Hva kommer du til å savne med å være gravid?

1984håp

Gift med forumet
Assistert-jentene
Augustmagi 2025
Vet vi har en tråd for alt vi ikke kommer til å savne, men hva kommer dere til å savne med graviditeten? Sikkert noe vi har lyst til å nevne og huske av disse tingene også? :Heartred
 
Ingenting:bag: det eneste positive med graviditet sånn jeg ser det er barnet som kommer ut av det. Alt annet kroppslige greier kunne jeg fint klart meg uten.
 
Spenningen, ventingen, sparkene og en fin struttende gravidmage
 
Kommer til å savne å kjenne babyen hikke og de randome sparkene som er så harde at jeg begynner å le hver gang.

Kommer også til å savne å kunne sykemelde meg av god grunn og jobbe redusert. Det er fint å være en del av arbeidslivet uten å slite seg helt ut!

Kanskje også gleden av å se fosteret på ultralyd og høre hjertelyden på de ulike kontrollene❤️

Ellers er det absolutt ingenting med gravid-kroppen og hormonene jeg kommer til å savne siden de plager meg så mye. Jeg får sykt fin (ren) hud, glansfullt og sterkt hår, samt sterke negler av å gå gravid, men det gjør ikke opp for de alle andre tingene.
 
- At man kan være sliten og at folk rundt forstår og tar hensyn. Føler ikke det er like akseptabelt uten..
- Oppmerksomheten man får, alle som gleder seg på vår vegne er veldig fint synes jeg. Det hadde jeg ikke forventet fra perifere bekjente og gamle venner jeg ikke har noe særlig kontakt med lenger, fått meldinger fra disse og er kjekt at folk er glad for oss.
- Når magen er blitt stor og rund, solbrun og fin. Samboer synes magen kler meg og at den er veldig fin nå.
- Spenningen, de fine tankene og det å glede seg over en ny fremtid i lag som familie.
- Å se de søte babyklærne på soverommet ligger der klart.
- Kjenne spark og liv i magen. Vite at lillemann der inne trives.
- Tanken på at lille gutten våres er en mix av meg og min nydelige samboer. Gleder meg til å se hvordan han ser ut!
- At samboer gleder seg til alt vi skal finne på sammen og inkluderer seg i å kjenne på magen og sånn.
 
Sparkene i magen, å kunne glede seg til å møte han, og at samboer også ser ut til å glede seg til fremtiden (ser for meg at barselstiden kan bli mindre idyllisk for han). Ellers er det absolutt ingenting positivt med å gå gravid spør du meg
 
Kanskje ikke helt ei savneliste, men iallfall ei liste over ting som har overraska meg og/eller vært positive og gledesrike i svangerskapet:
  • Gleden for hver lille milepæl og hvordan det gradvis har blitt lettere å tro på at det vil gå bra
  • Å se hjerteslagene på ultralyd og gråte av lettelse
  • Den store lettelsen da kvalmen ga seg og matlysta kom tilbake
  • At vektoppgang og magen som vokser for første gang i livet har vært noe positivt jeg har gleda meg over, og at jeg har klart å føle meg fin og ikke se på kroppen med forakt
  • Gleden over at det er liv og spark der inne
  • Når hun helt tydelig responderer på noe, som kulde, varme, dusj, pappaen som synger til magen, etc
  • At smertene så langt er minimale og at jeg får til mye selv ennå (med mange unntak!)
  • Å se samboeren være så knytta til henne enda hun ikke har blitt født ennå engang
  • At så mange er glade på våre vegne og bryr seg om babyen som kommer (selv om jeg er sist av alle i familien til å få barn, og mine foreldre har både barnebarn og oldebarn)
Håper jeg klarer å gi meg selv like mye omsorg og se på kroppen min uten forakt også når den ikke bærer på et lite liv. Det har vært en skikkelig fin ting, som jeg er så takknemlig for å ha fått oppleve. Det er rart at de to første månedene med ekstrem trøtthet, null matlyst og stor uro har bleikna så mye allerede, men nå går jeg rundt og føler melankoli over at jeg sannsynligvis aldri skal være gravid igjen, og at det er siste og eneste gang jeg får oppleve dette lille mirakelet. Kommer til å savne å kjenne henne turne rundt der inne! Og hvor lett det er å ta gode valg for kroppen når jeg vet at det også er gode valg for henne.
 
Kommer til å savne spark og den lille "hemmeligheten" før samboer kunne kjenne og se spark :Heartblue og siden dette er første og siste gang jeg er gravid så blir alt mitt første også det siste, kommer til å savne det meste utenom kvalme,oppkast og bekkenløsning
 
Kommer til å savne siste innspurt av svangerskapet - hvor kvalmen stort sett har blitt bedre. Spenningen på hvem som er i magen, og fødselen :Heartred
 
Glemte å nevne en ting til som for meg faktisk er befriende og jeg kommer til å «savne» med å gå gravid. Siden jeg sliter med pms og denslags;
Å slippe mensen i 9 måneder!! All griset, hormonene, de kjipe tankene og utgiftene med det!! :laughing002 :gen014
 
Glemte å nevne en ting til som for meg faktisk er befriende og jeg kommer til å «savne» med å gå gravid. Siden jeg sliter med pms og denslags;
Å slippe mensen i 9 måneder!! All griset, hormonene, de kjipe tankene og utgiftene med det!! :laughing002 :gen014
Enig!!
 
