Hva med eks-svogeren/-svigerinnen?

Jeg tenker at om det er barn med i bildet så må voksne huske å være voksne. Tenk så sårt for et barn at mamma/pappa plutselig ikke er velkommen mer?? Så ja, en må gjerne trekke seg litt tilbake, men om en velger å bli sammen med noen som har barn fra før så må en gjerne tåle litt bagasje (innen rimelighetens grenser såklart):)
Men om det ikke er barn med i bildet syns jeg nesten det er vanskeligere.. Hvem skal måtte ta hensyn til hvem da?
 
Ser den. Jeg sliter litt med å inkludere søsteren min sin nye kjæreste, ikke fordi jeg ikke liker han, men fordi det betyr at jeg må ekskludere eksmannen hennes. De var gift i 20 år og har tre barn sammen, og jeg har alltid hatt et veldig godt forhold til han. Han er onkelen til barna mine og vil alltid være velkommen hit til meg. Nå har jeg fått beskjed om at jeg må velge, nettopp på grunn av det du skriver her, hennes nye kjæreste føler at han ikke kommer inn i familien fordi eksen fortsatt er der. Skjønner jo det, men skal jeg kutte ut noen som har vært i livet mitt, stilt opp for meg og vært en av mine nærmeste i tjue år bare fordi søsteren min ikke vil være gift med han lenger? Syns det er så vanskelig....

Det hadde jeg aldri finni meg i, man trenger ikke å ha besøk av de samtidig men ingen bestemmer hvem jeg er venner med.
 
Her er det mange faktorer å ta hensyn til.

Hvordan forhold jeg hadde til svigerinna/svogeren før de ble sammen med min bror/søster. Har de noen barn sammen? Hvordan/hvorfor ble det slutt? Hvordan er forholdet mellom x-svigerinna/svogeren og broren/søstren min i ettertid? Hvor lenge var de sammen? Hvor lenge siden er det? Osv

Når det er barn i bildet, vil det jo helt naturlig bli en del kontakt, sånn på vegne av barnet/barna. Er det ikke barn i bildet syns jeg det er/hadde vært rart å skulle holdt kontakten (hilser selvsagt på og prater når man ses, men ikke noe utover det). Men om man igjen var nære venner før de ble et par ville det jo vært mer naturlig å holde kontakten videre. Men så kommer jo dette med bruddet og parets forhold til hverandre i ettertid inn. Jeg hadde nok selv blitt litt skuffet om søsknene mine holdt kontakten med en x av meg som hadde behandlet meg skikkelig dårlig.
Jeg hadde nok også syntes det hadde vært litt ekkelt/rart om min svigersøster hadde x-en til mannen min på jentekveld eller inviterte henne i selskap der vi/jeg var. Men igjen, det kommer helt ann på omstendighetene.

Jeg har ingen kontakt med mine x-svigere/svigerinner. Annet enn at vi snakker når vi treffes og ses i familiesammenkomster der det er naturlig at de er (de som har barn med noen av søskenen mine). De som ikke er tilknyttet til familien gjennom felles barn hilser jeg på når vi treffes og ikke stort mer. Men nå har jeg aldri fått er veldig nært forhold til noen av disse mens de var i familien og heller ikke hatt noen kjennskap til de før de kom i familien vår, så det er bare blitt slik helt av seg selv.
 
Last edited:
Jeg ble aldri "kastet ut" av familien når jeg gjorde det slutt med min eks. Søsteren hans er en av mine beste venninner, og min nye samboer og jeg har ved flere anledninger gått turer med og vært på besøk hos eksens foreldre... Dette syns mini er veldig fint, da får han oftere vært sammen med tante, onkler og farmor og farfar.

