Hva kommer nå? ❤️ Gravid etter MA/BO

Gravid 13+3
(etter ultralyd 13+6??)


Før jeg starter, skal jeg nå beregne etter egen utregning eller bruke det som jordmor sa?

TOUL vel overstått! Jeg er så utrolig lettet! Jeg måtte gråte noen tårer da jeg fikk se den livlige lille, for jeg har vært så utrolig redd!

IMG_0867.jpeg


Først da vi satt igang og jordmor fant babyen, lå den helt stille. Jeg holdt pusten og tenkte bare «nei, nei, nei! Den er jo helt stille jo, hva skjer nå?!» Men så sa jordmoren «se her ja, og her ser dere hjertet som slår så fint». Jeg brøt ut forskrekket «Gjør det?!» og så begynte tårene å trille. Etter kort tid ville lille vise seg frem litt ekstra, så det ble myyyyye romsteringer, men heldigvis fikk jordmor tatt alle målene hun skulle ta. Så sier hun lekent «dette blir ikke et rolig hjem», og jeg er egentlig litt glad hvis det stemmer, for sønnen vår er skikkelig rolig og grei. Hadde vært litt morsomt å få oppleve en som klatrer i gardinene og hopper på bordet og griser med maten liksom.

Jordmor lette etter kjønn, men kunne ikke se noe som antyder hverken det ene eller det andre, så da må vi vente 6 uker til før vi får vite det. Men det aller viktigste er jo at lille ser ut til å være frisk og rask og alt er som det skal være :Heartred
 
Gravid 13+3
(etter ultralyd 13+6??)


Før jeg starter, skal jeg nå beregne etter egen utregning eller bruke det som jordmor sa?

TOUL vel overstått! Jeg er så utrolig lettet! Jeg måtte gråte noen tårer da jeg fikk se den livlige lille, for jeg har vært så utrolig redd!

Vis vedlegget 432816

Først da vi satt igang og jordmor fant babyen, lå den helt stille. Jeg holdt pusten og tenkte bare «nei, nei, nei! Den er jo helt stille jo, hva skjer nå?!» Men så sa jordmoren «se her ja, og her ser dere hjertet som slår så fint». Jeg brøt ut forskrekket «Gjør det?!» og så begynte tårene å trille. Etter kort tid ville lille vise seg frem litt ekstra, så det ble myyyyye romsteringer, men heldigvis fikk jordmor tatt alle målene hun skulle ta. Så sier hun lekent «dette blir ikke et rolig hjem», og jeg er egentlig litt glad hvis det stemmer, for sønnen vår er skikkelig rolig og grei. Hadde vært litt morsomt å få oppleve en som klatrer i gardinene og hopper på bordet og griser med maten liksom.

Jordmor lette etter kjønn, men kunne ikke se noe som antyder hverken det ene eller det andre, så da må vi vente 6 uker til før vi får vite det. Men det aller viktigste er jo at lille ser ut til å være frisk og rask og alt er som det skal være :Heartred
Så fint :Heartred
Pass på hva du ønsker deg, for jeg har en av hver :hilarious:
Jenta er rolig, gutten har vært fullstendig apekatt. Derfor har han smelt ut en fortann, brukket av et stykke av den andre fortanna, litt arr her og der, deriblant over øyet :bag::hilarious:
 
Så fint :Heartred
Pass på hva du ønsker deg, for jeg har en av hver :hilarious:
Jenta er rolig, gutten har vært fullstendig apekatt. Derfor har han smelt ut en fortann, brukket av et stykke av den andre fortanna, litt arr her og der, deriblant over øyet :bag::hilarious:
Ånei! :hilarious: Kjente jeg angret med en gang jeg skrev det:hilarious:
 
Gravid 13+3
(etter ultralyd 13+6??)


Før jeg starter, skal jeg nå beregne etter egen utregning eller bruke det som jordmor sa?

TOUL vel overstått! Jeg er så utrolig lettet! Jeg måtte gråte noen tårer da jeg fikk se den livlige lille, for jeg har vært så utrolig redd!

