Hva med eks-svogeren/-svigerinnen?

Jeg hadde ingenting i mot min samboers eks og at hun fortsatt ble invitert i selskaper osv, men vondt å være "den nye" som blir satt til siden. Derfor mener jeg det bør være rom for begge, særlig om barn er inkludert.
Forøvrig blir det feil å skulle velge mellom to personer på den måten du blir bedt om. Har du pratet ut med søsteren din om det? 20 år er lang tid, og har man omgått mye, er det jo klart det er sterke vennskaps/familiebånd der. En skilsmisse berører så mange fler enn bare de to som skilles, dessverre! Søsteren din kan jo uansett ikke bestemme hvem vennene dine er.
Nei, jeg har ikke pratet med henne enda. Jeg fikk en melding om at hun ikke kom i bursdagen min fordi jeg hadde bedt eksen hennes. Og nå har jeg fått beskjed fra de andre i familien at det er sånn det er, at vi må velge, og mamma har gitt meg streng beskjed om å velge kjøtt og blod. Jeg er enig i at jeg må velge søsteren min hvis jeg må velge, men jeg er ikke enig i at jeg blir tvunget til å velge. Nå er også mannen min svært nære venner med eks-svogeren min og har gitt klar beskjed om at han ikke kommer til å velge han bort. Dette er første gang jeg opplever skilsmisse i nære relasjoner (er nok heldig der), så det er rart og vondt hele greia. Må vel ta en prat med søsteren min etterhvert...
 
Etter å ha lest denne tråden føler jeg meg utrolig heldig+som et romvesen. Jeg er "den nye" i familien. Sambo og eksen har en sønn sammen på nå 13 år. Eksen og sambo gjorde det slutt sommeren/høsten 2014. Hun ble sammen med sin kommende ektemann ganske fort. De to har tilsammen 5barn (hun har 1 fra før, han 3 fra før og i september 2015 fikk de en felles datter). Vi voksne er som to vennepar, og jeg snakker med/møter sambos eks opptil flere ganger i uken.. Hun er hjemme i mammaperm, jeg er hjemmeværende nettstudent. Så vi drar ofte på trilleturer sammen, hvor hun lufter hunden vår og jeg triller vogna med datteren hennes. Jeg sitter barnevakt for lille dersom noe skal skje som hun ikke bør være med på.

Vi feiret 12 og 13 årsdagen til min stesønn sammen, min kjære og meg ble invitert i barndåpen og hjalp til med pynting/servering. Vi feiret nyttårsaften sammen, vi var på ferie sammen i fjor, vi inviterer hverandre på middag osv osv osv.. Og jeg er utrolig takknemlig for at vi har det slik!

Jeg skjønner at noen kan heve på brynene over vår situasjon, men for oss er dette den ultimate løsningen:) Mine foreldre H A T E R hverandre dypt, og har ikke klart å treffe hverandre siden konfirmasjonen min for 10år siden.. Så at vi har et venneforhold til moren og stefaren til Jr er noe jeg synes er fantastisk :)

Nå gleder jeg meg bare til å dra i bryllup, og hjelpe til med oppsett av hår til bruden og stedatteren hennes til høsten:)
 
Etter å ha lest denne tråden føler jeg meg utrolig heldig+som et romvesen. Jeg er "den nye" i familien. Sambo og eksen har en sønn sammen på nå 13 år. Eksen og sambo gjorde det slutt sommeren/høsten 2014. Hun ble sammen med sin kommende ektemann ganske fort. De to har tilsammen 5barn (hun har 1 fra før, han 3 fra før og i september 2015 fikk de en felles datter). Vi voksne er som to vennepar, og jeg snakker med/møter sambos eks opptil flere ganger i uken.. Hun er hjemme i mammaperm, jeg er hjemmeværende nettstudent. Så vi drar ofte på trilleturer sammen, hvor hun lufter hunden vår og jeg triller vogna med datteren hennes. Jeg sitter barnevakt for lille dersom noe skal skje som hun ikke bør være med på.

Vi feiret 12 og 13 årsdagen til min stesønn sammen, min kjære og meg ble invitert i barndåpen og hjalp til med pynting/servering. Vi feiret nyttårsaften sammen, vi var på ferie sammen i fjor, vi inviterer hverandre på middag osv osv osv.. Og jeg er utrolig takknemlig for at vi har det slik!

