Hva var det beste ved fødselen?

[Dilbertina]

Dette er min nr 2 så 1 til håper jeg det blir. Men føler det samme som deg, føler seg snytt med å miste 3 uker. Ser de andre skriver i april gruppen på siden "du vet du er høygravid når.." Og vil være en av de på en måte.
Men vi er jo heldig med å ha gutten vår i armene isteden da [emoji4]
Og ja, bare at dem kommer ut frisk er viktigere på hvordan de kommer ut på [emoji4]

Jeg og mannen min har to hver, så dette er femtemann i flokken. Jeg kunne gjerne hatt en til, men mannen har satt ned foten. [emoji6] Så blir jeg 38 år om noen dager, og har allerede vært mamma i over 20 år, så jeg får vel si meg fornøyd da. [emoji6] Ja, jeg tror de høygravide er misunnelige på oss som har babyene her også[emoji4][emoji173]️

 

[Niomi88]

Jeg og mannen min har to hver, så dette er femtemann i flokken. Jeg kunne gjerne hatt en til, men mannen har satt ned foten. [emoji6] Så blir jeg 38 år om noen dager, og har allerede vært mamma i over 20 år, så jeg får vel si meg fornøyd da. [emoji6] Ja, jeg tror de høygravide er misunnelige på oss som har babyene her også[emoji4][emoji173]️

Oi, stor familie [emoji7]
Jeg har mest lyst på 4 men mannen er ikke enig, han vil ha 3 [emoji4] jeg er bare 30 og vært mor i 5,5 år så har ei stund igjen[emoji4] det trur jeg og [emoji4] jeg ville ha vært det hvertfall [emoji4]

 

[Mininirime]

Det beste var starten, fordi vannet gikk 4 dager før termin og jeg slapp all bekymringen med overtid.
Det verste var smertene frem til jeg fikk epidural på 4cm, og pressriene som varte i 3 timer hvorav 1t aktiv pressing. Følte ikke at kroppen tok over før helt på slutten, og jeg måtte jo allikevel aktivt gå inn i smerten så det var kjipt.

 

[Hmsbaby]

Det beste var da hun kom ut og jeg kjente en enorm glede, stolthet og lettelse over at jeg faktisk hadde klart dette her (for innimellom trodde jeg ikke at jeg skulle klare det).
Det værste var at vannet gikk av seg selv og jeg gikk med vonde rier i halvannet døgn før det skjedde noe særlig, og da skjedde det så fort at det ble armer og bein på jordmor og barnepleier for å få meg over i fødesengen. 13 min senere var hun ute

 

[Mrs Wifey]

At jeg ikke revnet eller måtte klippes selv om barnet veide 4,5kg!

Verste var smerten og å holde igjen trykketrangen