Januarbaby16
Flørter med forumet
Hva hadde dere gjort dersom dere hadde tatt en positiv graviditetstest nå?
Hva hadde dere gjort....
- Trådstarter Januarbaby16
- Opprettet
For det første så hadde jeg vel svimte av. Og vurdert abort. Har ikke penger, hus eller overskudd til flere barn nå. Har to under 3 år og det får holde. All heder til dem som får flere tette.
*lindaen12.juli*
Elsker forumet
Då hadde eg først falt sammen i gråt, fordi det hadde vært veldig uplanlagt. Eg hadde kvidd meg til å gå gravid og ikkje minst fødselen.. Hadde fått alt for masse tankar.. Trur eg hadde blitt flau også sia eg har sagt at no ska me ikkje ha fleir.. Så etter masse psykiske og fysiske reaksjoner.. Hadde eg bretta opp armene, mobilisert og sakte men sikkert begynt å glede meg til å bli kjent med det nye lille familie medlemmet som skal komme <3 enda ett lite hjerte som banker i kjærlighet for alle oss i denne store familien <3
Kan sei dette av erfaring ( de tre første fikk eg på under 3 år) he he
Men gu kor lykkelig eg er med mine fem barn #elskerdei
Kan sei dette av erfaring ( de tre første fikk eg på under 3 år) he he
Men gu kor lykkelig eg er med mine fem barn #elskerdei
Januarbaby16
Flørter med forumet
Min lille er snart 3 mnd.. Jeg tok nettopp en positiv graviditetstest for sikkerhetsskyld siden jeg skulle begynne med prevansjon idag og gå på en antibiotikakur. Jeg er helt paff. Jeg har to gutter nå, og jeg er helt rådløs. Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre....
Det får desverre ingen av oss hjulpet deg med. Det må du finne ut selv med gubben. Men tenk nøye gjennom det. Her er det mye prat på at vi kanskje skal ha en nr 3 om flere år. Men jeg får gysninger av det. For min del merker jeg at det er nok og lysten på flere barn er borte. Jeg har tatt en abort for ca 10 år siden og jeg vil anbefale deg å tenke nøye gjennom hva du vil gjøre uansett. Det finnes fordeler og ulemper for alle svar du kan få. Men er kun du som kan finne det beste svaret for deg. Hva var din første tanke? Er ganske vanskelig å forestille seg det uten at det har skjedd.
Januarlykke2016
Blir kjent med forumet
Da hadde jeg begynt å gråte og ikke visst hva jeg skulle gjort. Frøkna på 3 mnd var kun 2kg når hun kom 3 uker før termin pga morkakesvikt. Foreløpig har vi for lite informasjon til å vite om vi tørr få en til ved et senere tidspunkt.
Skjedde der samme her. Viste seg at jeg får små barn uansett. Fikk ekstra kontroller hos overlegen osv. Jeg hadde overtids ul og time på sykehuset i uke 39. Nr 2 ble født i uke 37+6 og veide 2735 gram.
Januarlykke2016
Blir kjent med forumet
Gikk du på noe medisin under senere svangerskap? Har bare fått et brev om at jeg må ta abyl-e så skal ta kontakt så fort jeg blir gravid.
Oj, så vanskelig. Helt ærlig min største frykt nå! Håper du finner utav det, kan dessverre ikke gi råd da det er noe du må finne utav selv hva som er best. Kanskje du kan ta kontakt med fastlegen å ta en prat eventuelt jordmor som har fulgt deg? Lurt å ha noen helsepersonell å snakke med tror jeg.
Vel jeg hadde blitt veldig glad da jeg ikke kan bli gravid naturlig....så hadde jeg gråtet fordi jeg hadde ikke hatt energi til et lite barn til siden jeg kjenner på alderen min at jeg ikke det samme som for 8 og 6 år siden ......jeg har alltid ønsket meg flere men samboeren er helt ferdig med 3. Så han hadde iallfall ikke blitt glad. Men jeg hadde blitt det tror hjem. Litt usikkert da jeg aldri har opplevd følelelsen av "uplanlagt" svangerskap da alle mine var nøye planlagt. Men jeg må få si gratulere?
Nei gikk ikke på noe. Men fikk ikke morkakesvikt med nr 2 uansett. De på sykehuset var fast bestemt på at det var min feil så de så aldri på om det kunne være morkakesvikt. Fikk beskjed om at det mest sannsynlig var det sist og at det var tendens til det med nr 2 når jeg var 26 uker på vei. Så er glad det gikk fint med begge to. Nr 1 gikk ned ca 300 gram i magen før hu ble født.
