Hva kommer nå? ❤️ Gravid etter MA/BO

[Endelig_babylykke]

Svangerskapsoppdatering
20+1
(Stjålet fra @Alma<3 )

Termin: 21.oktober

Dager til termin: 142

Prosent fullført: ca 50%

Trimester: 2.trimester

Neste JM/legetime: Legetime og glukosebehandlingstest 25.juni, vekstkontroll på sykehuset slutten av juli

Kjønn: Jente

Sykemeldt: 40%

Symptomer/plager/humør:
- Begynner lett å gråte
- Blir fort sulten og fort mett
- Får masse luft i magen av å drikke kullsyre
- Lite energi/overskudd, må ha mye pauser

Cravings: Egentlig ikke noe særlig cravings…

Vekt: opp 4 kg hittil

Utstyr/mangler:
Ønsker meg:
- Lekegrind
- Stor lekematte
- Ny bæresele (kanskje)
- Bedside crib
- Gode ørepropper, minst ett sett til hvert rom
- Termokopper

Har:
- Vippestol
- Ammepute
- Klær
- Vogn
- Vognposer
- Dyne + trekk
- Bæresele + bæresjal
- Pumpe (se over hva jeg har)

Bevegelse: Kjenner daglige spark nå, herlig i går kveld virket det som hun sparket seg inn i ene siden av magen, for det bulet skikkelig ut.

Kynnere: Litt, men så lenge jeg tar det med ro så går de fort over

Leie:

Tanker om fødsel: Tørr ikke tenke så mye på det enda, men håper at selve fødselen går like bra som sist, og at barna slipper å dele bursdag

Generelt:
Jeg har det ganske bra akkurat nå, for å være helt ærlig. Første trimester var et mareritt av katastrofetanker og angst, men nå er magen godt poppet og alle ultralyder har vist en frisk og aktiv liten bebis Jeg slapper av, strikker og gleder meg til å se hvem hun er Selv om det er rart å skulle ha jente etter å ha «oppdratt» 2 gutter (sønnen min og gutten vi hadde på avlastning tidligere).

Milepæler:
Over «kjemisk»-grense (5+0)

Tidlig ultralyd privat (7+3)

Da blødningene startet i okt (8+4)

Første kontroll hos fastlege (8+4)

Da BO ble oppdaget i okt (8+6)

Embyonal periode ferdig, nå bærer jeg et foster (9+0)

Se magen begynne å vokse

Fortelle guttungen at han skal bli storebror

Første ordentlige kontroll hos fastlege (11+4)

Andre trimester (13+0)

Ordinær tidlig ultralyd (13+2)

Kjenne liv!

Ordinær ultralyd (19+2)

Kjøpe inn utstyr

Tredje trimester (27+0)

Høygravid (34+4)

Fødsel

 

[Emerald]

Er så glad på dine vegne.
Jeg oppdaget også nylig en BO og tok cytotec på onsdag. Skulle vært 8+0 i dag.
Det er så fint å lese dagboken din. Akkurat nå føler jeg selv at eneste som kan hjelpe er å bli gravid igjen. Jeg håper virkelig at det vil skje.
Er kanskje litt juks å lese dagboken sånn i ettertid siden jeg får 8 måneder med hendelser servert på et par timer. Jeg er veldig glad for at du skrev alt dette ned for oss andre å lese.

 

[Endelig_babylykke]

Er så glad på dine vegne.
Jeg oppdaget også nylig en BO og tok cytotec på onsdag. Skulle vært 8+0 i dag.
Det er så fint å lese dagboken din. Akkurat nå føler jeg selv at eneste som kan hjelpe er å bli gravid igjen. Jeg håper virkelig at det vil skje.
Er kanskje litt juks å lese dagboken sånn i ettertid siden jeg får 8 måneder med hendelser servert på et par timer. Jeg er veldig glad for at du skrev alt dette ned for oss andre å lese.

Off, så trist å høre at du går igjennom dette nå Ikke mye man kan si for å lette situasjonen, men glad du synes det er nyttig å lese dagboken min. Det eneste som ble en mager trøst for meg var at ganske mange opplever å miste, og for meg var det nesten en lettelse at det var BO, jeg trengte ikke bekymre meg for å se fosteret for det fantes jo ikke. Og målet ble, som du sikkert har lest, å bli gravid igjen så fort som mulig. Håper prosessen går fort og lett for deg! Dette svangerskapet har definitivt vært preget av tapet, det har vært mye mørke daler. Men nå er det hele bare en del av historien vår, og jeg er glad for å bære det barnet jeg nå bærer masse lykke til med prosessen, ikke nøl med å skrive til meg hvis du trenger å lufte tankene underveis!