Jeg skjønner at noen kan heve på brynene over vår situasjon, men for oss er dette den ultimate løsningen:) Mine foreldre H A T E R hverandre dypt, og har ikke klart å treffe hverandre siden konfirmasjonen min for 10år siden.. Så at vi har et venneforhold til moren og stefaren til Jr er noe jeg synes er fantastisk :)

Nå gleder jeg meg bare til å dra i bryllup, og hjelpe til med oppsett av hår til bruden og stedatteren hennes til høsten:)

Så fantastisk!! Tenk så bra barna har det av at foreldre kan omgås slik!! :)
 
Skjønner jo den tankegangen. Syns likevel det er kjipt når han må kjøre barna sine hit fordi de skal feire bursdagen til hans onkelbarn (for det er det), og så kan han ikke komme inn engang... Det var ikke han som valgte å skille seg, og han har ikke sin familie her. Vi har vært familien hans i tjue år...
Ja, det er litt dårlig, syns jeg. Her er det ikke slik at vi nekter folk å stikke hodet inn, altså. Men hvis man regner med stesøsken, så har jeg og mannen totalt 14 søsken (ja, vet). Alle disse har partnere, altså bare dem blir 28 stk. Skulle vi ha invitert alle eksene her også til bursdagsfeiringer, så hadde det blitt over 50 stk bare der. :O sier seg selv at det ikke går. Og man må sette grense et sted. Er flere av dem som har kommet innom i dagene rundt eldstes bursdag, med en liten ting og fått noe kake/kjeks. Eldste har vært kjempehappy, og vi får alle en koselig ettermiddag. :) men de blir altså ikke invitert i familieselskap. Kan være det hadde vært annerledes om familien var mindre.
 
Så fantastisk!! Tenk så bra barna har det av at foreldre kan omgås slik!! :)
Ja, og det er barna som er det viktigste her:) Selv om jeg synes det er temmelig kult at vi har det slik for vår del også;)
 
Etter å ha lest denne tråden føler jeg meg utrolig heldig+som et romvesen. Jeg er "den nye" i familien. Sambo og eksen har en sønn sammen på nå 13 år. Eksen og sambo gjorde det slutt sommeren/høsten 2014. Hun ble sammen med sin kommende ektemann ganske fort. De to har tilsammen 5barn (hun har 1 fra før, han 3 fra før og i september 2015 fikk de en felles datter). Vi voksne er som to vennepar, og jeg snakker med/møter sambos eks opptil flere ganger i uken.. Hun er hjemme i mammaperm, jeg er hjemmeværende nettstudent. Så vi drar ofte på trilleturer sammen, hvor hun lufter hunden vår og jeg triller vogna med datteren hennes. Jeg sitter barnevakt for lille dersom noe skal skje som hun ikke bør være med på.

Vi feiret 12 og 13 årsdagen til min stesønn sammen, min kjære og meg ble invitert i barndåpen og hjalp til med pynting/servering. Vi feiret nyttårsaften sammen, vi var på ferie sammen i fjor, vi inviterer hverandre på middag osv osv osv.. Og jeg er utrolig takknemlig for at vi har det slik!

Jeg skjønner at noen kan heve på brynene over vår situasjon, men for oss er dette den ultimate løsningen:) Mine foreldre H A T E R hverandre dypt, og har ikke klart å treffe hverandre siden konfirmasjonen min for 10år siden.. Så at vi har et venneforhold til moren og stefaren til Jr er noe jeg synes er fantastisk :)

Nå gleder jeg meg bare til å dra i bryllup, og hjelpe til med oppsett av hår til bruden og stedatteren hennes til høsten:)
Såutrolig bra!
Jeg blir så glad når jeg hører sånt
 
Ja, og det er barna som er det viktigste her:) Selv om jeg synes det er temmelig kult at vi har det slik for vår del også;)

Jeg tenker som en mor her at hadde jeg fått lov til å bli godt kjent med den nye "stemoren" til mine barn så hadde det vært mye lettere å overlate barna mine til henne også:)
Jeg synes det er stort av både deg og mor å få til ett slikt forhold, alle skulle fått til noe lignende. Tenk så mye lettere det blir for barna som ikke har foreldre som bor sammen:D
Jeg blir som kengu oppriktig glad når jeg hører slik :)
 
Jeg tenker som en mor her at hadde jeg fått lov til å bli godt kjent med den nye "stemoren" til mine barn så hadde det vært mye lettere å overlate barna mine til henne også:)
Jeg synes det er stort av både deg og mor å få til ett slikt forhold, alle skulle fått til noe lignende. Tenk så mye lettere det blir for barna som ikke har foreldre som bor sammen:D
Jeg blir som kengu oppriktig glad når jeg hører slik :)

