Brev til gravide optimistiske meg i 2014. Synd jeg ikke kan sende det tilbake i tid...:
«Kjære deg.
Å føde kommer til å gjøre mye mye mer vondt enn du kan forestille deg i ditt verste mareritt. Til tross for 40 timer med enorme smerter fra vannet går til babyen din blir født er det ingenting de kan gjøre for å dempe smertene dine. De kommer til å sette epiduralen feil. Du kommer til å ha så vondt at du vil dø, at du trygler dem om å skjære opp magen din. At du er helt utslitt og ikke husker den første dagen med babyen din. At du blir alvorlig traumatisert og får en fødselsdepresjon.
Kjære deg... når du endelig begynner å komme deg etter fødselen og den søte babyen din er 2 uker kommer hun til å begynne å hylskrike 20 timer i døgnet og ingenting dere prøver kommer til å hjelpe. Det kommer ikke til å gå over ved 3 eller 4 måneder. Mangelen på søvn er forferdelig for deg og mannen din. Han får alvorlig b-vitaminmangel. Dere blir begge deprimerte og har det forferdelig, men får ingen hjelp, ingen avlastning.
Kjære deg, når du endelig får beskjed av en barnelege når babyen din er 5 mnd om å slutte å amme og gå over til spesial-morsmelkerstatning slutter babyen din å skrike samme dag!! Du tar deg i å tenke hvorfor, å hvorfor visste jeg ikke dette før?! Så kjære deg, ikke hør for mye på ammepolitiet, ikke spør ammehjelpen om råd, ikke dra til ammepoliklinikken igjen og igjen. SLUTT å amme om babyen din skriker og skriker og dere har prøvd alt annet (minifom, manuellterapeut, vibrerende huske, probiotika osv osv.) Slutt å amme med god samvittighet kjære deg! Selv om samfunnet rundt deg forteller deg hvor forferdelig mor du er som bare fullammet til babyen din var 5 måneder.
Kjære deg, ikke hør for mye på hva andre mødre sier og hva folk i forum sier. Stol på magefølelsen og gjør det som er riktig for din baby og din familie.
Og kjære deg, jeg vet dere er bombesikre på at dere ikke skal ha flere barn, forståelig nok etter en forferdelig graviditet, fødsel og 5 måneder kolikk, og dere gir bort eller selger alle babyklærne og babyutstyret.
Men kjære deg, det blir bedre!
Den nydelige babyen din er nettopp det, så nydelig og søt og morsom og herlig og god. Og dere er så glad i henne. Så glad i henne, at dere tenker at det var verdt alt sammen. Så glad i henne, at når hun er to og et halvt bestemmer dere dere for å lage en til baby. Du hadde ALDRI trodd på det i 2015, I know. Men kjære deg, det er sant og det er mulig. Og denne gangen tar det faktisk ikke to år å bli gravid, det blir klaff på første forsøk!
Kjære deg, å få barn er så mye mer traumatisk og slitsomt enn du hadde forestilt deg. Fødselen og kolikken er nok hardere enn å være i militæret. Men det er så verdt det! Du kunne ikke sett for deg å være uten den rampete søte morsomme treåringen din som vekker det før kl 6 hver dag. Selv om det er godt med alenetid bruker du ofte alenetida på å tenke på henne, se på bilder, og du gleder deg alltid til å hente henne i barnehagen.
Du får de beste klemmene, og blir en bleieskifteekspert. Du blir også veldig flink til å vite hva slags knusbare og veltbare ting som er i rekkevidde. Du får rett og slett mange nye skills.
Kjære deg, det er så mye du ikke vet, så mye du ikke kan vite, så mye du må erfare og lære. Og det er hardt å lære. Men det er lys i enden av tunnelen. Og ikke minst, masse masse kjærlighet. Dette klarer du
Lykke til!»