 

[Endelig_babylykke]

Gravid 20+3

Jeg tror jeg angrer litt på at jeg ville vite kjønn denne gangen.. Det er en merkelig følelse å sitte med nå, for jeg var såååå nysgjerrig før vi fikk vite. Jeg tror det har med at det påvirker hva jeg tenker og gjør nå før fødsel. For eksempel har jeg allerede begynt å tenke på juleantrekk og strikka kjoler og til og med kjøpt vårt første plagg med blomster på…. Sånt gjorde jeg jo aldri med sønnen min. Det var såvidt han fikk finklær til gutt etter han kom også, for han skulle av prinsipp gå i såpass nøytrale klær at ikke «mannen i gata» skulle kunne si om det var jente eller gutt, for det spilte jo ingen rolle. Men nå? Nå blir det blonder og blomster og sløyfer fra ende til annen Jeg prøver å stritte litt imot, og er veldig glad for at strikkeplanene for de minste størrelsene allerede var i boks før vi fikk vite kjønn. Og samme gjelder alt av utstyr og klær osv.

Men denne måtte likevel bli med hjem i dag da

 

[Endelig_babylykke]

Gravid 20+4

Litt tanker nå når vi er halvveis…

Jeg følte plutselig behov for å lese gjennom dagboken min her fra første til siste innlegg. For en berg-og-dal-bane det har vært. Det var tøft å lese hvor reflektert jeg prøvde å være, mens jeg husker hvor forferdelig tungt jeg hadde det. Jeg hadde jo ikke lyst å gjøre noen ting, på et tidspunkt hadde jeg bare lyst å ligge i senga og spise potetgull, ikke stå opp med sønnen min, ikke prate med samboer. Låste meg liksom litt inne inni hodet mitt. For jeg måtte jo på jobb, jeg måtte jo være mamma, jeg måtte jo fungere sånn noen lunde… Når jeg ser tilbake på det nå, så forstår jeg ikke at jeg kom meg gjennom det.

Men nå sitter vi her, halvveis i nytt (og forhåpentligvis siste) svangerskap Jeg snakket med ei i helgen som nylig fant ut at hun er gravid, og som selvsagt hadde mange tanker om SA/MA, og vi ble sittende og snakke litt om prosessen min og alt rundt det. Jeg prøvde å betrygge henne på at selv om det er en del av historien vår og veien hit vi er nå, så er det ikke slik at jeg sitter med en stor sorg over det lenger. Jeg forteller om det, som i en bisetning selv når jeg skal fortelle om dette svangerskapet her, men bare som en del av prosessen.

Jeg vil alltid bære det med meg, det tror jeg virkelig. For det er helt ærlig det verste jeg har opplevd, med unntak av å miste farmoren min. Dette kommer alltid til å være mitt tredje svangerskap, men mitt andre barn. Jeg har til og med planlagt en tatovering for hvert av svangerskapene mine: En sol (sønnen min, solstrålen selv), en regnsky (frøet vi mistet) og en regnbue (som blir datteren vår).

Jeg er heldig. Jeg ble forholdsvis fort gravid igjen, og enn så lenge så ser alt helt perfekt ut med frøkna vår og selv om veien ble lenger hit enn vi planla, så føles det godt å endelig ha kommet hit. Jeg føler meg rolig, takknemlig, tilstede. Nesten litt komplett, hvis det er lov å si.
Livet mitt er ganske fantastisk akkurat nå, og jeg tar det absolutt ikke for gitt

 

[Spiire]

Gravid 20+4

Litt tanker nå når vi er halvveis…

Jeg følte plutselig behov for å lese gjennom dagboken min her fra første til siste innlegg. For en berg-og-dal-bane det har vært. Det var tøft å lese hvor reflektert jeg prøvde å være, mens jeg husker hvor forferdelig tungt jeg hadde det. Jeg hadde jo ikke lyst å gjøre noen ting, på et tidspunkt hadde jeg bare lyst å ligge i senga og spise potetgull, ikke stå opp med sønnen min, ikke prate med samboer. Låste meg liksom litt inne inni hodet mitt. For jeg måtte jo på jobb, jeg måtte jo være mamma, jeg måtte jo fungere sånn noen lunde… Når jeg ser tilbake på det nå, så forstår jeg ikke at jeg kom meg gjennom det.

