Hva gruer / gleder du deg mest til med fødsel?

Jeg gikk til akupunktur hos jordmor en gang i ula fra uke 36-40, men føler ikke det hjalp meg så mye annet enn at det var godt der og da :p

hjelper kanske ikke like godt på alle, men dem jordmödrene jag pratat med om det sier att man ofta ser på vem som gått på födselsförberedande akupunktur och ikke. Håper uansett du får en finere opplevelse denna gången! Siden kroppen vart med om det förr så är det goda chanser för att det går smidigare denna gången :Heartred
 
hjelper kanske ikke like godt på alle, men dem jordmödrene jag pratat med om det sier att man ofta ser på vem som gått på födselsförberedande akupunktur och ikke. Håper uansett du får en finere opplevelse denna gången! Siden kroppen vart med om det förr så är det goda chanser för att det går smidigare denna gången :Heartred
Ja, kan gjerne verre at det hadde blitt dårligere om jeg ikke hadde gjort det :) Nei, håper nå at kroppen uansett kjenner igjen følelse og at det skal gå smidigere! :) Og kanskje til og med starte før termindato, for da slipper jeg sannsynligvis igangsetting ;) :D
 
Gruer meg egentlig ikke så mye til fødselen. Svangerskapet føltes eviglangt ut sist, og lengtet etter å bli ferdig...selve fødselen var rask og uten komplikasjoner. Revnet ingen ting, og var i god form etterpå. Så egentlig ser jeg frem mot fødselen denne gangen:)
Men det er en ting med fødselen jeg gruer meg til (bortsett fra rier uten pause). Sist så presset jeg fra alle åpninger for å si det pent. Husker ikke så mye fra fødselen, men akkurat den skammen over avføringen som kom i tillegg klarte jeg å kjenne på selv midt i all smerte. Føltes ut som det var bæsj overalt, noe det sikkert ikke var, men jeg syns det var så forbanna nedverdigende... Hvis det går like kjapt denne gangen rekker jeg ikke klyster eller dotur denne gangen heller. Og det syns jeg er no dritt:p

Det har jeg også tenkt litt på. Fikk klyster sist... Det var i de 40 minuttene det gikk mellom 4 og 9 cm. Aner ikke om det kom ut noe mer under pressingen....
Jeg når vel sikkert ikke klyster neste gang jeg heller
 
Gruer meg til å gro sammen igjen etter ks, er redd for betennelse og vondt i såret. Gleder meg til å prøve å få til ammingen denne gangen, og gleder meg veldig til babykos :Heartblue
 
Gruer meg til alt egentlig. Redd for å revne eller bli klipt, at jeg ikke har kontroll, at jeg kanskje bæsjer på meg. Ikke redd for smertene egentlig, for det skjønner jeg vil skje, men alt dette jeg ikke vet noe om, skremmer meg.

Gleder meg til å møte lillegutt, til å komme hjem og bli en familie:Heartblue
 
Har ikke begynt å tenke på fødselen enda! Så gruer meg ikke noe særlig enda til noe spesielt annet enn at jeg tror det vil være vondt :) Men føles veldig fremmed enda siden det er første gang så er ikke noe jeg har tenkt på. Har første møte på helsestasjonen med jordmor i neste uke så kanskje jeg endrer mening da ;)

Gleder meg til å få treffe babyen og til å se mannens reaksjon på deres møte :)
 
det jeg gruer meg mest til er selve pressinga, og pressriene, jeg har aldri opplevd det før men er likevel det jeg kjenner jeg kvier meg til, jeg er redd for at jeg ikke skal tørre å presse for at det gjør for vondt:wacky: muligens det blir noe annet som blir det verste når jeg er i fødsel..

Det jeg gleder meg mest til er jo det øyeblikket ungen er ute og jeg får han på brystet( håper det går bra slik at jeg får han rett til meg) og få se på han, hvordan han ser ut osv.
Var pressingen jeg også grudde meg mest til med første mann, men det var jo det som ikke gjorde vondt:laughing002 fikk til og med dyp vaginal rift, som jeg ikke merket at jeg fikk. Denne gangen ser jeg frem til pressriene, for da vet jeg at det vonde er over! :)
 
Etter første fødsel, så gruer jeg meg ikke i det heletatt:) hadde drømme(styrt)fødsel :)
Isåfall er det etterriene jeg ikke gleder meg noe til!
 
Var pressingen jeg også grudde meg mest til med første mann, men det var jo det som ikke gjorde vondt:laughing002 fikk til og med dyp vaginal rift, som jeg ikke merket at jeg fikk. Denne gangen ser jeg frem til pressriene, for da vet jeg at det vonde er over! :)
Tusen takk, veldig beroligende å høre❤️❤️
 
Vet jo ikke enda om det blir vaginalt eller keisersnitt så kan liksom ikke grue meg. Gleder meg mest til å få lov til å føde vaginalt. Gruer meg til å mest sannsynlig bli et forferdelig menneske mens det står på. Blir det keisersnitt gruer jeg meg til tiden etterpå med vondt i såret og vanskelig å bevege seg.
 
Gruer meg egentlig ikke, gleder meg til å bli ferdig :p gleder meg veldig til storesøsken skal ha første møtet! Det var helt ubeskrivelig sist gang! Helt magisk den umiddelbare kjærligheten de hadde ♥️ åhr. Kan nesten ikke vente
 
Gleder meg til den er over og hilse på resultatet. :Heartred
 
Er livredd for å revne og bæsje meg ut:oops::oops::p gleder meg til å møte vesla mi:rolleyes:
 
Gruer meg egentlig ikke, mer en spenning/mental stålsetting :joyful:
men har vært heldig med tidligere fødsler, da..
Gleder meg til jeg øyeblikket jeg skjønner at Nå er det i gang. Og litt til pressriene, for da er man jo snart i mål.
Og selvfølgelig til det magiske øyeblikket når jeg får holde henne første gang:Heartred
 
Back
Topp