Vis vedlegget 432816

Først da vi satt igang og jordmor fant babyen, lå den helt stille. Jeg holdt pusten og tenkte bare «nei, nei, nei! Den er jo helt stille jo, hva skjer nå?!» Men så sa jordmoren «se her ja, og her ser dere hjertet som slår så fint». Jeg brøt ut forskrekket «Gjør det?!» og så begynte tårene å trille. Etter kort tid ville lille vise seg frem litt ekstra, så det ble myyyyye romsteringer, men heldigvis fikk jordmor tatt alle målene hun skulle ta. Så sier hun lekent «dette blir ikke et rolig hjem», og jeg er egentlig litt glad hvis det stemmer, for sønnen vår er skikkelig rolig og grei. Hadde vært litt morsomt å få oppleve en som klatrer i gardinene og hopper på bordet og griser med maten liksom.

Jordmor lette etter kjønn, men kunne ikke se noe som antyder hverken det ene eller det andre, så da må vi vente 6 uker til før vi får vite det. Men det aller viktigste er jo at lille ser ut til å være frisk og rask og alt er som det skal være :Heartred
Hipp hurra for vellykket ultralyd og en fiiiin liten sprellende tass inni magen :love017 :Heartred :joyful: første vår er også kjemperolig, får se hvordan denne neste blir :laughing002
 
Gravid 13+3
(etter ultralyd 13+6??)


Før jeg starter, skal jeg nå beregne etter egen utregning eller bruke det som jordmor sa?

TOUL vel overstått! Jeg er så utrolig lettet! Jeg måtte gråte noen tårer da jeg fikk se den livlige lille, for jeg har vært så utrolig redd!

Vis vedlegget 432816

Først da vi satt igang og jordmor fant babyen, lå den helt stille. Jeg holdt pusten og tenkte bare «nei, nei, nei! Den er jo helt stille jo, hva skjer nå?!» Men så sa jordmoren «se her ja, og her ser dere hjertet som slår så fint». Jeg brøt ut forskrekket «Gjør det?!» og så begynte tårene å trille. Etter kort tid ville lille vise seg frem litt ekstra, så det ble myyyyye romsteringer, men heldigvis fikk jordmor tatt alle målene hun skulle ta. Så sier hun lekent «dette blir ikke et rolig hjem», og jeg er egentlig litt glad hvis det stemmer, for sønnen vår er skikkelig rolig og grei. Hadde vært litt morsomt å få oppleve en som klatrer i gardinene og hopper på bordet og griser med maten liksom.

Jordmor lette etter kjønn, men kunne ikke se noe som antyder hverken det ene eller det andre, så da må vi vente 6 uker til før vi får vite det. Men det aller viktigste er jo at lille ser ut til å være frisk og rask og alt er som det skal være :Heartred
Har fulgt med i kulissene i det siste. Så godt å høre at alt så bra ut :Heartred

Når det gjelder urolige barn er første her veldig rolig. Irriterende rolig, faktisk:hilarious: lillesøster var derimot helt gal fra jeg kunne kjenne sparkene hennes, og jeg sa hele graviditeten at hun er blir helt annerledes! Nå er hun bare 6mnd, men hun er over alt. Snudde fra rygg til mage 2,5mnd, ålet før hun ble 5mnd… så vi har virkelig fått det denne gangen:hilarious:
 
Har fulgt med i kulissene i det siste. Så godt å høre at alt så bra ut :Heartred

Når det gjelder urolige barn er første her veldig rolig. Irriterende rolig, faktisk:hilarious: lillesøster var derimot helt gal fra jeg kunne kjenne sparkene hennes, og jeg sa hele graviditeten at hun er blir helt annerledes! Nå er hun bare 6mnd, men hun er over alt. Snudde fra rygg til mage 2,5mnd, ålet før hun ble 5mnd… så vi har virkelig fått det denne gangen:hilarious:
Oh no, det hørtes travelt ut!! :nailbiting:
 
Oh no, det hørtes travelt ut!! :nailbiting:
Det er supertravelt!! Kunne ønske hun var liten baby litt lenger :hilarious: men samtidig er hun supersosial og forguder storesøsteren sin. Utrolig moro å se at hun vil være med og gjøre det samme som henne.

Når man har en fra før er det litt enklere å henge med når utviklingen går raskere (synes jeg) :cool:
 
Gravid 15+1

Et lite livstegn etter gammelt. Jeg har det fint, rent fysisk. Sliten bare. Jobber 80%, har gjort det i to uker og fortsetter med det nå i mai. Da blir det noen ekstra fridager, så i praksis jobber jeg da mindre enn 80%, men kjenner at jeg trenger det. Har null overskudd og sovner på sofaen på kveldene igjen, bare litt senere enn tidligere i svangerskapet.

