hva hadde dere tenkt???

takk for lle svar selv om jeg ikke ble så mye klokere av dette[8D]
 
men ville egentlig bare høre hva dere ville tengt eller gjort i en sånn  sitvasjon.
 
HAR LITEN TRO PÅ AT DET GÅR BRA, MEN HÅPER ALIKEVEL PGA BARNA MINE[;)]
 
ORIGINAL: Knottet2

ORIGINAL: Vesle_mor

Så trist! Hadde levd i håpet om at det skulle gå bra, og KJEMPET, fordi jeg nettopp ikke ville forlate barna mine.

Lykke til, håper du klarer det!


signerer deg jeg!

 
Jeg å!
 
 
 
Men hva med å prøve anternativ behandling!
I andre land blir jo folk helt friske av det!
 
Jeg hadde ikke gitt opp håpet, og hadde sjekket litt om andre behandlinger.
 
Masse masse lykke til!
 
Først en varm klem til deg. Vet du hvordan prognosene er? Jeg har selv lymfekreft å går på cellegift nå. Det er tungt. Da jeg først fikk vite om kreften var jeg livredd for å dø fra ungene. Det varte ikke så lenge heldigvis. Jeg er kristen og jeg finner kreftene mine der. Og nå vet jeg jo også at cellegiften virker og at alle de tunge dagene fører til at jeg blir frisk
Vet jo ikke hvordan det er for deg. Men jeg håper du finner styrke til å kjempe! Det er viktig å snakke! Jeg synes faktisk bv har vært en hjelp og å skrive blogg. Få ut tankene!!!

stor klem
 
ORIGINAL: Ju9ta

Du vil ikke ha sympati, men d skal du få fra meg likevel[:(]
Aner ikke hva jeg ville gjort..[:(]
 
Men forsøk å holde håpet oppe..
 
Husker jeg såg en dokumentar om en mamma som hadde kreft, og d såg veldig mørkt ut.
Hun laget en videodagbok for ungene sine, handlet bursdagsgaver for dem helt t de nesten var 18 år tror jeg (altså mange gaver) + at hu hadde en "bursdags"hilsen for hvert år..
Kjempetrist, men dog så fint gjort..[:(][:)]

 
dette var en tanke vekker!!!!
 
hadde jeg bare hatt råd til det så skulle jeg ihvertfall ha kjøpt gaver for noen år fremover om ikke annet. og ikke minst en bursdags hilsen som du nevner her.
økonomien er ikke helt på topp akuratt nå da jeg kun får barnetrygd og rehabliltering. hvis ikke skulle jeg gjort det. dette hørtes så fint ut at jeg sitter med tårer i øya.
 
har jo dårlig samvittighet i tillegg for eneste som er gjort her till jula nå er jo bare at jeg har klart å få pyntet litt og hengt opp røde gardiner.
 
har ikke fått kjøpt en eneste julegave eller noe pga sykehus opphold, dårlig med ork og dårlig økonomi. men får håpe på det besaste og at ting vil ordne seg, julen nermer seg med storm skritt nå. prøve å være der for dem i jula nå ihvertfall for jeg vet jo ikke om dette blir den siste julen sammen[:(][:(][:(][:(][:(]
 
dette er en skremmende tanke[:(] mye jeg skulle gjort anderledes og mye jeg skulle gjort sammens med barna nå[:(]
men som sagt med mye smerter, dårlig med ork og økonomi er jo ikke dette lett[:(]
 
jeg er en litt negativ person akkuratt nå, beklager dette.
 
ORIGINAL: Vesle_mor

Så trist! Hadde levd i håpet om at det skulle gå bra, og KJEMPET, fordi jeg nettopp ikke ville forlate barna mine.

Lykke til, håper du klarer det!



Enig

du får en *stå på klem* Du skal klare dette
 
Du har klart det før, og det du har erfart kan gjøre deg sterk nok nå! det er jo håp, så ikke gi opp! Livet er bedre med håp, og livet er godt når man er frisk, så kjemp deg gjennom dette og la håpet og viljen og menneskene rundt deg få hjelpe deg! Det må være veldig vanskelig å ikke synke helt sammen av en sånn nyhet, men du må ikke gi opp.
Husk at det går an å få nyretransplantasjon og mens man venter på transplantasjon må man rense blodet(dialyse). det er også mulig etterhvert å få dialysemaskin hjemme, slik at man slipper å dra på sykehuset så ofte. At du må gå medisiner for å holde på det transplanterte organet, er vel en liten pris for å leve. Jeg kjenner to unge jenter, ei som har fått ny nyre og ei som venter på nyre. De har det fint begge to!
 
jeg vet helt ærlig ikke hvordan jeg hadde tenkt.. jeg håper jeg hadde klart å se positivt på det, da jeg tror det kan hjelpe..

håper virkelig at det går bra med deg... stor klem
 
Vanskelig å vite hva man skal tenke når man står i en slik situasjon, men forskning viser jo at de som er positive og bestemmer seg for å komme igjennom det har større sannsynlighet for å bli friske. Håper du klarer å bevare håpet, og at du snart friskmeldes!
 