Glemte å nevne en ting til som for meg faktisk er befriende og jeg kommer til å «savne» med å gå gravid. Siden jeg sliter med pms og denslags;
Å slippe mensen i 9 måneder!! All griset, hormonene, de kjipe tankene og utgiftene med det!! :laughing002 :gen014
Veldig enig her! Har aldri vært så stabil i forhold til humøret som når jeg er gravid, mensensyklusen er sinnsyk - må ha en kraftig pms, for etter eggløsning til mensen er det verste perioden. Skal ta det opp med legen om det er noe man kan gjøre med det uten å starte på prevensjon :shifty:
 
Veldig enig her! Har aldri vært så stabil i forhold til humøret som når jeg er gravid, mensensyklusen er sinnsyk - må ha en kraftig pms, for etter eggløsning til mensen er det verste perioden. Skal ta det opp med legen om det er noe man kan gjøre med det uten å starte på prevensjon :shifty:
Jeg har brukt noen kosttilskudd mot Pms som jeg ble tipset om på podcasten «Leger om livet». Det var noe «Vitex Agnus Cactus» aka Munkepepper, og en annen ting som jeg ikke husker. Bestilte det fra Danmark tror jeg.
Vet ikke om det hjalp all verden, men i troa så følte det ut som det hjalp første måneden hvertfall og jeg gikk tom!
Ellers har jeg levd på å leve mer i syklusen min. At den varierer, og det må vi også ta hensyn til hva gjelder mat, mengde og type trening ut fra hvor i syklusen vi er, hvor mye jobbing, hva kroppen og psyken orker av andre årsaker. Istedenfor å stritte imot og stå på og dure på uansett. Så har bare lært å akspetere mer at formen min varierer med pms. Så har jeg hørt/lest fra flere plasser at PMS er tegn på høy fruktbarhet, men jeg vet ikke jeg. Den er jo veldig forutsigbar og kommer hver måned, så kanskje det er det som menes!

Jeg har tatt dette opp med fastlegen min mange ganger selv, men de vil kun ha deg over på prevensjon/p-piller og det er ikke aktuelt. Så da har jeg tatt saken i egne hender og prøver finne ut hvordan leve best med dette selv. Anbefaler å lese deg opp på det, veldig interessant! Og skammelig at jeg måtte være godt over 30 år før jeg skulle forstå så mye av meg selv og min syklus. Dette burde vært skolepensum i 7-klasse for jenter..

Jeg fikk denne av en venninne og synes den var nyttig!
Link:
Syklusboka
 
Jeg har brukt noen kosttilskudd mot Pms som jeg ble tipset om på podcasten «Leger om livet». Det var noe «Vitex Agnus Cactus» aka Munkepepper, og en annen ting som jeg ikke husker. Bestilte det fra Danmark tror jeg.
Vet ikke om det hjalp all verden, men i troa så følte det ut som det hjalp første måneden hvertfall og jeg gikk tom!
Ellers har jeg levd på å leve mer i syklusen min. At den varierer, og det må vi også ta hensyn til hva gjelder mat, mengde og type trening ut fra hvor i syklusen vi er, hvor mye jobbing, hva kroppen og psyken orker av andre årsaker. Istedenfor å stritte imot og stå på og dure på uansett. Så har bare lært å akspetere mer at formen min varierer med pms. Så har jeg hørt/lest fra flere plasser at PMS er tegn på høy fruktbarhet, men jeg vet ikke jeg. Den er jo veldig forutsigbar og kommer hver måned, så kanskje det er det som menes!

Jeg har tatt dette opp med fastlegen min mange ganger selv, men de vil kun ha deg over på prevensjon/p-piller og det er ikke aktuelt. Så da har jeg tatt saken i egne hender og prøver finne ut hvordan leve best med dette selv. Anbefaler å lese deg opp på det, veldig interessant! Og skammelig at jeg måtte være godt over 30 år før jeg skulle forstå så mye av meg selv og min syklus. Dette burde vært skolepensum i 7-klasse for jenter..

Jeg fikk denne av en venninne og synes den var nyttig!
Link:
Syklusboka
Tusen takk for nyttig informasjon! Setter veldig pris på det - for om det er noe man kan gjøre med det uten å starte på prevensjon så er det det aller beste! Skal lese lenken du sendte :Heartred

Synes det er kjipt at legene skal være så raske med å foreslå prevensjon - jeg tåler ikke det, så det blir bare helt uaktuelt :wacky:
 
Skulle si «et godt immunforsvar», for jeg har vært uforskamma frisk dette svangerskapet og sluppet unna flere forkjølelser, influensa og omgangssyke som har gått rundt meg og der samboeren har vært syk. Nå har jeg imidlertid klart å bli forkjølt likevel etter samboeren har vært syk ei uke. Men håper det går fort over!

At håret ikke blir fett :laughing002
Har også hatt finere og mer lettstelt hår! Og bedre hud :happy:
 
Back
Topp