Men nå sitter vi her, halvveis i nytt (og forhåpentligvis siste) svangerskap Jeg snakket med ei i helgen som nylig fant ut at hun er gravid, og som selvsagt hadde mange tanker om SA/MA, og vi ble sittende og snakke litt om prosessen min og alt rundt det. Jeg prøvde å betrygge henne på at selv om det er en del av historien vår og veien hit vi er nå, så er det ikke slik at jeg sitter med en stor sorg over det lenger. Jeg forteller om det, som i en bisetning selv når jeg skal fortelle om dette svangerskapet her, men bare som en del av prosessen.

Jeg vil alltid bære det med meg, det tror jeg virkelig. For det er helt ærlig det verste jeg har opplevd, med unntak av å miste farmoren min. Dette kommer alltid til å være mitt tredje svangerskap, men mitt andre barn. Jeg har til og med planlagt en tatovering for hvert av svangerskapene mine: En sol (sønnen min, solstrålen selv), en regnsky (frøet vi mistet) og en regnbue (som blir datteren vår).

Jeg er heldig. Jeg ble forholdsvis fort gravid igjen, og enn så lenge så ser alt helt perfekt ut med frøkna vår og selv om veien ble lenger hit enn vi planla, så føles det godt å endelig ha kommet hit. Jeg føler meg rolig, takknemlig, tilstede. Nesten litt komplett, hvis det er lov å si.
Livet mitt er ganske fantastisk akkurat nå, og jeg tar det absolutt ikke for gitt
Vis vedlegget 436806

Så fin du er
Forstår tankene dine veldig godt, hadde mange av de samme selv. Mistet i MA i uke 10, og fra aborten til jeg testet positivt igjen gikk det 5mnd akkurat. Jeg kommer alltid til å bære det med meg, men tenker nå veldig mye på at vi faktisk ikke hadde hatt lillesøster hvis det svangerskapet gikk som det skulle. Og hun passer jo helt perfekt for oss, ønsker meg ingen andre slik det er nå. Veldig fint å minnes svangerskapene i en tatovering

 

[Endelig_babylykke]

Så fin du er
Forstår tankene dine veldig godt, hadde mange av de samme selv. Mistet i MA i uke 10, og fra aborten til jeg testet positivt igjen gikk det 5mnd akkurat. Jeg kommer alltid til å bære det med meg, men tenker nå veldig mye på at vi faktisk ikke hadde hatt lillesøster hvis det svangerskapet gikk som det skulle. Og hun passer jo helt perfekt for oss, ønsker meg ingen andre slik det er nå. Veldig fint å minnes svangerskapene i en tatovering

Det er akkurat den følelsen der jeg håper å få med vår lillesøster også Selv om det akkurat nå føles mest rart at det er jente denne gangen vi opplevde jo bo sist, så vet jo ikke om det hadde vært gutt eller jente, men symptomene jeg rakk å få minnet mye om svangerskapet med sønnen min. Men jeg tenker egentlig bare at, jaja, da var det meningen at vi skulle få akkurat hun her da, kanskje hun virvelvinden her er akkurat det vi trenger

 

[Spiire]

Det er akkurat den følelsen der jeg håper å få med vår lillesøster også Selv om det akkurat nå føles mest rart at det er jente denne gangen vi opplevde jo bo sist, så vet jo ikke om det hadde vært gutt eller jente, men symptomene jeg rakk å få minnet mye om svangerskapet med sønnen min. Men jeg tenker egentlig bare at, jaja, da var det meningen at vi skulle få akkurat hun her da, kanskje hun virvelvinden her er akkurat det vi trenger

Forstår det skikkelig godt! Jeg gikk hele svangerskapet med lillesøster og følte at vi ikke skulle ha med baby hjem. Du får nok de samme følelsene når du har lillesøster i armene Tenk å skulle få en av hver, det er jo superstas!!