Eksen likte det ikke, og raste voldsomt for å få en slutt på det, men ingen i familien hans godtok det. Han prøvde å true dem med slike valg, men de nektet å velge. Det toppet seg for han da jeg dro på fest med søstren hans og den nye kjæresten hans :p
Etter det tror jeg han har gitt opp, har ikke hørt mer klaging det siste året.:D
 
Ser den. Jeg sliter litt med å inkludere søsteren min sin nye kjæreste, ikke fordi jeg ikke liker han, men fordi det betyr at jeg må ekskludere eksmannen hennes. De var gift i 20 år og har tre barn sammen, og jeg har alltid hatt et veldig godt forhold til han. Han er onkelen til barna mine og vil alltid være velkommen hit til meg. Nå har jeg fått beskjed om at jeg må velge, nettopp på grunn av det du skriver her, hennes nye kjæreste føler at han ikke kommer inn i familien fordi eksen fortsatt er der. Skjønner jo det, men skal jeg kutte ut noen som har vært i livet mitt, stilt opp for meg og vært en av mine nærmeste i tjue år bare fordi søsteren min ikke vil være gift med han lenger? Syns det er så vanskelig....
Det hadde jeg faktisk ikke godtatt.
Man kan ikke kreve at folk skal velge
 
Men slutter man bare å inkludere noen som man har vært glad i og i familie med i tjue år?
Ja, med mindre søsknene mine ønsker å fortsette å inkludere dem. Når man går fra hverandre, så går man også fra familien, på en måte. På samme måte som når man gifter seg, så tar man familien med på kjøpet og. Slik er det iallefall her, og har aldri hørt om at noen har det annerledes (annet enn her på forumet).
Betyr jo ikke at man aldri kan treffe hverandre igjen, men man er per definisjon ikke familie lenger, og blir derfor ikke invitert i familieselskap. Mye lettere å inkludere nye partnere på det viset og. :)
 
Ja, med mindre søsknene mine ønsker å fortsette å inkludere dem. Når man går fra hverandre, så går man også fra familien, på en måte. På samme måte som når man gifter seg, så tar man familien med på kjøpet og. Slik er det iallefall her, og har aldri hørt om at noen har det annerledes (annet enn her på forumet).
Betyr jo ikke at man aldri kan treffe hverandre igjen, men man er per definisjon ikke familie lenger, og blir derfor ikke invitert i familieselskap. Mye lettere å inkludere nye partnere på det viset og. :)

Man vil jo alltid være familie om man har satt barn til verden, min mann vil alltid være far til mine barn som igjen er nieser og nevøer til mine søsken.
Må barna da feire sin bursdag to ganger for de voksene ikke kan være siviliserte personer? Hva med konfirmasjon?
Å være en eks med barn og være en eks uten barn er to helt forskjellige ting synes jeg. Har man barn sammen vil man alltid være familie :)
 
Man vil jo alltid være familie om man har satt barn til verden, min mann vil alltid være far til mine barn som igjen er nieser og nevøer til mine søsken.
Må barna da feire sin bursdag to ganger for de voksene ikke kan være siviliserte personer? Hva med konfirmasjon?
Å være en eks med barn og være en eks uten barn er to helt forskjellige ting synes jeg. Har man barn sammen vil man alltid være familie :)
Ja, men i de tilfellene har da søsknene mine som regel ville hatt dem med og. :)
Nå snakket jeg i hovedsak om ekser på generell basis, der det ikke er barn med i bildet.
Men jeg har en ekssvoger som er far til min niese. Han var ikke snill mot søstra mi, og blir heller ikke invitert på noenting fra oss andre i familien. Men han er der når søstra mi avholder selskap for datteren.

Ikke snakk om at man ikke kan være siviliserte eller måtte ha to bursdagsfeiringer. Feks broren min bytter samboer årlig, vi avholder ikke et eget bursdagsselskap der de kan komme. Snakker selvsagt med dem når vi treffer dem, men ikke mer enn det. Familieselskap er for oss i hovedsak for familien, altså "blodsfamilie" og deres partnere og evt "bonusbarn". Selvsagt er eksene der dersom de selv er foreldre til barna, men med mindre noe annet er ønsket, så blir de ikke invitert til den utvidede familiens selskaper. Rett og slett fordi vi har hatt noen tilfeller med kompliserte brudd, og flere har giftet seg på nytt både en og to ganger (:rolleyes:), så hadde blitt litt mye om alt av ekser og skulle blitt invitert. (Nå har jeg seks søsken + 3 stesøsken, vel og merke.)