Du må kjempe, tro kan flytte fjell...
 
ORIGINAL: Heidileidy

Du har klart det før, og det du har erfart kan gjøre deg sterk nok nå! det er jo håp, så ikke gi opp! Livet er bedre med håp, og livet er godt når man er frisk, så kjemp deg gjennom dette og la håpet og viljen og menneskene rundt deg få hjelpe deg! Det må være veldig vanskelig å ikke synke helt sammen av en sånn nyhet, men du må ikke gi opp.
Husk at det går an å få nyretransplantasjon og mens man venter på transplantasjon må man rense blodet(dialyse). det er også mulig etterhvert å få dialysemaskin hjemme, slik at man slipper å dra på sykehuset så ofte. At du må gå medisiner for å holde på det transplanterte organet, er vel en liten pris for å leve. Jeg kjenner to unge jenter, ei som har fått ny nyre og ei som venter på nyre. De har det fint begge to!

 
det som er problemet her er jo at ene nyra skal fjerner pga den første svulsten.
og den nyra som var frisk er den dem nå har oppdaget en svulst på.
 
det er mange som vil gi meg en nyre men da må jeg først ha vært frisk i 3  år før dem eventuelt kunne satt inn en ny nyre på meg. og 3 år.... ja ja det kan jo gå, men tror det neppe.
 
Jeg hadde nok reagert veldig negativt.. Hvertfall den første tiden! Kreft er det skumleste jeg vet og det har det vært siden jeg var liten unge.
 
ORIGINAL: Nummer1(-:

ønsker deg all mulig lykke til - å skal krysse alt jeg har for at dette skal gå bra!![:)][:)]
signerer og sender med et håp om at dere får en fin jul! [:)]
 
ORIGINAL: racesnuppsi

ORIGINAL: Nummer1(-:

ønsker deg all mulig lykke til - å skal krysse alt jeg har for at dette skal gå bra!![:)][:)]
signerer og sender med et håp om at dere får en fin jul! [:)]

 
jeg skal på radiumen på tirsdag for og begynne behandlingen, så er dessverre ikke sikkert jeg får være sammens med barna. men jeg håper jo-[:(]
 
ORIGINAL: mmtekea

ORIGINAL: racesnuppsi

ORIGINAL: Nummer1(-:

ønsker deg all mulig lykke til - å skal krysse alt jeg har for at dette skal gå bra!![:)][:)]
signerer og sender med et håp om at dere får en fin jul! [:)]


jeg skal på radiumen på tirsdag for og begynne behandlingen, så er dessverre ikke sikkert jeg får være sammens med barna. men jeg håper jo-[:(]


Det er sikkert liten trøst! Men de har de beste av de beste legene på radiumen når det gjelder kreft!!!
 
ORIGINAL: 3_barnsmor

uff så utrulig trist[:(][:(]

Først av alt ville jeg sluttet å lese på nett! Leser man på nett kan man være "dødelig syk" av å ha smerter i en lilletå (for å sette  det veldig på spissen.)

Så ville jeg kjempet!! Kjempet med nebb og klør. Ikke gitt opp før jeg hadde ligget i graven. Kanskje lettere sagt enn gjort når man ikke er i den situasjonen og uten smertene og behandlingen. Men jeg hadde aldri aldri gitt opp håpet om å se barna mine bli voksne.
Håper du klarer å tenke positivt og at kroppen din reagerer godt på stråling og medisin og at du blir frisk igjen.

Masse lyjkke til uansett!!


Sign denne og samtidig sender jeg deg en stor klem[:(].

Jeg tror at man i slike situsjoner henter krefter man ikke visste man hadde. Du er sterkere enn du tror! Spesielt da en av mine nærmeste venninner fikk kreft, så jeg beviset på dette. Hun levde og åndet for de gode, nære stundene med barna, resten av familien og vennene sine. Hun sa selv at dette gav henne styrke til å kjempe.

Jeg tror det er viktig å tillate seg en liten stund der man depper over urettferdigheten, men så prøve å dra seg opp for å fortsette å kjempe. Det er håp, og mirakler har skjedd!! Aldri mist håpet!!

Så ville jeg som flere her også nevner, oppsøkt alternativer til behandling. Bernt Rognlien driver en klinikk som heter Balder klinikken i Oslo, som driver med alternative behandlinger. Jeg ville også sjekket muligheter utenlands. USA er blant annet kommet langt i kreftbehandling. Nå vet ikke jeg hvordan du stiller deg til alternativ behandling, og selvsagt skal man være litt kritisk til alt sammen. Men jeg selv hadde ikke latt noe være uprøvd.