 

[Endelig_babylykke]

Gravid 21+4

Jeg blir mer og mer vant til å ha jente i magen, hun har til og med fått navn (jada jada, det kan endre seg, vi har en reserveliste vi jobber med også). Men jeg kaller henne dette navnet når jeg snakker om henne, og det føles veldig fint
Det rare er at det fortsatt føles rart når andre snakker om henne som jente

Kjønn er generelt en rar greie. Med første ville vi ikke vite, men trodde det kunne være jente, så når han endelig kom ut og viste seg frem så kalte jeg ham likevel «lille jenta mi» midt i trøtte natteamminger Det rare er at selv om vi trodde det var jente, så følte vi begge at det var gutt etter ultralyd, selv om vi ikke hadde sett noe (ble bedt om å se bort i deler av undersøkelsen). Og denne gangen har jeg jo hatt en soleklar magefølelse på jente, selv om jeg hadde håpet på en gutt, liksom. Det er nesten litt magisk å tenke på. Jeg har egentlig kjent babyene mine ganske godt allerede fra livet i magen

Men en tanke som slår meg innimellom er: Skulle jeg egentlig hatt en gutt nå i mai? Jeg rakk jo å være gravid en liten stund og hadde hcg nok i kroppen til å få litt begynnende symptomer. Og de få symptomene jeg hadde i september var veldig lik de jeg hadde med sønnen min, mens de jeg har hatt nå med datteren min er helt ulik. Jeg kjenner at jeg kan bli lei meg av den tanken. Mistet vi gutten vår? Skulle vi egentlig hatt to gutter?

Men så kjenner jeg at det gir meg jo ingenting å tenke på det. Det var en grunn til at det svangerskapet gikk galt, og det er ingen garanti for at symptomene tyder på kjønn. Det viktige nå er at det kommer en sprellende frisk og fin liten baby inn i familien, og hun skal få ta plassen sin med den største selvfølgelighet.

Jeg er enormt takknemlig for livet jeg har fått

 

[Endelig_babylykke]

Svangerskapsoppdatering
22+0
(Orker ikke oppdatere hver uke)

Termin: 21.oktober

Dager til termin: 129

Prosent fullført: ca 54%

Trimester: 2.trimester

Neste JM/legetime: Legetime og glukosebehandlingstest 25.juni, vekstkontroll på sykehuset slutten av juli

Kjønn: Jente

Sykemeldt: 40%

Symptomer/plager/humør:
- Gråter mye på kvelden/natten (klarer ikke holde paranoide og katastrofe-tanker unna lenger da)
- Blir fort sulten og føler jeg spiser og drikker hele tiden
- Får masse luft i magen av å drikke kullsyre
- Lite energi/overskudd, må ha mye pauser, gleder meg over noen fridager innimellom

Cravings: Egentlig ikke noe særlig cravings… men veldig søtsug på kvelden, prøver å holde meg i nakken…

Vekt: fortsatt bare opp 4 kg hittil

Utstyr/mangler:
Ønsker meg:
- Lekegrind
- Stor lekematte
- Ny bæresele (kanskje)
- Bedside crib
- Gode ørepropper, minst ett sett til hvert rom
- Termokopper

Har:
- Vippestol
- Ammepute
- Klær
- Vogn
- Vognposer
- Dyne + trekk
- Bæresele + bæresjal
- Pumpe (se over hva jeg har)

Bevegelse: Kjenner daglige spark nå, herlig Nå har jeg og guttungen fått en rutine på å våkne ca kl 5 (sovner igjen etterpå da, heldigvis), men jeg må som regel inn til ham og finne smokken, så når jeg legger meg igjen er lillesøster våken og spreller ivei på jobb kan hun plutselig begynne å sparke løs midt i møter og det er skikkelig distraherende!!

Kynnere: Blir usikker på om alt jeg kjenner er kynnere. Noen ganger kan jeg kjenne at magen strammer seg, det er ubehagelig men ikke vondt. Andre ganger får jeg direkte vondt og må prøve å puste meg gjennom det. Dette kjenner jeg igjen fra første svangerskap, så jeg blir ikke like redd denne gangen, men det er skikkelig irriterende.