Inviterer dere rubbel og bit? Eller kun dersom de har fått barn? Eller kun dersom de var gift? Hvor setter dere en evt grense?
 
Man vil jo alltid være familie om man har satt barn til verden, min mann vil alltid være far til mine barn som igjen er nieser og nevøer til mine søsken.
Må barna da feire sin bursdag to ganger for de voksene ikke kan være siviliserte personer? Hva med konfirmasjon?
Å være en eks med barn og være en eks uten barn er to helt forskjellige ting synes jeg. Har man barn sammen vil man alltid være familie :)
Så utrolig enig med deg.!
 
Min søster har barn med xen og har ny kjæreste som hun skal ha barn med nå. Alle sammen er sammen på bursdagen til nevøen min, så vi sees en gang i året med hans foreldre og søsken osv. Veldig koselig :) Ellers så har han kommet på bursdagsbesøk til min sønn med gutten deres noen ganger hvis det er i en pappahelg.
 
Jeg ville nok gått ut fra hva mine søsken ønsket og respektert det.
Det er større belastning for dem enn for meg at de skilles, så jeg trenger ikke bidra til mer stress...
Det er et godt poeng...
 
Det hadde jeg faktisk ikke godtatt.
Man kan ikke kreve at folk skal velge
Det syns ikke jeg heller, men tydeligvis kan man det. Og så er det litt sånn at hvis jeg ikke velger, så har jeg valgt svogeren min, hvis du skjønner...
 
Ja, med mindre søsknene mine ønsker å fortsette å inkludere dem. Når man går fra hverandre, så går man også fra familien, på en måte. På samme måte som når man gifter seg, så tar man familien med på kjøpet og. Slik er det iallefall her, og har aldri hørt om at noen har det annerledes (annet enn her på forumet).
Betyr jo ikke at man aldri kan treffe hverandre igjen, men man er per definisjon ikke familie lenger, og blir derfor ikke invitert i familieselskap. Mye lettere å inkludere nye partnere på det viset og. :)
Skjønner jo den tankegangen. Syns likevel det er kjipt når han må kjøre barna sine hit fordi de skal feire bursdagen til hans onkelbarn (for det er det), og så kan han ikke komme inn engang... Det var ikke han som valgte å skille seg, og han har ikke sin familie her. Vi har vært familien hans i tjue år...
 
Man vil jo alltid være familie om man har satt barn til verden, min mann vil alltid være far til mine barn som igjen er nieser og nevøer til mine søsken.
Må barna da feire sin bursdag to ganger for de voksene ikke kan være siviliserte personer? Hva med konfirmasjon?
Å være en eks med barn og være en eks uten barn er to helt forskjellige ting synes jeg. Har man barn sammen vil man alltid være familie :)
Enig! Nå er det konfirmasjon i familien om en måned, og han er ikke invitert. Konfirmanten syns det er rart og trist at onkelen hans ikke får komme.
 
Enig! Nå er det konfirmasjon i familien om en måned, og han er ikke invitert. Konfirmanten syns det er rart og trist at onkelen hans ikke får komme.

Så trist, barna skiller jo ikke på eks eller ikke :(
Man stopper ikke å være onkel etter 14 år, da er man en onkel eks eller ei!
 
Ja, men i de tilfellene har da søsknene mine som regel ville hatt dem med og. :)
Nå snakket jeg i hovedsak om ekser på generell basis, der det ikke er barn med i bildet.
Men jeg har en ekssvoger som er far til min niese. Han var ikke snill mot søstra mi, og blir heller ikke invitert på noenting fra oss andre i familien. Men han er der når søstra mi avholder selskap for datteren.

