Hva har jeg egentlig gjort? Gravid og tar sjansen?

[Thers]

Jeg ville bare være hyggelig nettopp. Men hva betydde det egentlig?

Altså, jeg var nettopp på min lokale Kiwibutikk, og handlet dagens middag. På vei ut ser jeg en annen kar jeg hadde møtt inne i butikken. Han hadde handlet seks bæreposer fulle med mat. Jeg la merke til han i butikken, fordi han så nøye over råvarene, slik jeg pleier å gjøre når jeg handler.
Utenfor butikken tar han skikkelig grep om de seks fulle bæreposene, tre i hver hånd, og går målrettet bortover parkeringen foran meg. Jeg går til min bil, og plasserer min lille pose bak setet og legger merke til at han går ut på gangstien, og går bortover ut av parkeringen.

Jeg vet ikke hvorfor jeg reagerte i dag. Jeg vet ikke hva som skjedde da jeg gikk bort til han og spurte om han hadde lang vei hjem. Han stoppet, og virket bekymret. Da spurte jeg om han bodde i nærheten og om jeg skulle svippe han hjem. Han så både overrasket og sjokkert ut. Han takket ja. Vi stablet varene hans i bilen bak passasjersetet, og han satte seg inn. Han presenterte seg og vi hilste. Jeg spurte hvor han bodde, og oppdaget at han bor ca 1 km unna.

Han snakket dårlig norsk, og la rett som det var over til engelsk. Han fortalte han var fra Afrika og om hvor lenge han hadde bodd her osv. Da vi var fremme takket han meg, og ville gjerne vite hvordan han skulle takke meg skikkelig. Jeg sa det ikke var nødvendig, men han kunne hilse på meg når vi møttes på butikken en annen gang, og at det ville være hyggelig. Jeg ville bare være hyggelig å hjelpe han, for jeg ville slitt om jeg skulle båret de bæreposene så fulle hjem. Det hadde ikke gått! Så jeg tipset han om at han burde ha med sekk neste gang. Han tok meg i hånda igjen, og hentet ut matvarene sine, og gikk.

Og nå føler jeg meg rar. Hva skal jeg egentlig føle etter en slik situasjon? Jeg gjorde det ikke basert på utseende eller noe som helst romantisk. Jeg var bare snill, men nå vet jeg ikke. Hva skal jeg si eller gjøre i en slik setting?

Edit: Det skal sies at jeg aldri har gjort noe liknende før, og at dette var en spontan greie hjernen fikk meg til å gjøre.

 

[Cosacita]

Du var jo hjelpsom. Du skal føle deg bra for det er ikke alle som hadde gått så langt for å hjelpe noen

 

[Nekinna2402]

Jeg ser ikke helt problemet.
Flere skulle vært flinke til å gjøre slike ting. Du gjorde sikkert dagens hans med å hjelpe på den måten der!
Vært stolt over deg selv for at du gjorde en god gjerning. That's it. Du så noen som bar tungt, ofret noen minutter av tiden din og hjalp til, istedenfor å bare la han slite med seg alt.

 

[Aninee]

Jeg ville bare være hyggelig nettopp. Men hva betydde det egentlig?

Altså, jeg var nettopp på min lokale Kiwibutikk, og handlet dagens middag. På vei ut ser jeg en annen kar jeg hadde møtt inne i butikken. Han hadde handlet seks bæreposer fulle med mat. Jeg la merke til han i butikken, fordi han så nøye over råvarene, slik jeg pleier å gjøre når jeg handler.
Utenfor butikken tar han skikkelig grep om de seks fulle bæreposene, tre i hver hånd, og går målrettet bortover parkeringen foran meg. Jeg går til min bil, og plasserer min lille pose bak setet og legger merke til at han går ut på gangstien, og går bortover ut av parkeringen.

Jeg vet ikke hvorfor jeg reagerte i dag. Jeg vet ikke hva som skjedde da jeg gikk bort til han og spurte om han hadde lang vei hjem. Han stoppet, og virket bekymret. Da spurte jeg om han bodde i nærheten og om jeg skulle svippe han hjem. Han så både overrasket og sjokkert ut. Han takket ja. Vi stablet varene hans i bilen bak passasjersetet, og han satte seg inn. Han presenterte seg og vi hilste. Jeg spurte hvor han bodde, og oppdaget at han bor ca 1 km unna.

Han snakket dårlig norsk, og la rett som det var over til engelsk. Han fortalte han var fra Afrika og om hvor lenge han hadde bodd her osv. Da vi var fremme takket han meg, og ville gjerne vite hvordan han skulle takke meg skikkelig. Jeg sa det ikke var nødvendig, men han kunne hilse på meg når vi møttes på butikken en annen gang, og at det ville være hyggelig. Jeg ville bare være hyggelig å hjelpe han, for jeg ville slitt om jeg skulle båret de bæreposene så fulle hjem. Det hadde ikke gått! Så jeg tipset han om at han burde ha med sekk neste gang. Han tok meg i hånda igjen, og hentet ut matvarene sine, og gikk.