Siden "Gjør en forskjell" kan det også være nyttig informasjon: http://kunde.123onweb.no/gjorenforskjell/index.php?sideID=30&ledd1=51

Jeg håper du får en god jul med din familie. Husk hva julen egentlig handler om.... Ikke pakker og alt det der, men kvalitetstid med dine nærmeste.

Stå på! Mange styrkeklemmer fra meg.
 
http://kunde.123onweb.no/gjorenforskjell/index.php?sideID=30&ledd1=51
ORIGINAL: *MissJ*

ORIGINAL: 3_barnsmor

uff så utrulig trist[:(][:(]

Først av alt ville jeg sluttet å lese på nett! Leser man på nett kan man være "dødelig syk" av å ha smerter i en lilletå (for å sette  det veldig på spissen.)

Så ville jeg kjempet!! Kjempet med nebb og klør. Ikke gitt opp før jeg hadde ligget i graven. Kanskje lettere sagt enn gjort når man ikke er i den situasjonen og uten smertene og behandlingen. Men jeg hadde aldri aldri gitt opp håpet om å se barna mine bli voksne.
Håper du klarer å tenke positivt og at kroppen din reagerer godt på stråling og medisin og at du blir frisk igjen.

Masse lyjkke til uansett!!


Sign denne og samtidig sender jeg deg en stor klem[:(].

Jeg tror at man i slike situsjoner henter krefter man ikke visste man hadde. Du er sterkere enn du tror! Spesielt da en av mine nærmeste venninner fikk kreft, så jeg beviset på dette. Hun levde og åndet for de gode, nære stundene med barna, resten av familien og vennene sine. Hun sa selv at dette gav henne styrke til å kjempe.

Jeg tror det er viktig å tillate seg en liten stund der man depper over urettferdigheten, men så prøve å dra seg opp for å fortsette å kjempe. Det er håp, og mirakler har skjedd!! Aldri mist håpet!!

Så ville jeg som flere her også nevner, oppsøkt alternativer til behandling. Bernt Rognlien driver en klinikk som heter Balder klinikken i Oslo, som driver med alternative behandlinger. Jeg ville også sjekket muligheter utenlands. USA er blant annet kommet langt i kreftbehandling. Nå vet ikke jeg hvordan du stiller deg til alternativ behandling, og selvsagt skal man være litt kritisk til alt sammen. Men jeg selv hadde ikke latt noe være uprøvd.

Siden "Gjør en forskjell" kan det også være nyttig informasjon: http://kunde.123onweb.no/gjorenforskjell/index.php?sideID=30&ledd1=51

Jeg håper du får en god jul med din familie. Husk hva julen egentlig handler om.... Ikke pakker og alt det der, men kvalitetstid med dine nærmeste.

Stå på! Mange styrkeklemmer fra meg.

 
takk for svaret og hjelpen.
 
MÅ OXO LEGGE TIL AT JEG HAR LEST BOKEN OM TONE OG ESPEN.
DETTE VAR JO EN UKE FØR JEG FIKK VITE DETTE SELV, OG NÅ ETTER JEG FIKK VITE DETTE HAR JEG BLITT ENNÅ MER AKREMT AV HISTORIEN DEMS.
 
MEN HO VAR STERK OG KJEMPET TIL DET SISTE, BEUNDRER DEM SOM HAR KLART DET SÅ FINT STKKARS, SELVOM NOEN DAGER VAR VÆRRE EN ANDRE SOM DEM SKREV.
 
RETT OG SLETT FLINKE VAR DEM SELVOM DET ENDTE SOM DET GJORDE[:(]
 
JEG FÅR STÅ PÅ OG BARE KJEMPE I MOT DET JEG KLARER.
 
det med usa osv, du sier noe men der står det på pengene dessverre. hadde jeg kunnet  så hadde jeg jo prøvd.
 
 
takk igjen
 
 
Jeg hadde nok gått rett i kjelleren, hvis jeg skal være helt ærlig... Forhåpentligvis ville sorgprosessen bragt meg litt nærmere håp og positivitet. Men, jeg hadde hatt mange tunge stunder.

Jeg kan ikke forestille meg hvordan du må ha det nå. Lykke til!!!
 
Der det er liv er det håp! Og jeg har troen på at man må kjempe og ikke gi opp.
Vet det er lett for meg å si, men tror det er det jeg ville gjort, etter at jeg kom meg etter første sjokket.

Masse lykke til uansett, kommer til å tenke på deg. *klem*
 
ORIGINAL: Vesle_mor

Så trist! Hadde levd i håpet om at det skulle gå bra, og KJEMPET, fordi jeg nettopp ikke ville forlate barna mine.

Lykke til, håper du klarer det!
 
barna dine trenger deg- dette skal du klare!
blir nok kanskje noen kamper du må ta, men dette skal du klare for barna dine.
stå på kjære deg! kysser alt jeg har for deg!

kreft er mitt største mareritt- skjønner du er redd!
det hadde jeg også vært!!
god klem
 
Back
Topp