Hva tror egentlig folk

[ønskeråblimammatil4]

Jeg blir helt sprøøø... Lurer egentlig på hva folk tror hvorfor man er sykemeldt at man er hjemme å har ferie... Jeg er 100%sykemeldt nå pga kroppen min er egentlig helt kjørt, går jeg for mye så enten er det bekken som striker eller så får jeg heftig kynnere av å stå gå eller gjøre No eneste som hjelper da er bare å legge seg ned. Nedpress så man føler man er i fødsel rett rundt hjørnet og halsbrann og syre fra h...... Pluss energi lik null.... Men så krever mannen i huset bare lag en kake a og maser om kaker rene klær til trening hvor er den buksa.. Unga slenger fra seg leker og klær over alt. Også kommer mora mi ja men er ikke du sykemeldt da......? Ehhh jo sykemelding betyr ikke at du er på ferie og orker å rydde huset og rydde klær hele tiden....og når Hu kommer sitter dere inne i fin været? Ehhh nei vi kom akkurat inn av døra har vært ute med barna fordi det er helg og akkurat satt deg i sofaen. Så jeg har en gubbe og en mor som bare tror det er å kaste seg rundt absolutt hele tiden i svangerskap mnd 7.
Vi har regler her hjemme med barn at man skal rydde etter seg og alt det så det er ikke det som mangler heller det er bare at folk tror virkelig når man går hjemme så bare slapper man av og lever livet.

 

[Sira]

Her er jeg sykemeldt i 100% nå pga kraftige kynnere. Mannen min har ikke mast noe og tatt sin del han altså, men da han var med på ekstra kontrollen der legen sa at heretter er det ikke noe jobb pga at da risikerer vi at babyen kommer for tidlig så ble han MYE mer påpasselig. Her la også gynekologen til at en baby er IKKE klar for å komme nå. Så spørs om du skulle tatt han med på en kontroll, så får han faktisk høre at det er en grunn til at du ikke er i jobb. For jeg tror bare at det er vanskelig å sette seg inn i noe man selv ikke har gått igjennom når det i tillegg ikke synes på en måte.

 

[ønskeråblimammatil4]

Ja sant det få noen andre til å si det. det er det at folk ikke tror at å gå gravid er noe vanskelig. For gubben ser jo mange på helsestudio som løfter vekter og knebøy med stang og alt som hører med og ja graviditet er ingen sykdom...jeg var godt trent jeg også før nr 3men kroppen min sier faktisk stopp i en graviditet og kan ikke jogge gå fort eller løfte noe mer enn min egen kroppsvekt akkurat nå. For dette er folk veldig flinke til å si detta har du valgt helt sjøl og ingen som ba deg bli gravid og du er bare gravid ikke syk... Så pluss en jobb som maser og et hjem som drukner og 3 barn som skal følges opp med alt så tar faktisk formen å streiker tilslutt. [emoji51].
Ikke det at mannen hjelper til her hjemme, men mye av huset blir på meg fordi jeg er hjemme og han er på trening før han er på jobb så da blir man jo sittende her da med gulv vask og støvsuging skifte på senger alt av tøy jeg skjønner bare ikke hva man skal gjøre..

 

[9910grl_86]

Samboeren min driter i hva som må gjøres her i huset.
Han er arbeidsledig og jeg sykemeldt, og han er den som ligger til langt ut på dag i sengen, sitter foran pcen, kanskje gjør noe han føler for.
Jeg står opp med sønnen vår, får han på skolen og dermed er jeg ferdig. To timer med sofasøvn etter det fordi energien min er brukt opp etter 1 time bare.
Har han med på samtlige kontroller, og jordmor har viftet litt med pekefingeren, at jeg trenger hvile og hjelp. Ble kanskje en smule bedre, men det varer ikke lenge. Nå er han på militærøvelse i 14 dager, så antar han er tilbake i gamle vaner når han er tilbake. For da er han så sliten, trøtt, ødelagt og bla bla bla.
Hjelper ikke at jeg tar hånd om sønnen vår, hunden hans på 65 kg og hus og hjem, nei nei nei. Han er første prioritet i sitt hode, det er sikkert.