Og nå føler jeg meg rar. Hva skal jeg egentlig føle etter en slik situasjon? Jeg gjorde det ikke basert på utseende eller noe som helst romantisk. Jeg var bare snill, men nå vet jeg ikke. Hva skal jeg si eller gjøre i en slik setting?

Ok kanskje ikke helt typisk norsk ting å gjøre. Men dette er en hyggelig gjest. For all del slipp tanken du var hyggelig og var menneskelig

I andre land er dette ganske normal ting å tilby særlig viss man skal samme retning eller har tid

Fikk opplevelsen da en dame stoppet meg på vei hjem fra jobb med sykkelen. Hun spurte om hun kunne kjøre meg hjem. Hun var bekymret over at jeg syklet i den sterke solen. Jeg takket pent nei. Men hun nekta for hun ønsket ikke å lese i avisen neste dag at jeg hadde besvimt og blitt påkjørt. Så hun lempa sykkelen inn og kjørte meg hjem.
Helt sinsykt følelse for meg som er vant ris norske forhold der ingen bryr seg om annet en sitt og sine.

Jeg møtte henne to uker siden på den lokale kafeen. Hun og jeg ble sittende og prate. (Måtte spandere en kaffe på henne for takk for hjelpen)

Utrolig følelse detter når fremmede bryr seg om andre

Lærte også senere i Nederland og Frankrike at man hjelper til der man kan. For alle er vi mennesker og et smil eller hjelpene hånd kan bety mye akkurat den dagen

 

[Thessaniya]

Det var no en utrolig fin gjest da! Jeg kan tru han er veldig takknemlig

 

[Me&mini]

Jeg tenker at flere i Norge burde være så hjelpsomme
Sjelden man treffer på dem, så syns du skal være stolt over å ha hjulpet noen på den måten

 

[Camilla87]

Jeg ville bare være hyggelig nettopp. Men hva betydde det egentlig?

Altså, jeg var nettopp på min lokale Kiwibutikk, og handlet dagens middag. På vei ut ser jeg en annen kar jeg hadde møtt inne i butikken. Han hadde handlet seks bæreposer fulle med mat. Jeg la merke til han i butikken, fordi han så nøye over råvarene, slik jeg pleier å gjøre når jeg handler.
Utenfor butikken tar han skikkelig grep om de seks fulle bæreposene, tre i hver hånd, og går målrettet bortover parkeringen foran meg. Jeg går til min bil, og plasserer min lille pose bak setet og legger merke til at han går ut på gangstien, og går bortover ut av parkeringen.

Jeg vet ikke hvorfor jeg reagerte i dag. Jeg vet ikke hva som skjedde da jeg gikk bort til han og spurte om han hadde lang vei hjem. Han stoppet, og virket bekymret. Da spurte jeg om han bodde i nærheten og om jeg skulle svippe han hjem. Han så både overrasket og sjokkert ut. Han takket ja. Vi stablet varene hans i bilen bak passasjersetet, og han satte seg inn. Han presenterte seg og vi hilste. Jeg spurte hvor han bodde, og oppdaget at han bor ca 1 km unna.

Han snakket dårlig norsk, og la rett som det var over til engelsk. Han fortalte han var fra Afrika og om hvor lenge han hadde bodd her osv. Da vi var fremme takket han meg, og ville gjerne vite hvordan han skulle takke meg skikkelig. Jeg sa det ikke var nødvendig, men han kunne hilse på meg når vi møttes på butikken en annen gang, og at det ville være hyggelig. Jeg ville bare være hyggelig å hjelpe han, for jeg ville slitt om jeg skulle båret de bæreposene så fulle hjem. Det hadde ikke gått! Så jeg tipset han om at han burde ha med sekk neste gang. Han tok meg i hånda igjen, og hentet ut matvarene sine, og gikk.

Og nå føler jeg meg rar. Hva skal jeg egentlig føle etter en slik situasjon? Jeg gjorde det ikke basert på utseende eller noe som helst romantisk. Jeg var bare snill, men nå vet jeg ikke. Hva skal jeg si eller gjøre i en slik setting?

Edit: Det skal sies at jeg aldri har gjort noe liknende før, og at dette var en spontan greie hjernen fikk meg til å gjøre.

Så hyggelig gjort! Vær fornøyd med den gode gjerningen du gjorde

Vi nordmenn er ALT for dårlige til sånt at det er helt flaut... Bare det å reise seg på kollektiv trafikk for "svakere" grupper er tydeligvis et problem for mange. (Gravide, eldre osv)
Er det noe jeg savner i vårt samfunn må det være å vise medmenneskelighet, omsorg og interesse for andre mennesker, som man ikke nødvendigvis kjenner.

Så fortsett sånn

 

[Eliz92]

Så hyggelig av deg vet ikke p, jeg selv hadde gjort det, man vet aldri hvem man treffer

 

[Lillesnille:)]

Det var hyggelig gjort! Det er som de andre sier mye vanligere i andre land å gjøre slike ting. Er vi for redde? Synes jo ikke nordmenn generelt er uhyggelige. Ihvertfall ikke de stedene jeg kjenner folk. Vet ikke om jeg hadde turt selv. Hjelper alltid folk med barnevogn og slike småting da.

 

[Ikke i bruk]

Pay it forward! Kunne ønske flere gjorde slike hyggelige ting mot andre medmennesker

 

[Thers]

Du var jo hjelpsom. Du skal føle deg bra for det er ikke alle som hadde gått så langt for å hjelpe noen

Nei, er det jeg tenker også. Men så følte jeg meg litt nervøs etterpå. Tror jeg fikk litt mange "tenk om"-tanker! Gikk liksom ikke opp for meg.

Jeg ser ikke helt problemet.
Flere skulle vært flinke til å gjøre slike ting. Du gjorde sikkert dagens hans med å hjelpe på den måten der!
Vært stolt over deg selv for at du gjorde en god gjerning. That's it. Du så noen som bar tungt, ofret noen minutter av tiden din og hjalp til, istedenfor å bare la han slite med seg alt.

Joda, men jeg har jo gjort gode gjerninger før. Kommer denne usikkerheten fordi dette var en helt annen setting? Jeg er glad for at jeg gjorde det!

Ok kanskje ikke helt typisk norsk ting å gjøre. Men dette er en hyggelig gjest. For all del slipp tanken du var hyggelig og var menneskelig

I andre land er dette ganske normal ting å tilby særlig viss man skal samme retning eller har tid

Fikk opplevelsen da en dame stoppet meg på vei hjem fra jobb med sykkelen. Hun spurte om hun kunne kjøre meg hjem. Hun var bekymret over at jeg syklet i den sterke solen. Jeg takket pent nei. Men hun nekta for hun ønsket ikke å lese i avisen neste dag at jeg hadde besvimt og blitt påkjørt. Så hun lempa sykkelen inn og kjørte meg hjem.
Helt sinsykt følelse for meg som er vant ris norske forhold der ingen bryr seg om annet en sitt og sine.

Jeg møtte henne to uker siden på den lokale kafeen. Hun og jeg ble sittende og prate. (Måtte spandere en kaffe på henne for takk for hjelpen)

Utrolig følelse detter når fremmede bryr seg om andre

Lærte også senere i Nederland og Frankrike at man hjelper til der man kan. For alle er vi mennesker og et smil eller hjelpene hånd kan bety mye akkurat den dagen

Det er sant, det er ikke veldig typisk norsk å gjøre det. Så det er kanskje mer uvant at jeg tenker over hva jeg gjør i slike situasjoner.

Høres jo ut som du har møtt et veldig godt menneske da! hun virket veldig glad for å få hjulpet deg, og du var snill som takket med en kopp kaffe!

Er vel mer vanlig å gjøre slikt for hverandre nedover i Europa. De har en helt annen væremåte enn oss. Samme med japanere, forøvrig. De er flinke til å ta vare på fellesskapet. Det kan vi sikkert lære mer av!

 

[Thers]

Det var no en utrolig fin gjest da! Jeg kan tru han er veldig takknemlig

Han så glad ut! Jeg tror at posene hans ikke ville holdt ut de km han hadde å gå. Ikke bra for ryggen heller!

Jeg tenker at flere i Norge burde være så hjelpsomme
Sjelden man treffer på dem, så syns du skal være stolt over å ha hjulpet noen på den måten

Det er hyggelig å tenke på! Jeg er enig! Det er lett å tenke på seg selv i sentrum, og at man glemmer de små tingene man kan hjelpe andre med. Jeg er glad jeg gjorde det.

Så hyggelig gjort! Vær fornøyd med den gode gjerningen du gjorde

Vi nordmenn er ALT for dårlige til sånt at det er helt flaut... Bare det å reise seg på kollektiv trafikk for "svakere" grupper er tydeligvis et problem for mange. (Gravide, eldre osv)
Er det noe jeg savner i vårt samfunn må det være å vise medmenneskelighet, omsorg og interesse for andre mennesker, som man ikke nødvendigvis kjenner.

Så fortsett sånn

Jeg skal fortsette å være glad. Jeg var jo også heldig og fikk hyggelig selskap i bilen, av en mann som var hyggelig og blid, og antageligvis minst like glad i å lage mat!

Du har rett i det. Normenn er ikke så flinke på de "små" tingene vi kan gjøre. Et smil kan gjøre mye for andre som har en dårlig dag f.eks.
Vi bør lære mer av andre kulturer som er flinkere på dette!

Så hyggelig av deg vet ikke p, jeg selv hadde gjort det, man vet aldri hvem man treffer

Nei, og det var vel en av tankene mine etterpå - tenk om jeg hadde møtt på en som ikke var hyggelig eller en som.. jeg vet ikke jeg Men, de aller fleste menneskene som bor i Norge er skikkelige folk. De er bare mennesker. Det er vel det som gjør at det ikke var så skummelt egentlig likevel.

 

[Kengu]

Så hyggelig gjort av deg !

 

[Thers]

Det var hyggelig gjort! Det er som de andre sier mye vanligere i andre land å gjøre slike ting. Er vi for redde? Synes jo ikke nordmenn generelt er uhyggelige. Ihvertfall ikke de stedene jeg kjenner folk. Vet ikke om jeg hadde turt selv. Hjelper alltid folk med barnevogn og slike småting da.

Ja, jeg tror vi er det. "Vi" eller mange i Norge har en frykt for det ukjente. Og det er fordi vi ikke vet hva vi skal forvente, tror jeg. Men f.eks sørover i Europa er det et helt annet samfunn, kanskje de har gjort slike ting mye lenger? Og vet hvordan det skal føles eller hva man skal forventes? Kanskje de har knekt disse "skjulte" kodene i fellesskapet på en naturlig måte? Vi er vel i bunn og grunn hyggelige folk i Norge, men vi liker det kjente, og er ikke så lett å komme inn på.
Men du hjelper jo noen da, når de trenger det! At de har barnevogn gjør settingen kanskje tryggere, fordi det er en setting du forstår og kjenner til?

Pay it forward! Kunne ønske flere gjorde slike hyggelige ting mot andre medmennesker

Ja, det hadde vært fint! Og det er forøvrig en svært god film vi kan lære mye av.

 

[Lutzern]

Hehe det er vel egentlig slik man alltid burde ha gjort - rett og slett se hverandre og hjelpe hverandre. Men fordi det finnes så mye grusomt som "kan" skje så tør man ikke og holder seg til seg selv. Pga det så hører vi om tilfeller der folk ikke får hjelp i akutte situasjoner Synes det var bra gjort av deg

 

[Eliz92]

Han så glad ut! Jeg tror at posene hans ikke ville holdt ut de km han hadde å gå. Ikke bra for ryggen heller!


Det er hyggelig å tenke på! Jeg er enig! Det er lett å tenke på seg selv i sentrum, og at man glemmer de små tingene man kan hjelpe andre med. Jeg er glad jeg gjorde det.


Jeg skal fortsette å være glad. Jeg var jo også heldig og fikk hyggelig selskap i bilen, av en mann som var hyggelig og blid, og antageligvis minst like glad i å lage mat!

Du har rett i det. Normenn er ikke så flinke på de "små" tingene vi kan gjøre. Et smil kan gjøre mye for andre som har en dårlig dag f.eks.
Vi bør lære mer av andre kulturer som er flinkere på dette!


Nei, og det var vel en av tankene mine etterpå - tenk om jeg hadde møtt på en som ikke var hyggelig eller en som.. jeg vet ikke jeg Men, de aller fleste menneskene som bor i Norge er skikkelige folk. De er bare mennesker. Det er vel det som gjør at det ikke var så skummelt egentlig likevel.

Sant at alle bare er mennesker men er mange ustabile mennesker og..

 

[Yummy_mummy]

Veldig hyggelig av deg! Det er nok sjelden det skjer. Folk i Norge gidder jo ikke gi opp plassen sin på bussen for gravide en gang. Deilig å lese om en god gjerning

 

[Aninee]

Jeg tenker at flere i Norge burde være så hjelpsomme
Sjelden man treffer på dem, så syns du skal være stolt over å ha hjulpet noen på den måten

Helt enig med deg vi skulle alle ha blitt bedre på dette

 

[Thers]

Sant at alle bare er mennesker men er mange ustabile mennesker og..

Det har du rett i, men jeg liker å tro at det er noe godt i alle mennesker.

 

[Thers]

Veldig hyggelig av deg! Det er nok sjelden det skjer. Folk i Norge gidder jo ikke gi opp plassen sin på bussen for gravide en gang. Deilig å lese om en god gjerning

Takk, ja, det er sjeldent jeg hører om det jeg også!