Jeg har tenkt ofte på akkurat dette, og har tenkt å skrive ned ett "testamente" på hva jeg ønsker. Grunnen til at jeg har tenkt mye på dette er fordi jeg ikke er sammen med barnefaren. Jeg møtte min nåværende samboer da datra mi bare var 1 år, og nå nærmer hun seg 7. Så for hun har alltid samboeren min vært mer en pappa for hun enn den virkelige pappaen. Hun er hos barnefar annenhver helg men hun trives ikke der, og gråter og gruer seg hver gang hun skal dit. En natt godtar hun, men som regel må hun være der to siden barnefar står på sitt ang hva han har krav på av samvær. men mer enn 2 netter er uaktuelt for hun.
Så da tenker jeg; Hva om jeg skulle falle bort, da er det logiske at hun må flytte dit. hvordan livskvalitet får hun da, når hun blir tvunget til å bo der hun ikke har lyst til å være annenhver helg engang?!
Mitt ønske hvis jeg faller bort er at hun skal få bli boende i det som er hjemmet hennes sammen med stefaren sin og lillesøstra som vi venter til våren. Hun vet ikke om ett liv uten han. Om hun itillegg skal bli dratt bort fra det trygge hjemmet sitt hvor hun stortrives rett etter mamman sin bortgang blir for mye for hun. Da har hun ikke bare mistet mamman sin, men hjemmet sitt og stefaren sin også som bestandig har vært i livet hennes. Da mister hun alle de trygge rammene vi har bygget opp for hun.
Nå begynner hun å bli så stor så jeg håper at "rettsvesenet" legger stor vekt på hennes ønsker ang bosted og samvær. Jeg føler jeg ikke kan dø for da må hun sannsynligvis flytte til ett sted hun ikke trives. Samboeren min er også redd for at noe skal skje med meg for da sitter han igjen og kanskje må gi slipp på stedatra si, og "tvinge" hun til å bo hos den virkelige faren.
Datra mi har heller ikke noe spesielt kontakt med familie på barnefar sin side, mens hun stortrives sammen med tanter, onkeler, besteforeldre, oldeforeldre osv på min side. Disse er jeg redd hun skal få minimalt kontakt med om hun blir nødt til å flytte til bf. Så jeg føler egentlig at hun vil miste alt det hun har nå om jeg skulle dø.
I "testamentet" mitt skal det stå at jeg ønsker datra mi skal bli boende hos sin stefar på grunnlag av det jeg har skrevet i dette innlegget. Og om både jeg og stefaren faller bort ønsker jeg hun og lillesøsteren skal bo hos sin mormor eller tante. Siden de får forskjellige fedre er sjansen stor for at de blir splittet, og det er noe jeg absolutt ikke vil. Det er traumatisk å miste sine to nærmeste, om man ikke skal miste sin søster også.
Jeg håper jeg kan leve til barna blir voksne så dette aldri blir en realitet!
Men ved å ha skrevet ett testamente har jeg ihvertfall gjort det jeg kan for at barna mine skal ha det godt selv etter min bortgang.