 

[ønskeråblimammatil4]

Det er noe med menn å slippe litt lett unna føler jeg for når de gjør noe vanlig husarbeid eller lager middager så skal de ha skryt og klapp på skulderen mens når vi damer gjør det så er det bare himling med øya og sier ja sånn er det...
Det jeg syntes er noe merkelig når min mor sier ja han er jo på jobb.... Jeg har også 100%jobb i barnehage pluss tar Unga 3til 4kvelder alene. Så vi har 100%hver i jobb og mannen blir mere belønnet enn meg så jeg bare kjenner den likestillingen har jeg oppi halsen for det funker ikke

 

[ønskeråblimammatil4]

Og han mener jeg skal trene oppi det hele... Han følger Unga på skolen på morningen så drar han rett på sine egen trening der han er opp til parr timer og hjem å skifte og spise og drar på jobb mens jeg skal jobbe, komme hjem, lage middag, gjøre lekser. Kjøre på trening, rydde huset pluss legge barna... Og dusje dem det er det ikke ofte man hører han ber de om så sånt må jeg passe på det er sånne små ting gjennom hver dag som han ikke tenker over at man må..... Også mener han at jeg faktisk ikke gjør nok med barna og drar ikke nok på besøk til familien hans i helger pluss ikke gidder å trene

 

[endelig_vår_tur]

Innser jeg er veldig heldig. Her hjelper mannen meg med alt jeg trenger. Går tur med hunden, bærer ting for meg, hjelper med alt husarbeid. Lar meg hvile når jeg trenger det. Tar seg av jentungen.. etc

Er litt over 80% på svangerskapspenger pga utmattelse, bekkenløsning, stress, +++

 

[Wachita]

Her gjør som regel mannen det jeg spør om, hvis jeg er tålmodig og kan vente noen dager
Bortsett fra hundene, de tar han når jeg spør

Men jeg er også sykemeldt, og i starten hadde han vanskelig for å skjønne at jeg er hjemme av en grunn. Han vil jeg skal være med på mer enn jeg klarer, lengre turer etc. Så det er litt slitsom, jeg blir litt lei meg av å si at sorry jeg kan ikke, jeg er sliten, eller har vondt etc.

 

[Klar for å bli 2 barnsmamma :D <3]

Jeg skjønner hvor heldig jeg er! Her hjelper samboeren til med alt og jeg får ofte kjeft hvis han mener jeg har gjort for mye for han ser at jeg er sliten eller har vondt.. Jeg er 50% sykemeldt, hadde det ikke vært for at jeg har en jobb som kan tilrettelegge til de grader så hadde det vært mer enn 50%. Men er ofte samboeren min kommer å sier han syns jeg kanskje skal sykemelde meg mer! Men føler jeg trenger det sosiale og hjelper å få noe ut av dagene før permisjonen, gjør at ventingen blir litt kortere

 

[ønskeråblimammatil4]

Min mann skal straffe meg på en måte hvis jeg ikke orker eller syntes ting blir mye for det er jo jeg som vil ha barn ikke han.. Ja han har vært med på det å veit hvordan barn blir til, men hadde det vært opp til han så hadde han vel bare hatt seg sjøl og sitt å surre med. Har en litt sånn forskrudd tankegang om livet med enkelte ting syntes jeg. Han kan jobbe og være super flink med barn og andres, men å ha sine egne nei det gidder vi ikke. Litt lett å sitte å si sånn holder med en, men å stappe huset fullt med andre sine unger det skal vi. [emoji51]

 

[fridr]

Wow, skjønner at jeg har vært heldig. Mannen min handler, lager middag og gjør det som trengs, enda jeg ikke har vært i jobb siden oktober. Skal sies at vi har vaskehjelp og, men han rydder og støvsuger når det trengs. Vasker og henger opp klær gjør han og. Jeg rydder som oftest på kjøkkenet, men nå sliter jeg med å bøye meg til oppvaskmaskinen, så han tar mye av det og. Vi har heldigvis ikke barn fra før, og tror jammen det ikke blir fler... Høres forferdelig slitsomt ut. Men så har jo jeg en muskelsykdom i tillegg da, så blir en smule fortere sliten enn andre.