Jeg har begynt å bruke utregningen fra TOUL, det føles bedre siden det var det de målte baby til. Jeg kjente meg mye roligere rett etter ultralyden, men nå har søren meg bekymringene begynt å komme igjen. Magen er ikke like stor som den var på dette tidspunktet med storebror, jeg får kommentarer på at jeg ser tynn ut og om jeg får i meg nok mat, jeg kjenner ikke tydelige bevegelser enda. Med storebror kjente jeg bevegelse mellom uke 14-16 men også veldig svakt, samboer er flink å minne meg på det. Jeg hadde liksom likevel forventet å kunne kjenne det mer igjen denne gangen, men det gjør jeg ikke… Jeg har også begynt å sove dårligere, så det tapper nok også for krefter, men. Jeg gjør så godt jeg kan.

Jeg har også endelig kjøpt garn til to prosjekter til babyen, men av en eller annen grunn så klarer jeg ikke å motivere meg til å strikke det enda. Jeg har liksom en sperre. Jeg har gått gjennom klærne etter storebror, men ikke mer enn det. Kjøper ikke inn noe enda, strikker ikke noe enda.

Lurer på når jeg kommer til å virkelig tro på at dette går bra… :smiley-angelic001 :Heartred
 
Gravid 16+0

…og baby bump har virkelig begynt å bumpe!
Og jeg vet at jeg sikkert kommer til å bli lei av kommentarer og at andre vil ta på magen, men akkurat nå så nyyyter jeg alle blikkene mot magen og at andre sier at jeg har fått mage og at det er helt tydelig og synlig at dette faktisk er ekte! For helt ærlig, jeg tviler jo fortsatt selv.

Med morkaken foran denne gangen har jeg fortsatt ikke kjent tydelige bevegelser, kun små antydninger, og nå er absolutt alle symptomer borte, kun det at jeg blir fortere sliten som sitter igjen. Og at jeg glemmer ting overalt. (Noe som gjør at jeg kan ligge og ha mareritt om jobb hele natten for eksempel)…

Jeg har begynt å strikke en søt liten selebukse til babyen. Og skal begynne på hentesett når jeg har tid senere. Ellers koser jeg meg med å jobbe mens jeg kan og å være i aktivitet mens jeg kan. Det er deilig å faktisk kunne bevege kroppen denne gangen, jeg virkelig nyyyyter den gode formen nå når magen har begynt å vises :Heartred

4 uker til vi får se deg igjen, lille venn! Og jeg gleder meg helt vilt til å se om du er gutt eller jente også :Heartred
 
Gravid 17+0

Altså… hæ?! 17?! Serr??

Tid har blitt en merkelig greie, den går både sakte og raskt samtidig. Og jeg klarer ikke planlegge en eneste ting og lever dag for dag, rett og slett fordi hjernekapasiteten er på minimum. Men jeg er på jobb, fortsatt 80%, still going strong! Og jeg prøver å trene litt innimellom, kroppen er i grei form enn så lenge.
Men jeg kjenner på dårlig samvittighet overfor forumet. Jeg har rett og slett ikke overskudd eller kapasitet til å følge opp alle jeg ønsker her inne eller følge med på dagbøker eller skravletråder eller noe. Jeg vet at sykemeldingen kommer til å øke mot og etter sommerferien, da roer kanskje tempoet seg litt og jeg blir sittende mer med telefonen, slik var det hvertfall sist. Men nå prøver jeg å være tilstede for guttungen også, det klarte jeg jo ikke da jeg mistet, da ble jeg slukt av forum-verden og prøve-boblen. Litt godt å kjenne at jeg ikke er så «fanget» i det liksom, men det er jo så mange flotte folk her inne som jeg har lyst å heie på og juble med og alt det der som jeg nå også føler jeg går litt glipp av…. Men jeg kommer nok sterkere tilbake!!

Ellers driver jeg og venter på at doppleren min skal komme i posten. Jeg har klart å unngå å kjøpe helt fram til denne uken. Jeg kjenner ikke bevegelse og overtenker og overanalyserer magestørrelse og energinivå og bli skikkelig bekymret og desperat etter svar. Jeg ønsker ikke å gå til jordmødrene her i byen (dårlig erfaring første svangerskap), og vil ikke belaste legekontoret med dette. Fortsatt 3 uker til OUL, så da ble det sånn… Men jeg er jo veldig redd for at jeg ikke skal finne lille inni der og bli enda mer skremt…

Dette svangerskapet er fint, men også skikkelig skikkelig skummelt! :Heartred
 
Back
Topp