggelse pga dehydrering og underernæring. Koser meg ikke med bevegelsene hans heller for de er så store og ubehagelige og hele tiden! Halsbrann og sure oppstøt, tette bihuler, smerter i bekken og rygg.. jeg kan klikke leddene i bekkenet på samme måte som du knekker fingrene. Hodepine, vonde kynnere og utmattelse, kramper i leggene, skviste lunger så jeg ikke får puste og han stjeler alt blodet mitt så jeg får ekle blodtrykksfall fordi hjernen min ikke får nok oksygen.. har vel hatt alt sammen, så noe barn nummer to spørs det veldig om jeg orker, tenker det kan ikke være verre enn dette her å være gravid, men med min flaks så blir det bare verre..
 
Blei plaga med trøtthet før testen viste positiv....
Adventstida gikk eg og bare talte ned dagene til juleferie og søvn. I jula la vi inn følgende mårrarutina på 4-åringen - matboks i kjøleskapet og sånn her Finn du frem på NRK super til pappa kommer inn fra fjøset.
Fra januar blei eg 50% sykemeldt, kunne lett søv 15 tima i døgnet. Telte ned te 2. trimester - d måtte jo bli bedre da - nei! Mye smerta i kroppen og følt meg som en zombie som va trøtt heile tia. Mars økt sykemelding te 75%. Liten/ ingen forståelse fra svigerfamilien som e de eineste vi har i nærheten: «Du kast jo ikke opp og du e ikke plaga me bekkenet, da kan d jo ikke va nå ille!» «Når du går heime om dagan må du jo hjelp te me lamminga og kalvinga»
April 100% sykemeldt og heilt utkjørt - må bjynn på nedtrapping på medisin som eg ikke kan ta i siste trimester. Klar på ett eller Anna finurlig vis å va 100% friskmeldt og fullfør to eksamena med god karakter i mai. Sykemeldt og «ferie» i juni - 3 uke kor junior e hjemme fra BHG og sambo har fri 5 daga ilag me oss.... E no heilt slutta på medisin, har store smerter i kroppen og klar ikke heilt å sjå kordan eg ska overlev de siste måndan....
På ett eller Anna vis har vi no komme te midten av juli, søvnmessig har eg d bedre enn nånn gang i heile svangerskapet men kroppen e vondt og snart e man ferdig og lille nurket kommer te :Heartbigred
 
Vært helt forjævlig fra start til slutt. Hyperemesis, smerter, blødninger, x antall innleggelser og utsettelse av fødsel to ganger.
Huffda, jeg syns det har vært jævlig og jeg har «bare» slitt med at jeg har jobbet 100%, ekstrem utmattelse og psyken. Håper alt står bra til med lille og at det blir bra bare du får møtt den lille.
 
Han her har gjort en skikkelig god jobb for å bli enebarn!! Kvalme og oppkast fra start til nå, kaster opp på ferie og får ikke noe fred fra han. Har så vidt sluppet unna innleggelse pga dehydrering og underernæring. Koser meg ikke med bevegelsene hans heller for de er så store og ubehagelige og hele tiden! Halsbrann og sure oppstøt, tette bihuler, smerter i bekken og rygg.. jeg kan klikke leddene i bekkenet på samme måte som du knekker fingrene. Hodepine, vonde kynnere og utmattelse, kramper i leggene, skviste lunger så jeg ikke får puste og han stjeler alt blodet mitt så jeg får ekle blodtrykksfall fordi hjernen min ikke får nok oksygen.. har vel hatt alt sammen, så noe barn nummer to spørs det veldig om jeg orker, tenker det kan ikke være verre enn dette her å være gravid, men med min flaks så blir det bare verre..

Man glemmer hvor ille det faktisk er så snart man er ferdig med det :p men et barn kan være fint det og :)
 
Back
Topp