Hva irriterer deg mest?

  • Trådstarter Trådstarter Ingenbruker
  • Opprettet Opprettet
Gamle folk som sniker i køen på butikker, synes mange eldre damer gjør det:oops:
 
Folk som går rett forbi jakkestative I gangen, inn I stua og henger fra seg ytter jakker over spisestue stolene :o når knaggen I gangen er helt fri

Haha... Bor selv sammen med 2 slike :p her er spisestuebordet ofte fult av sekker, jakker, luer og annet stæsj... Tenker det var flott at vi bygde nytt inngangsparti på 15m2 :p haha
 
Fotgjengere uten refleks i høst/vintermørket og foreldre som tar syke barn til frisøren o.l
 
Ting som blir kavete. For tiden er jeg veldig trøtt, så det meste blir kavete. Dermed er jeg stadig vekk irritert. For eksempel når jeg akkurat har klart å legge minstemann og skal liste meg ut, og så tråkker jeg på laderledningen til babycallen så den går i gulvet med et brak og vekker han igjen. Eller når han bare trenger smokken med en gang så han ikke våkner, og så mister jeg den på gulvet og finner den ikke igjen. Når noen har vært så snille og båret alle tingene våre inn i bilen og jeg kommer hjem sent med overtrøtte barn, og så er den ene tingen jeg trenger for å få dem i seng sporløst forsvunnet (da får naboene høre noen gode gloser mens jeg hiver ting ut av bilen). Når jeg må skynde meg for å nå en viktig avtale, bilen nesten er tom for bensin og bensinlokket har frosset fast. Når jeg trenger å åpne en boks og har kjøpt ny boksåpner, men det er en sånn der forb#%~€ plastdings som holder den sammen og jeg ikke finner saksa... Og når hunden MÅ ut og tisse, jeg er alene med to små og den perfekte anledning dukker opp; jeg har to minutter på meg og løper ut i gangen mens jeg roper på hunden, men nei, der er det ikke et eneste bånd. De har mannen brukt til alt mulig annet. Mere?
 
Det er så mye... og så blir jeg irritert over at jeg blir irritert.
Det som oftest går igjen er rot, oppussing som aldri blir ferdig, og at det er så trangt i huset. Huset er mer enn nok kvadratmeter, men det er så himla mange rom her
 
Syklister som ikke har ringeklokke eller vett til å si fra at de kommer.
Burde vært påbudt med klokke når man kan sykle på gangstien..
Det irriterer meg ikke egentlig, men jeg skvetter himmelhøyt når de suser forbi. Jeg vimser fælt, og går liksom aldri i en rett linje, så jeg er jo redd for å bli påkjørt en dag :-o

Jeg irriterer meg over folk generelt. Fordi de er til. Jeg liker ikke folk, rett og slett, meg selv inkludert. Alle er vi idioter på et eller annet vis.
 
Tekniske ting som ikke virker akkurat som jeg hadde tenkt med en gang!

Og unge friske folk uten barnevogn/krykker/rullestol som lager kø for å ta heis på kjøpesenter! Det er da vel ikke sååå slitsomt å ta rulletrapp??!
 
Akkurat nå for tiden er det nok at barna her ikke klarer ( ikke vil) å følge beskjeder.
 
Ting som blir kavete. For tiden er jeg veldig trøtt, så det meste blir kavete. Dermed er jeg stadig vekk irritert. For eksempel når jeg akkurat har klart å legge minstemann og skal liste meg ut, og så tråkker jeg på laderledningen til babycallen så den går i gulvet med et brak og vekker han igjen. Eller når han bare trenger smokken med en gang så han ikke våkner, og så mister jeg den på gulvet og finner den ikke igjen. Når noen har vært så snille og båret alle tingene våre inn i bilen og jeg kommer hjem sent med overtrøtte barn, og så er den ene tingen jeg trenger for å få dem i seng sporløst forsvunnet (da får naboene høre noen gode gloser mens jeg hiver ting ut av bilen). Når jeg må skynde meg for å nå en viktig avtale, bilen nesten er tom for bensin og bensinlokket har frosset fast. Når jeg trenger å åpne en boks og har kjøpt ny boksåpner, men det er en sånn der forb#%~€ plastdings som holder den sammen og jeg ikke finner saksa... Og når hunden MÅ ut og tisse, jeg er alene med to små og den perfekte anledning dukker opp; jeg har to minutter på meg og løper ut i gangen mens jeg roper på hunden, men nei, der er det ikke et eneste bånd. De har mannen brukt til alt mulig annet. Mere?
Haha! Jeg kjenner meg igjen!!
 
at mannen er udugelig fra tid til annen
 
at leieboeren stinker og nekter å dusje
 
at pengene ALDRI strekker til
 
Det irriterer meg ikke egentlig, men jeg skvetter himmelhøyt når de suser forbi. Jeg vimser fælt, og går liksom aldri i en rett linje, så jeg er jo redd for å bli påkjørt en dag :-o

Jeg irriterer meg over folk generelt. Fordi de er til. Jeg liker ikke folk, rett og slett, meg selv inkludert. Alle er vi idioter på et eller annet vis.

Irriterte meg egentlig ikke så mye før, men nå som jeg har en hund så er det bare slitsomt:o han skvetter han og, og kan plutselig finne på å hoppe inn i sykkelhjula. Ser for meg mulig farlige situasjoner, så nå har jeg begynt å gå midt i veien så de MÅ si fra:p

Er enig med deg ang mennesker da. Skulle innimellom ønske jeg var et villt dyr istedet og menneskene var utryddet:p
 
Back
Topp