Ikke snakk om at man ikke kan være siviliserte eller måtte ha to bursdagsfeiringer. Feks broren min bytter samboer årlig, vi avholder ikke et eget bursdagsselskap der de kan komme. Snakker selvsagt med dem når vi treffer dem, men ikke mer enn det. Familieselskap er for oss i hovedsak for familien, altså "blodsfamilie" og deres partnere og evt "bonusbarn". Selvsagt er eksene der dersom de selv er foreldre til barna, men med mindre noe annet er ønsket, så blir de ikke invitert til den utvidede familiens selskaper. Rett og slett fordi vi har hatt noen tilfeller med kompliserte brudd, og flere har giftet seg på nytt både en og to ganger (:rolleyes:), så hadde blitt litt mye om alt av ekser og skulle blitt invitert. (Nå har jeg seks søsken + 3 stesøsken, vel og merke.)

Inviterer dere rubbel og bit? Eller kun dersom de har fått barn? Eller kun dersom de var gift? Hvor setter dere en evt grense?

Har en person vært onkel eller tante til mine barn i store deler av demmes liv, så vil de fortsatt være det når det er slutt også.
Hvordan skulle jeg fortalt at den onkelen du har hatt i 10 år er ikke din onkel lenger?
Hadde min søster byttet mann hver tredje år så ville de heller ikke fått denne kontakten og da ville de vært ute av bildet om de da ikke har satt barn til verden.
Har man barn sammen så får man bite tennene sammen, oppføre seg voksent å vise barna at vi klarer å omgås. Dette går utover barna, og det synes jeg blir feil:(
 
Ser den. Jeg sliter litt med å inkludere søsteren min sin nye kjæreste, ikke fordi jeg ikke liker han, men fordi det betyr at jeg må ekskludere eksmannen hennes. De var gift i 20 år og har tre barn sammen, og jeg har alltid hatt et veldig godt forhold til han. Han er onkelen til barna mine og vil alltid være velkommen hit til meg. Nå har jeg fått beskjed om at jeg må velge, nettopp på grunn av det du skriver her, hennes nye kjæreste føler at han ikke kommer inn i familien fordi eksen fortsatt er der. Skjønner jo det, men skal jeg kutte ut noen som har vært i livet mitt, stilt opp for meg og vært en av mine nærmeste i tjue år bare fordi søsteren min ikke vil være gift med han lenger? Syns det er så vanskelig....
Jeg hadde ingenting i mot min samboers eks og at hun fortsatt ble invitert i selskaper osv, men vondt å være "den nye" som blir satt til siden. Derfor mener jeg det bør være rom for begge, særlig om barn er inkludert.
Forøvrig blir det feil å skulle velge mellom to personer på den måten du blir bedt om. Har du pratet ut med søsteren din om det? 20 år er lang tid, og har man omgått mye, er det jo klart det er sterke vennskaps/familiebånd der. En skilsmisse berører så mange fler enn bare de to som skilles, dessverre! Søsteren din kan jo uansett ikke bestemme hvem vennene dine er.
 
Det syns ikke jeg heller, men tydeligvis kan man det. Og så er det litt sånn at hvis jeg ikke velger, så har jeg valgt svogeren min, hvis du skjønner...
Jeg skjønner godt hva du mener. Min eks ga sin søster det valget når jeg og mini ble invitert til bryllupet hennes, han var også invitert for seg selv. Han ville ikke ha meg der, og ba søstren av-invitere meg. Hun sa nei, og da ba han henne velge; han eller meg. Hun sa at det kom aldri til å skje, jeg var hennes gode venninne, familie, tante til barna hennes, og det var hennes bryllup.
I tillegg hadde aldri jeg gitt henne et dilemma. Hun ba broren skjerpe seg, for hun ville ha han også der, men han ble sur. Jeg var i bryllupet, han holdt seg hjemme.
Når han klarte å legge det bak seg har han innsett at han ikke kan gjøre noe med det, og tok opp kontakten med søstera si igjen.
 
Back
Topp