Etter å ha lest denne tråden føler jeg meg utrolig heldig+som et romvesen. Jeg er "den nye" i familien. Sambo og eksen har en sønn sammen på nå 13 år. Eksen og sambo gjorde det slutt sommeren/høsten 2014. Hun ble sammen med sin kommende ektemann ganske fort. De to har tilsammen 5barn (hun har 1 fra før, han 3 fra før og i september 2015 fikk de en felles datter). Vi voksne er som to vennepar, og jeg snakker med/møter sambos eks opptil flere ganger i uken.. Hun er hjemme i mammaperm, jeg er hjemmeværende nettstudent. Så vi drar ofte på trilleturer sammen, hvor hun lufter hunden vår og jeg triller vogna med datteren hennes. Jeg sitter barnevakt for lille dersom noe skal skje som hun ikke bør være med på.
Vi feiret 12 og 13 årsdagen til min stesønn sammen, min kjære og meg ble invitert i barndåpen og hjalp til med pynting/servering. Vi feiret nyttårsaften sammen, vi var på ferie sammen i fjor, vi inviterer hverandre på middag osv osv osv.. Og jeg er utrolig takknemlig for at vi har det slik!
Jeg skjønner at noen kan heve på brynene over vår situasjon, men for oss er dette den ultimate løsningen

Mine foreldre H A T E R hverandre dypt, og har ikke klart å treffe hverandre siden konfirmasjonen min for 10år siden.. Så at vi har et venneforhold til moren og stefaren til Jr er noe jeg synes er fantastisk
Nå gleder jeg meg bare til å dra i bryllup, og hjelpe til med oppsett av hår til bruden og stedatteren hennes til høsten