Leie:

Tanker om fødsel: Av og til tenker jeg litt på fødsel, og føler kanskje at jeg er litt mer naiv denne gangen faktisk. For jeg går liksom bare og håper på at det skal bli som sist, at jeg bare puster meg gjennom hele greia liksom. Etterhvert må jeg begynne å lese meg opp igjen, for mye er glemt på 3 år, men enn så lenge tenker jeg mest på dato. Plis plis plis la disse to barna mine få hver sin bursdag, når foreldrene er så desperate at de ikke tenker på termin ved unnfangelse

Generelt: Jeg føler vel liksom at dagene tutrer og går, ikke store forandringer fra uke til uke, derfor orker jeg ikke å oppdatere sååå ofte. Jeg kjenner det er godt med fridager, og det er enda bedre å tenke på lang ferie om bare 3 arbeidsdager!! Jihuu! Selv om jeg er usikker på hvordan det er å komme tilbake da. Ser på bilder fra svangerskapet med sønnen min og ser for meg å være like stor som da… Hvordan skal det gå i en bhg-hverdag? Vi får se. Sjefen min regner vel ikke med at jeg kommer tilbake fra ferien, men jeg skal prøve meg! Om så bare 2 dager i uken!! Elsker å få beholde noen av rutinene mine, samtidig som jeg elsker å få være alene noen timer i uken også


Milepæler:
Over «kjemisk»-grense (5+0)

Tidlig ultralyd privat (7+3)

Da blødningene startet i okt (8+4)

Første kontroll hos fastlege (8+4)

Da BO ble oppdaget i okt (8+6)

Embyonal periode ferdig, nå bærer jeg et foster (9+0)

Se magen begynne å vokse

Fortelle guttungen at han skal bli storebror

Første ordentlige kontroll hos fastlege (11+4)

Andre trimester (13+0)

Ordinær tidlig ultralyd (13+2)

Kjenne liv!

Ordinær ultralyd (19+2)

Kjøpe inn utstyr

Tredje trimester (27+0)

Høygravid (34+4)

Fødsel

 

[Tiol]

Gravid 21+4

Jeg blir mer og mer vant til å ha jente i magen, hun har til og med fått navn (jada jada, det kan endre seg, vi har en reserveliste vi jobber med også). Men jeg kaller henne dette navnet når jeg snakker om henne, og det føles veldig fint
Det rare er at det fortsatt føles rart når andre snakker om henne som jente

Kjønn er generelt en rar greie. Med første ville vi ikke vite, men trodde det kunne være jente, så når han endelig kom ut og viste seg frem så kalte jeg ham likevel «lille jenta mi» midt i trøtte natteamminger Det rare er at selv om vi trodde det var jente, så følte vi begge at det var gutt etter ultralyd, selv om vi ikke hadde sett noe (ble bedt om å se bort i deler av undersøkelsen). Og denne gangen har jeg jo hatt en soleklar magefølelse på jente, selv om jeg hadde håpet på en gutt, liksom. Det er nesten litt magisk å tenke på. Jeg har egentlig kjent babyene mine ganske godt allerede fra livet i magen

Men en tanke som slår meg innimellom er: Skulle jeg egentlig hatt en gutt nå i mai? Jeg rakk jo å være gravid en liten stund og hadde hcg nok i kroppen til å få litt begynnende symptomer. Og de få symptomene jeg hadde i september var veldig lik de jeg hadde med sønnen min, mens de jeg har hatt nå med datteren min er helt ulik. Jeg kjenner at jeg kan bli lei meg av den tanken. Mistet vi gutten vår? Skulle vi egentlig hatt to gutter?

Men så kjenner jeg at det gir meg jo ingenting å tenke på det. Det var en grunn til at det svangerskapet gikk galt, og det er ingen garanti for at symptomene tyder på kjønn. Det viktige nå er at det kommer en sprellende frisk og fin liten baby inn i familien, og hun skal få ta plassen sin med den største selvfølgelighet.

Jeg er enormt takknemlig for livet jeg har fått

Jeg har samme tanker om MA’en vi hadde før de to siste guttene mine (har 4 gutter). Jeg er bombesikker på at vi mista ei jente. Jenta mi og det er godt og vondt samtidig. Aldri får jeg oppleve å være jentemamma. Men i hjertet vet jeg at det var ei jente liksom.. vi mistet «bare» i uke 9, men følte hele tiden at det var ei jente.. med alle de andre har jeg bare visst at det var gutter.