Så godt å høre:) Jeg synes selv det er veldig godt at vi har det slik.. Er jo stikk motsatt av hva jeg har vokst opp med selv.. Og det aller beste er vel hvor naturlig det hele føles for oss alle involverte. Og den dagen sambo og meg får barn selv, så føles det veldig greit ut at de kan passe vårt fremtidige barn også.. :)
 
Etter å ha lest denne tråden føler jeg meg utrolig heldig+som et romvesen. Jeg er "den nye" i familien. Sambo og eksen har en sønn sammen på nå 13 år. Eksen og sambo gjorde det slutt sommeren/høsten 2014. Hun ble sammen med sin kommende ektemann ganske fort. De to har tilsammen 5barn (hun har 1 fra før, han 3 fra før og i september 2015 fikk de en felles datter). Vi voksne er som to vennepar, og jeg snakker med/møter sambos eks opptil flere ganger i uken.. Hun er hjemme i mammaperm, jeg er hjemmeværende nettstudent. Så vi drar ofte på trilleturer sammen, hvor hun lufter hunden vår og jeg triller vogna med datteren hennes. Jeg sitter barnevakt for lille dersom noe skal skje som hun ikke bør være med på.

Vi feiret 12 og 13 årsdagen til min stesønn sammen, min kjære og meg ble invitert i barndåpen og hjalp til med pynting/servering. Vi feiret nyttårsaften sammen, vi var på ferie sammen i fjor, vi inviterer hverandre på middag osv osv osv.. Og jeg er utrolig takknemlig for at vi har det slik!

Jeg skjønner at noen kan heve på brynene over vår situasjon, men for oss er dette den ultimate løsningen:) Mine foreldre H A T E R hverandre dypt, og har ikke klart å treffe hverandre siden konfirmasjonen min for 10år siden.. Så at vi har et venneforhold til moren og stefaren til Jr er noe jeg synes er fantastisk :)

Nå gleder jeg meg bare til å dra i bryllup, og hjelpe til med oppsett av hår til bruden og stedatteren hennes til høsten:)
Så fantastisk!!! :D Skulle ønske alle kunne ta det sånn!
 
Ja, det er litt dårlig, syns jeg. Her er det ikke slik at vi nekter folk å stikke hodet inn, altså. Men hvis man regner med stesøsken, så har jeg og mannen totalt 14 søsken (ja, vet). Alle disse har partnere, altså bare dem blir 28 stk. Skulle vi ha invitert alle eksene her også til bursdagsfeiringer, så hadde det blitt over 50 stk bare der. :O sier seg selv at det ikke går. Og man må sette grense et sted. Er flere av dem som har kommet innom i dagene rundt eldstes bursdag, med en liten ting og fått noe kake/kjeks. Eldste har vært kjempehappy, og vi får alle en koselig ettermiddag. :) men de blir altså ikke invitert i familieselskap. Kan være det hadde vært annerledes om familien var mindre.
Ja, den ser jeg. Blir fort litt trangt i sofaen da. :)
 
Så fantastisk!!! :D Skulle ønske alle kunne ta det sånn!

Det hadde virkelig vært noe for alle barna som opplever foreldrenes samlivsbrudd som tøft.. Det har iallefall hjulpet ungene involvert her at vi går så godt overens:)
 
Å det synes jeg hvertfaøl er rart
Om konfirmanten vil ha han der så bør han bli invitert

Enig

Jeg inviterte to fraskilte tanter i min konfirmasjon, det var 12 og 3 år etter bruddene. Jeg har hatt god kontakt med dem begge både før og etter konfirmasjonen og er glad jeg fikk invitere dem.
 
Mine søster har nettopp fått seg kjæreste og min bror har ikke (aldri hatt som vi vet om heller :-P ), og min manns søsken er godt gift alle tre, så hos oss er ikke det en problemstilling :-)

Mine foreldre, derimot, er skilt, og pappa blir fremdeles invitert til konfirmasjoner o.l. til mine søskenbarn (på mamma sin side). Han har fremdeles kontakt med både mormor og morfar og mine to tanters m/familie på mammas side :-) Er jo han som er mine søskenbarns onkel, dvs. det er pappa de er oppvokst med som onkel :-)
 
Jeg prater med dem når jeg møter dem, det er alltid trivelig å treffes, men jeg ville aldri bedt dem hjem til meg. De kommer ikke i bursdagsselskap til mine barn eller andre sammenkomster hos oss. Jeg ville syntes det var rart, og også feil mot våre søsken, om vi ba eksene deres. Eks-svogeren min, som har barn med min søster, møter vi selvfølgelig i alle selskap for barnet deres. I alle selskap for mine barn derimot, så kommer søsteren min med sin nye mann.
 
Back
Topp