 

[Sira]

Min mann skal straffe meg på en måte hvis jeg ikke orker eller syntes ting blir mye for det er jo jeg som vil ha barn ikke han.. Ja han har vært med på det å veit hvordan barn blir til, men hadde det vært opp til han så hadde han vel bare hatt seg sjøl og sitt å surre med. Har en litt sånn forskrudd tankegang om livet med enkelte ting syntes jeg. Han kan jobbe og være super flink med barn og andres, men å ha sine egne nei det gidder vi ikke. Litt lett å sitte å si sånn holder med en, men å stappe huset fullt med andre sine unger det skal vi. [emoji51]

Ville han ikke ha barn i det hele tatt?

 

[ønskeråblimammatil4]

Han vil jo det egentlig, og er egentlig utrolig flink med barn, men det er bare alt som hører med som skal ordnes og gjøres på en litt ordentlig måte. Typisk mann. Men kommer lissom litt sånn lett på at det er jo jeg som velger å gå gravid hvis du skjønner ikke han som har mast om det.

 

[ønskeråblimammatil4]

Bare litt vanskelig å holde orden i litt trangt hus med 5personer for lar man ting flyte og venter for lenge med å rydde så går det jo på nervene. Klarer ikke å ha ting flytende rundt. Han er avslappa og tror ting ryddes av seg sjøl egentlig det som gjør meg litt sprøøø når formen ikke takler å rydde etter alle.
Og i tillegg ber meg bake kake, og bake er noe jeg absolutt ikke liker da bobbler humøret litt over.

 

[Strikkefrue]

Jeg føler veldig med dere som har partnere som ikke viser forståelse!Jeg ser som flere andre her at jeg er heldig. Nå kan det kanskje skyldes at mannen er vant til at jeg ikke fungerer så godt i hverdagen etter at jeg brakk ryggen. Han er vant til at jeg har mye vondt, og er innforstått med at jeg må dele opp alt av aktiviteter i små porsjoner.

Han må riktignok ofte mases på når det kommer til en del husarbeid, men han gjør mye hjemme. Han lager middag, støvsuger, rydder kjøkken, vasker bad og handler.

Han har allikevel flere ganger ytret ønske om at jeg skal redusere min 45%stilling ytterligere slik at jeg kan fungere litt bedre hjemme. Jeg forstår han godt, men samtidig kjenner jeg at jeg har et behov for å være yrkesaktiv.

 

[Babytanker]

Min mann jobber mye og vi venter vår første.
Jeg jobber 100%, har begynnende bekkenløsning og sliter selv med å roe ned. Er jo så mye som må gjøres og jeg har ikke tid til å vente 0
Det har resultert i at mannen noen dager har tilpasset sin arbeidstid for å hjelpe meg med ting jeg ikke får lov og gjøre.
Også har pappa bidratt med litt fysisk arbeid..

Føler meg veldig heldig!

 

[Sira]

Han vil jo det egentlig, og er egentlig utrolig flink med barn, men det er bare alt som hører med som skal ordnes og gjøres på en litt ordentlig måte. Typisk mann. Men kommer lissom litt sånn lett på at det er jo jeg som velger å gå gravid hvis du skjønner ikke han som har mast om det.

Det er sikkert vanskelig å forstå ting man ikke gjennomgår selv. Har du forsøkt og sette deg ned og snakke med han, forsøke å forklare hvordan du har det på en måte som han kan relatere til? Kanskje ta han med til jordmor.

For graviditet er ingen sykdom, men jammen kan det føles veldig ut som det innimellom. Og når man går med vondter og ubehag over lengre tid så er det ikke rart man blir utslitt og at humøret ikke er på topp. Og hvis man da i tillegg føler at ingen der hjemme tar hensyn, da er det ikke rart man blir frustrert!

 

[FRK.HE]

Her var det faktisk mannen som sa at jeg måtte sykemeldes. Var skikkelig ute av det uten å merke det selv. Han er flink til å holde meg litt aktiv og enda flinkere til å stoppe meg om han ser at det kan bli for mye. Andre derimot.. "hva skal du i morgen? du har jo fri nå." Eller "deilig å kunne slappe av da. Gå på cafe og bare kose seg".
Jeg sover ikke. Og har endel smerter, så nei- "slapper ikke av" hjemme dag og ut dag inn. Hadde ikke hatt sjans til å orke noe cafe hvertfall. Pluss tankene psykisk når det er første gang i mitt liv jeg ikke er på jobb/bidrar. Hater å være avhengig av andre til å gjøre ting, men som samboeren sier så må jeg tenke på baby og min helse, skal jo tross alt være tilstede også når baby er ute.