Har dere ikke brukt prevensjon? Vi bruker bare kondom siden jeg ikke vil gå på hormoner. Men det er jo uansett risiko for å bli gravid.
Hvis jeg hadde blitt gravid nå så hadde jeg blitt skikkelig paff og lurt på hvordan i alle dager vi skulle klart det. Men jeg har et veldig sterkt ønske om å få et til barn så jeg hadde vel blitt glad selvom. Om det hadde vært barn nr tre eller fire så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort...
Hvis jeg hadde blitt gravid nå så hadde jeg blitt skikkelig paff og lurt på hvordan i alle dager vi skulle klart det. Men jeg har et veldig sterkt ønske om å få et til barn så jeg hadde vel blitt glad selvom. Om det hadde vært barn nr tre eller fire så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort...
Bkno1396832
Betatt av forumet
Da hadde jeg blitt religiøs 
Hadde blitt fortvilet.. Vi ønsker oss flere barn, bare ikke akkurat nu da økonomien absolutt ikke strekker til og vi måtte flyttet på ny. Dessuten hadde jeg et veldig tungt andre svangerskap. Hadde ekstreme bekkenløsning smerter som var så intense at jeg ikke klarte å gå uten at det kjentes ut som om hele nedre kroppen revnet fra hverandre. Tror ikke jeg hadde vært fysisk sett i stand til å gå igjennom et nytt svangerskap så tidlig..
SkogHuldra
Forelsket i forumet
Samme her! Men abort hadde det nok ikke blitt.. p.g.a at jeg personlig ikke klarer tanken..
Her er de 8 år , 5 år og 2,5 mnd. Økonomien er bare akkurat, huset er akkurat og overskuddet er akkurat
:-o
Bkno1396832
Betatt av forumet
Har vært i nesten samme situasjon. Jeg vil ikke gi deg råd om hva du skal gjøre, men jeg kan fortelle hvordan det gikk her og sende deg en stooor klem <3
Mellomste var 10 mnd (og eldste 2 år) da jeg sto med positiv test i hånda. Jeg var utkjørt fra før, både fysisk og psykisk, greide bare såvidt å fungere i hverdagen, mye takket være familie som stilte opp når vi trengte avlastning. etter mye frem og tilbake tok jeg abort. Helt surrealistisk å sitte på legekontoret med baby på fanget (akkurat den dagen var det ingen som kunne passe han litt) og fortelle at jeg ønsket abort. Det værste jeg noen sinne har gjort og noe jeg aldri kommer til å gjøre igjen, uansett, selv om jeg vet innerst inne det var riktig der og da, jeg måtte prioritere å ta meg av guttene jeg hadde fra før. Ikke bare var (og er fortsatt) det tøft psykisk, det tok også på fysisk. Var sykmeldt i 2 mnd etterpå pga blødninger og lav blodprosent som førte til at jeg lett svimte av.
Er 7 år siden nå og hver november tenker jeg mye på jenta mi (aner ikke kjønn,men hadde på følelsen av at det var jente) som skulle hatt bursdag. Det kommer nok bestandig til å være en spesiell mnd for meg.
Nå har vi fått en liten attpåklatt som er 3 mnd gammel, hadde jeg blitt gravid nå hadde jeg blitt 4-barnsmor, jeg tar ikke abort flere ganger. Så jeg tør ikke ha sex, har blitt gravid 3 ganger på prevansjon så det stoler jeg ikke på...
*lindaen12.juli*
Elsker forumet
Forstår deg godt <3 bruk tid <3 og lytt til hjerte ditt <3
Beibiyei
Betatt av forumet
Vel, det måtte jo bare gådd bra på et vis. Hadde det skjedd så hadde det skjedd. Men det hadde dessverre ikke blitt den gleden som med de to første,å se positiv test altså. Spesielt ikke for mannen, ikke snakk om flere her, jeg er usikker, men lener mot det jeg også. Men som sagt, har man havnet i det så måtte vi klart det, og det hadde vi nok.
Her er det ikke mye sex ennå så ikke stor fare
Lykke til med hva du enn velger!
Her er det ikke mye sex ennå så ikke stor fare
Lykke til med hva du enn velger!