Hva var den største overraskelsen med barseltiden?

Ble overrasket hvor raskt alt føltes naturlig. Etter bare en liten uke hjemme var jeg trygg, og hadde rutiner osv.
Vel, vet ikke hva mannen tenkte.. men tror ikke han var forberedt på at babyen var så knyttet til meg og ammingen. Tror han følte seg litt på utsiden til tider
 
Vi var begge veldig overrasket over hvor naturlig alt føltes og hvor lett det gikk - særlig med tanke på alle skrekkhistoriene vi fikk servert. Hun er 6,5 mnd nå, og vi har kun vært oppe og gått rundt med henne to netter siden fødsel. Ellers har det holdt med amming/kos når hun har våknet på natta.

Jeg ble også overrasket over hvor mye jeg koser meg hjemme. Jeg er sånn som haaaater å gå hjemme, og rett og slett trenger å jobbe. Men jeg stortrives og vil overhodet ikke tilbake på jobb...
 
Ble overrasket over hvor mye vanskeligere barseltiden var med partner enn uten. Ble nedrent av hans side av familien fordi de ikke respekterte våre grenser. Etter tre lange uker satt jeg og gråt fordi jeg ikke følte at babyen var min siden det alltid var noen andre der. Det var rett og slett grusomt.
En annen ting var at jeg gjorde absolutt alt. Legging, mating, stell. Alt.
 
At det ikke skulle føles unaturlig å ha en bitteliten på seg konstant
 
Hvor alt for enormt og skummelt ansvaret føles. Den konstante frykten for krybbedød og at det skulle gjøre meg så stresset at jeg ikke klarer å sove på dagen og sliter med å sovne. Angsten, den psykiske knekken etter bare 3 uker, visste at det skulle bli lite søvn, men at det skulle bli maks 2 timer sammenhengende fra start til nå 5 uker var jeg ikke forberedt på og at jeg takler søvnløshet så dårlig. Og sånn regner jeg med det kommer til å fortsette en stund. 3 timer søvn usammenhengende på en god natt. At samboer hjelper så lite til, forventer at jeg tar alt. Det overrasket meg også hvor sårbar samboer er for lite søvn og at han alltid skal prate over meg og jeg har ingenting å si.. At vi endte opp med parterapi. Og at jeg ikke vil ha flere barn etter dette.
 
Overasket over hvor mye jeg trives med å være i permisjon. Og ikke minst hvor uthvilt jeg er, selv med samsoving. Og hvor fort tiden går :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp