Hva hadde du gjort?

[truelove]

Jeg mente ikke med innlegget mitt at du er den store stygge, men at situasjonen dere befinner dere i nå er annerledes enn hva den en gang var. Det betyr at man er nødt til å tenke litt annerledes dersom man vil opprettholde en god kontakt i fremtiden.

Vinkle det litt over på deg selv, sett deg selv i hennes situasjon. Ville ikke du følt deg truet? Dersom din kjæreste hadde vært sammen med ei annen jente som han anser som "drømmedama", sendt meldinger med henne, reist på hytteturer med henne og delt mye av tankene og følelsene sine med henne? Du skal være ganske tøff, hardhudet og ikke minst ha en enorm selvtillit for å kunne å stå i dette.

Er det noe man raskt ser med mennesker i følelsemessig utfordringer er at mange kan ta overilte og til tider lite gjennomtenkte valg, rett og slett fordi man står i en posisjon som oppleves som truende. Noe jeg vil tro at hun gjør nå.

Du står også i en følelsesmessig vanskelig posisjon fordi du er glad i ham og savner ham. Det kan også dermed være mye lettere å oppleve utsagn, handlinger og blikk som mer negative enn hva de kanskje er.

Når jeg leser innlegget ditt blir jeg raskt oppmerksom på at du overhodet ikke liker henne at hun ikke er noen du kan tenke deg å være sammen med, bygge ett vennskap med eller forsøke å kommunisere med.

Da er det viktig å huske på at han har valgt henne, han har valgt henne fremfor deg. Slaget er på mange måter tapt, han ønsker å være sammen med henne, leve med henne, dele sorger og gleder med henne, ikke deg... selv om det er vondt å innse så er det tilfellet, da er det likegreit å skygge banen og heller ta vare på de gode minnene dere har.

men viss han virkelig satte pris på å ha meg som venn.. Å ikke da bare meg men alle gutte vennene hans også hvorfor kan han skygge banen fra alle.. Jeg har ikke selvtillit igjen etter alt stygge hun har hjort mot meg..

 

[Venterpå<3]

men viss han virkelig satte pris på å ha meg som venn.. Å ikke da bare meg men alle gutte vennene hans også hvorfor kan han skygge banen fra alle.. Jeg har ikke selvtillit igjen etter alt stygge hun har hjort mot meg..

Kan jeg spørre om hvor gammel han er?

 

[truelove]

La han være tenker jeg, ja det er sårt , jeg har vært i samme situasjon men det er hans valg.

Ja det er det.. Men han holdt på med bestevenninna vår før denne jenta her.. Så sa hun til slutt at hun ikle var interessert.. "Prøv deg på ...... Hun er interessert... Å han hadde alltid snakka stygt om henne før men han fikk ingen andre så han måtte ta ho.. Er litt sånn det virker utad nå..

 

[truelove]

Kan jeg spørre om hvor gammel han er?

Han er 28..

 

[Venterpå<3]

Han er 28..

Da er han jo relativt voksen mann da, så han har nok overveid dette lenge. Det at han snart blir pappa/skal bli pappa gjør jo også veldig mye med en person. Han får jo behov for å ta vare på både mamma og barn, støtte henne og dermed bruke mer tid på det de skal bygge sammen.

Jeg hadde en hærskare med venner jeg også før jeg møtte mannen min for hundre år siden, når jeg møtte ham ble selvfølgelig vi som par hovedfokuset. Vennegjengen ble mindre og mindre, ikke fordi man ble uvenner, men fordi man prioriterer annerledes. Da velger man å være sammen med de som man får energi av og opplever harmoni med.

Dersom dere stadig har den nye dama som tema og det er konflikter rundt hans valg, spørsmål til ham hvorfor han gjør sånn og sånn, så skygger jo han banen også. Man orker jo ikke "kjeft" når man først tar seg en tur ut.
Jeg tror vel egentlig dette er verst for ham... for uansett hva han gjør nå, så blir det en konflikt enten den ene eller andre veien.

Vær der for ham og aksepter de valgene han tar, kanskje det blir litt lettere for dere to senere når alt roer seg litt ned?

 

[Agnete]

Jeg hadde latt han være, hans valg.
Og kvinner som blir sjalu og føler seg truet fordi mannen har kvinnelige venner har jeg aldri forstått meg på. Rett og slett smålig, men det er din venn som har tatt valget.
Jeg hadde også en god venn som ung, i dag kan han ikke en gang hilse og han har mistet alle sine venner. Dessverre er det noen som lar seg bli overkjørt totalt av den nye damen.

 

[truelove]

Da er han jo relativt voksen mann da, så han har nok overveid dette lenge. Det at han snart blir pappa/skal bli pappa gjør jo også veldig mye med en person. Han får jo behov for å ta vare på både mamma og barn, støtte henne og dermed bruke mer tid på det de skal bygge sammen.

Jeg hadde en hærskare med venner jeg også før jeg møtte mannen min for hundre år siden, når jeg møtte ham ble selvfølgelig vi som par hovedfokuset. Vennegjengen ble mindre og mindre, ikke fordi man ble uvenner, men fordi man prioriterer annerledes. Da velger man å være sammen med de som man får energi av og opplever harmoni med.

Dersom dere stadig har den nye dama som tema og det er konflikter rundt hans valg, spørsmål til ham hvorfor han gjør sånn og sånn, så skygger jo han banen også. Man orker jo ikke "kjeft" når man først tar seg en tur ut.
Jeg tror vel egentlig dette er verst for ham... for uansett hva han gjør nå, så blir det en konflikt enten den ene eller andre veien.

Vær der for ham og aksepter de valgene han tar, kanskje det blir litt lettere for dere to senere når alt roer seg litt ned?

Han fikk baby i går og jeg sendte han en melding der det sto.. Hei! Gratulerer så mye med gutten.. Ta vare på deg selv.. ..... Syns etter all driten jeg har fått sv henne at det bar bra gjort av meg..

 

[truelove]

Jeg hadde latt han være, hans valg.
Og kvinner som blir sjalu og føler seg truet fordi mannen har kvinnelige venner har jeg aldri forstått meg på. Rett og slett smålig, men det er din venn som har tatt valget.
Jeg hadde også en god venn som ung, i dag kan han ikke en gang hilse og han har mistet alle sine venner. Dessverre er det noen som lar seg bli overkjørt totalt av den nye damen.

Ja vi er en enorm gjeng med sikkert 15 par som ser mye til hverandre og flere har barn.. Men de to, de sier alltid nei til å være med oss..

 

[truelove]

Da er han jo relativt voksen mann da, så han har nok overveid dette lenge. Det at han snart blir pappa/skal bli pappa gjør jo også veldig mye med en person. Han får jo behov for å ta vare på både mamma og barn, støtte henne og dermed bruke mer tid på det de skal bygge sammen.

Jeg hadde en hærskare med venner jeg også før jeg møtte mannen min for hundre år siden, når jeg møtte ham ble selvfølgelig vi som par hovedfokuset. Vennegjengen ble mindre og mindre, ikke fordi man ble uvenner, men fordi man prioriterer annerledes. Da velger man å være sammen med de som man får energi av og opplever harmoni med.

Dersom dere stadig har den nye dama som tema og det er konflikter rundt hans valg, spørsmål til ham hvorfor han gjør sånn og sånn, så skygger jo han banen også. Man orker jo ikke "kjeft" når man først tar seg en tur ut.
Jeg tror vel egentlig dette er verst for ham... for uansett hva han gjør nå, så blir det en konflikt enten den ene eller andre veien.

Vær der for ham og aksepter de valgene han tar, kanskje det blir litt lettere for dere to senere når alt roer seg litt ned?

"Jeg tror vel egentlig dette er verst for ham... for uansett hva han gjør nå, så blir det en konflikt enten den ene eller andre veien. " det der er jeg så vanvittig enig i! det er nok helt klart sånn det er også.. Tror han føler seg vanvittig liten mellom barken og veden...

 

[Yummy_mummy]

Jeg ville holdt meg unna. Nå har han sin egen lille familie, og uansett hvor vondt det er må kjæresten og barnet hans komme før deg. Ting vil nok ikke bli som før. Dessverre

 

[truelove]

Jeg ville holdt meg unna. Nå har han sin egen lille familie, og uansett hvor vondt det er må kjæresten og barnet hans komme før deg. Ting vil nok ikke bli som før. Dessverre

Jeg ber da ikke om at han skal ta seg av meg el noe sånt! Jeg vil bare bli behandla med respekt av han.. Å det blir jeg ikke..

 

[Aprikosblomst]

Jeg skjønner begge parter, men må nok si meg mest enig med mye av det Venterpå<3 skriver over her.

Jeg skjønner dette er kjipt, trist og kjedelig - absolutt, men jeg vet hvordan det er å være på "andre siden" i en slik situasjon.

Da jeg møtte mannen min så hadde han mange venner, både jenter og gutter, men det var ei av jentene jeg følte meg litt truet av. Ikke utseendemessig eller mtp personligheten, men oppførselen og holdningen hun hadde mot meg. Hun virket fiendlig.

Jeg var sammen med hele gjengen på fest og stortkoste meg. Helt til hun ødela kvelden min.. Jeg følte jeg strakk ut en arm og prøvde å bli kjent med henne, og det startet bra - men endte dårlig. I løpet av kvelden (uten at kjæresten min fikk med seg så mye av dette) så sendte hun meg stygge blikk og en kald skulder. Plutselig satt hun seg ved siden av meg og begynte å fortelle at "ååh så trivelig at han endelig fant deg, så slipper han å sitte hjemme å deppe over meg" - og hun beskrev seg også som drømmedama..
Jeg lot dette gå inn det ene øret, og ut det andre, men hun fortsatte hele kvelden med å avbryte meg om jeg skulle si noe til min kjære eller til noen andre.. Det endte med at jeg gikk gråtende hjem til svigermor. Fortalte sambo dagen etterpå hva som hadde hendt, ettersom jeg fortsatt var lei meg (nektet plent i sinne å fortelle det den natta). Han hadde også merket noe av dette, men han ble sjokkert. Han ba henne be meg om unnskyldning, men hun nektet på at noe av dette hadde skjedd. Det skal også nevnes at første gang jeg møtte henne denne gangen så heiv hun seg over sambo i en stor klem, og "dulta" meg ut av "gjengen" vi sto i - slik at jeg sto alene i bakgrunn. Ikke hilste hun heller.

Det virker ofte som hun føler seg truet av meg igjen. Hun er jo vant til å bli prioritert av guttaboys, selv om hun har egen mann og barn (nylig fått) å tenke på. Hun forventet f.eks. når vi var på hjemplassen til sambo (der hun bor) at han skulle komme å besøke henne hver ettermiddag og ellers når han hadde tid, og ble sur om han ikke hadde tid. Han har jo også mange andre venner og familie han vil møte. På grunn av dette ønsket ikke sambo all verdens kontakt med henne lengre, og dette var noe han fant ut av seg selv.

Det jeg mener med dette er at jeg følte meg i grunn ikke truet av denne dama i starten, for jeg har en grei selvtillit og vet hvor mye min samboer elsker meg, men det var hennes holdning ovenfor meg og følelsen av å få en kald skulder inni mellom som gjorde at jeg ikke følte meg helt trygg.

Jeg sier ikke at du har oppført deg på denne måten, Snella86.
Jeg prøver bare å få frem et poeng fra et annet "ståsted". Er kjedelig å miste venner uten noen grunn, men det beste du kan gjøre er å strekke ut en arm og vise at du er der om det er noe

Du kan også prøve å spørre hva som har hendt? Jenta jeg nettopp har fortalt om gjorde det "på en måte" - og da sa samboer rett ut at det var oppførselen hennes ovenfor meg og at hun heletiden forventet å være første prioritet. Etter dette har hun ikke svart, men vi har fått julekort fra henne, mannen og babyen Noe jeg synes var kjempekoslig, og håper jeg også får et annet forhold til henne etterhvert.

 

[truelove]

Jeg skjønner begge parter, men må nok si meg mest enig med mye av det Venterpå<3 skriver over her.

Jeg skjønner dette er kjipt, trist og kjedelig - absolutt, men jeg vet hvordan det er å være på "andre siden" i en slik situasjon.

Da jeg møtte mannen min så hadde han mange venner, både jenter og gutter, men det var ei av jentene jeg følte meg litt truet av. Ikke utseendemessig eller mtp personligheten, men oppførselen og holdningen hun hadde mot meg. Hun virket fiendlig.

Jeg var sammen med hele gjengen på fest og stortkoste meg. Helt til hun ødela kvelden min.. Jeg følte jeg strakk ut en arm og prøvde å bli kjent med henne, og det startet bra - men endte dårlig. I løpet av kvelden (uten at kjæresten min fikk med seg så mye av dette) så sendte hun meg stygge blikk og en kald skulder. Plutselig satt hun seg ved siden av meg og begynte å fortelle at "ååh så trivelig at han endelig fant deg, så slipper han å sitte hjemme å deppe over meg" - og hun beskrev seg også som drømmedama..
Jeg lot dette gå inn det ene øret, og ut det andre, men hun fortsatte hele kvelden med å avbryte meg om jeg skulle si noe til min kjære eller til noen andre.. Det endte med at jeg gikk gråtende hjem til svigermor. Fortalte sambo dagen etterpå hva som hadde hendt, ettersom jeg fortsatt var lei meg (nektet plent i sinne å fortelle det den natta). Han hadde også merket noe av dette, men han ble sjokkert. Han ba henne be meg om unnskyldning, men hun nektet på at noe av dette hadde skjedd. Det skal også nevnes at første gang jeg møtte henne denne gangen så heiv hun seg over sambo i en stor klem, og "dulta" meg ut av "gjengen" vi sto i - slik at jeg sto alene i bakgrunn. Ikke hilste hun heller.

Det virker ofte som hun føler seg truet av meg igjen. Hun er jo vant til å bli prioritert av guttaboys, selv om hun har egen mann og barn (nylig fått) å tenke på. Hun forventet f.eks. når vi var på hjemplassen til sambo (der hun bor) at han skulle komme å besøke henne hver ettermiddag og ellers når han hadde tid, og ble sur om han ikke hadde tid. Han har jo også mange andre venner og familie han vil møte. På grunn av dette ønsket ikke sambo all verdens kontakt med henne lengre, og dette var noe han fant ut av seg selv.

Det jeg mener med dette er at jeg følte meg i grunn ikke truet av denne dama i starten, for jeg har en grei selvtillit og vet hvor mye min samboer elsker meg, men det var hennes holdning ovenfor meg og følelsen av å få en kald skulder inni mellom som gjorde at jeg ikke følte meg helt trygg.

Jeg sier ikke at du har oppført deg på denne måten, Snella86.
Jeg prøver bare å få frem et poeng fra et annet "ståsted". Er kjedelig å miste venner uten noen grunn, men det beste du kan gjøre er å strekke ut en arm og vise at du er der om det er noe

Du kan også prøve å spørre hva som har hendt? Jenta jeg nettopp har fortalt om gjorde det "på en måte" - og da sa samboer rett ut at det var oppførselen hennes ovenfor meg og at hun heletiden forventet å være første prioritet. Etter dette har hun ikke svart, men vi har fått julekort fra henne, mannen og babyen Noe jeg synes var kjempekoslig, og håper jeg også får et annet forhold til henne etterhvert.

Jeg prøvde veldig hardt i starten p bli kjent med denne jenta.. Jeg prøvde virkelig!! Jeg var aldri stygg mot henne.. Men hun svarte bare med å sette ut usanne rykter og sende meg killer blikk.. Jeg avslutter dette tema her nå.. Jeg vet jeg har tapt ett vennskap som betydde mye for meg.. Fordi jeg kun var bra nok når han ikke hadde noen andre.. Dessverre..

 

[truelove]

Da er han jo relativt voksen mann da, så han har nok overveid dette lenge. Det at han snart blir pappa/skal bli pappa gjør jo også veldig mye med en person. Han får jo behov for å ta vare på både mamma og barn, støtte henne og dermed bruke mer tid på det de skal bygge sammen.

Jeg hadde en hærskare med venner jeg også før jeg møtte mannen min for hundre år siden, når jeg møtte ham ble selvfølgelig vi som par hovedfokuset. Vennegjengen ble mindre og mindre, ikke fordi man ble uvenner, men fordi man prioriterer annerledes. Da velger man å være sammen med de som man får energi av og opplever harmoni med.

Dersom dere stadig har den nye dama som tema og det er konflikter rundt hans valg, spørsmål til ham hvorfor han gjør sånn og sånn, så skygger jo han banen også. Man orker jo ikke "kjeft" når man først tar seg en tur ut.
Jeg tror vel egentlig dette er verst for ham... for uansett hva han gjør nå, så blir det en konflikt enten den ene eller andre veien.

Vær der for ham og aksepter de valgene han tar, kanskje det blir litt lettere for dere to senere når alt roer seg litt ned?

Jeg har vert der for han i 10år gjennom hans 8tidligere forhold og jeg har alltid stått parat til å høre alt om hans nedbrutte kjærlighets liv osv osv osv.. Han ville jo ikle at jeg skulle være der for han lenger.. Så jeg får ikke gjort noe..

 

[Aprikosblomst]

Jeg prøvde veldig hardt i starten p bli kjent med denne jenta.. Jeg prøvde virkelig!! Jeg var aldri stygg mot henne.. Men hun svarte bare med å sette ut usanne rykter og sende meg killer blikk.. Jeg avslutter dette tema her nå.. Jeg vet jeg har tapt ett vennskap som betydde mye for meg.. Fordi jeg kun var bra nok når han ikke hadde noen andre.. Dessverre..

Trist at det skulle bli sånn! Ønsker deg iallefall lykke til, håper det ordner seg etter hvert!

 

[truelove]

Trist at det skulle bli sånn! Ønsker deg iallefall lykke til, håper det ordner seg etter hvert!

Jeg prøvde jo fordi jeg ikke ville miste han. Fordi jeg veldig gjerne ville be de på lik linje med alle andre på middag osv.. Men det gikk ikke og jeg tar det veldig personlig..

 

[nr 1 Nes H]

Dette har jeg dessverre litt erfaring med. Det er ikke mye anna enn å holde seg unna tror je..... de kommer storsett tilbake hvis forholdet ryker

 

[truelove]

Dette har jeg dessverre litt erfaring med. Det er ikke mye anna enn å holde seg unna tror je..... de kommer storsett tilbake hvis forholdet ryker

Jeg vet.. Er veldig synd at det skal være sånn.. Men jeg tenker for meg selv at jeg er jo bra nok som venn for mange mange mange andre.. At 2stk ikke vil ha noe med meg å gjøre får være.. Men rart man kan gå fra å vøre bestevenn til å ikke kunne snakke sammen.. Jeg vet det her har satt spor hos han.. For han har tatt kontakt når vi har vært ute på fest sammen(når henne har dratt hjem da så klart) å da var han i sitt gamle jeg igjen... Uff

 

[nr 1 Nes H]

Jeg vet.. Er veldig synd at det skal være sånn.. Men jeg tenker for meg selv at jeg er jo bra nok som venn for mange mange mange andre.. At 2stk ikke vil ha noe med meg å gjøre får være.. Men rart man kan gå fra å vøre bestevenn til å ikke kunne snakke sammen.. Jeg vet det her har satt spor hos han.. For han har tatt kontakt når vi har vært ute på fest sammen(når henne har dratt hjem da så klart) å da var han i sitt gamle jeg igjen... Uff

Dessverre hender det seg det blir slik når man får nye forhold

 

[truelove]

Dessverre hender det seg det blir slik når man får nye forhold

Men jeg tenker som så.. Er ikke venner viktig? Er ikke nettverket du har rundt deg viktig i hverdagen? Hvordan går det da Ann å kutte ut alle kompiser og ikke ta kontakt?! Hadde forholdet vært rosenrødt hadde jeg skjønt men det er det ikke.. Det har vi fått bevis på.. Jeg nekter p godta at 10år ikke betyr noe.. Jeg vet det gjorde det..