 

[Endelig_babylykke]

Gravid 22+2

Jeg føler vel for det aller meste at kjønns-sjokket har landet litt. Nå føles det mer og mer naturlig å si «hun» og «lillesøster». Det føles veldig koselig. Jeg har til og med begynt å smugtitte på strikkeoppskrifter til jenter (typ, veldig mye blonder og skjørt og sånn), tilfelle jeg får lyst å strikke julekjole til henne når hun har kommet

Men så ligger det en ørliten jævel i bakhodet igjen, som sier: Tenk hvis de på vekstkontrollen sier at «nei, her ligger det en gutt likevel»… Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg skulle reagert på det

 

[Endelig_babylykke]

Svangerskapsoppdatering

24+0

Termin: 21.oktober

Dager til termin: 115

Prosent fullført: 59,4% (60% i morgen?)

Trimester: 2.trimester

Neste JM/legetime: Kikhostevaksine om ca to uker, vekstkontroll på sykehuset 25.juli, neste kontroll hos lege først 28.aug

Kjønn: Jente

Sykemeldt: Ferie!!

Symptomer/plager/humør:

- Lite energi/overskudd fortsatt, må ha mye pauser
-Begynt å lekke (spesielt når jeg hoster, var syk hele denne uken). På tide å virkelig øve opp bekkenbunnen!!
-Sovet veldig dårlig nå mens jeg har vært syk, har hostet på meg vonde kynnere både dag og natt
-Begynt å vagge litt når jeg går, fordi det er mest behagelig

Cravings: Ikke så mye cravings, men savner å kunne drikke cider på kvelden. Finner ikke alkoholfri cider, men har prøvd meg på Munkholm Radler, den er grei nok.

Vekt: opp 6 kg til nå

Utstyr/mangler:

Ønsker meg:

- Lekegrind

- Stor lekematte

- Ny bæresele (kanskje)

- Bedside crib

- Gode ørepropper, minst ett sett til hvert rom

- Termokopper



Har:

- Vippestol

- Ammepute

- Klær

- Vogn

- Vognposer

- Dyne + trekk

- Bæresele + bæresjal

- Pumpe (se over hva jeg har)

Bevegelse: Kjenner henne masse når jeg har rolige dager, og litt mindre hvis jeg holder på med mye. Elsker å kjenne sparkene hennes, selv om det kan tolkes som «gå bort», fordi de ofte kommer når jeg setter meg ned (altså hun får litt mindre plass inni der)

Kynnere: Fortsatt mye kynnere, både helt greie og veldig vonde. De vonde kommer stort sett bare på natta.

Leie:

Tanker om fødsel: Har begynt å grue meg, og lurer på om jeg burde begynt å forberede meg litt. Er spent på hvordan det starter, om hun kommer til termin, om hun kommer av seg selv. Spent på hva vi skal gjøre med storebror når det starter. Spent på om alt går greit for seg så vi kan dra hjem ganske snart etter. Spent på om jeg eventuelt må være alene på sykehuset med henne, mens samboer drar hjem til storebror. Generelt mange tanker som flakser rundt i hodet mitt nå.

Generelt: Prøver å tenke mist mulig på alt som kan bli vanskelig med to små i hus. Samboer var med på terapitime denne uken og vi fikk snakket litt om hva som funket/ikke funket sist, hva vi kan gjøre for å være litt mer i forkant denne gangen. Jeg kjenner et stadig større behov for nesting, begynne å skaffe møblene vi mangler og å gjøre ferdig det vi skal på huset. Å starte ferien med sykdom var ikke akkurat planen, men litt har vi fått gjort allerede. Snart skal vi plukke ut farger til soverommet og så skal det males også, det blir SÅ bra!! Og da gleder jeg meg til å få inn bedside crib der etterhvert også

Milepæler:

Over «kjemisk»-grense (5+0)

Tidlig ultralyd privat (7+3)

Da blødningene startet i okt (8+4)

Første kontroll hos fastlege (8+4)

Da BO ble oppdaget i okt (8+6)

Embyonal periode ferdig, nå bærer jeg et foster (9+0)

Se magen begynne å vokse

Fortelle guttungen at han skal bli storebror

Første ordentlige kontroll hos fastlege (11+4)

Andre trimester (13+0)

Ordinær tidlig ultralyd (13+2)

Kjenne liv!

Ordinær ultralyd (19+2)

Kjøpe inn utstyr (har begynt å tittet litt rundt, men ikke kjøpt inn noe enda)

Tredje trimester (27+0)

Høygravid (34+4)

Fødsel

 

[Alma<3]

Tenk 24+0 allerede

Angående cider, tror de har en alkoholfri fra herrljunga på Europris