Hva gruer / gleder du deg mest til med fødsel?

[liillemyy]

det jeg gruer meg mest til er selve pressinga, og pressriene, jeg har aldri opplevd det før men er likevel det jeg kjenner jeg kvier meg til, jeg er redd for at jeg ikke skal tørre å presse for at det gjør for vondt muligens det blir noe annet som blir det verste når jeg er i fødsel..

Det jeg gleder meg mest til er jo det øyeblikket ungen er ute og jeg får han på brystet( håper det går bra slik at jeg får han rett til meg) og få se på han, hvordan han ser ut osv.

 

[Elisabethh]

det jeg gruer meg mest til er selve pressinga, og pressriene, jeg har aldri opplevd det før men er likevel det jeg kjenner jeg kvier meg til, jeg er redd for at jeg ikke skal tørre å presse for at det gjør for vondt muligens det blir noe annet som blir det verste når jeg er i fødsel..

Det jeg gleder meg mest til er jo det øyeblikket ungen er ute og jeg får han på brystet( håper det går bra slik at jeg får han rett til meg) og få se på han, hvordan han ser ut osv.

Det er pressriene som er vonde, ikke selve pressinga syntes jeg. Det å presse er mer slitsomt, som en treningsøkt. Og jo fortere man er ferdig med pressinga, jo fortere er ungen ute og smertene over.
Jeg gruer meg generelt til fødsel, siden jeg ikke hadde en god fødsel sist. Men det beste er jo det øyeblikket man får babyen.

 

[enda.en.skatt]

Jeg "likte" i grunn pressinga. Visste jo at det var siste biten og jeg synes det var greit å kunne gjør noe aktivt.

Jeg kvir meg mest til åpningsfasen. Bare å holde ut rie for rie. Og til etterriene!
Gleder meg til å se hvordan fødselen starter, til å treffe baby og til å få storesøsøsteren og storebroren på besøk etterpå ❤

 

[Arielle_]

det jeg gruer meg mest til er selve pressinga, og pressriene, jeg har aldri opplevd det før men er likevel det jeg kjenner jeg kvier meg til, jeg er redd for at jeg ikke skal tørre å presse for at det gjør for vondt muligens det blir noe annet som blir det verste når jeg er i fødsel..

Det jeg gleder meg mest til er jo det øyeblikket ungen er ute og jeg får han på brystet( håper det går bra slik at jeg får han rett til meg) og få se på han, hvordan han ser ut osv.

Presse gjør kroppen din automatisk,så det kan du ikke styre pluss det er en lettelse å få presse

 

[Arielle_]

Gruer meg til tiden frem mot pressriene.... Når man bare ligger å har helt JÆVLIG vondt.. redd for hvor land tid det tar,redd for at barnet ikke skal få nok oksygen. Redd for at noe skal gå galt. Redd for å revne.

 

[liillemyy]

Presse gjør kroppen din automatisk,så det kan du ikke styre pluss det er en lettelse å få presse

Joda det er sant, men gruer meg fordet, men godt å høre fra andre at det er ikke noe å grue seg til

 

[Arielle_]

Joda det er sant, men gruer meg fordet, men godt å høre fra andre at det er ikke noe å grue seg til

Nei det er ikke like vondt som riene før,for å si det sånn

 

[Bkno8389582]

det jeg gruer meg mest til er selve pressinga, og pressriene, jeg har aldri opplevd det før men er likevel det jeg kjenner jeg kvier meg til, jeg er redd for at jeg ikke skal tørre å presse for at det gjør for vondt muligens det blir noe annet som blir det verste når jeg er i fødsel..

Det jeg gleder meg mest til er jo det øyeblikket ungen er ute og jeg får han på brystet( håper det går bra slik at jeg får han rett til meg) og få se på han, hvordan han ser ut osv.

Min erfaring er at det var himmelsk å endelig få lov å presse! Da gjorde faktisk pressriene mindre vondt og man kunne endelig gjøre det kroppen ville! Også vet man at man straks er i mål, så pressinga gleder jeg meg faktisk til. Hehe

 

[liillemyy]

Min erfaring er at det var himmelsk å endelig få lov å presse! Da gjorde faktisk pressriene mindre vondt og man kunne endelig gjøre det kroppen ville! Også vet man at man straks er i mål, så pressinga gleder jeg meg faktisk til. Hehe

Så deilig å høre

 

[Ribe]

Gruer meg til de siste cm (au!!), gruer meg til åpningsfasen hjemme om den blir like lang som sist, gruer meg til om det skal skje noe med baby eller for at det skal bli ks. Gleder meg til å komme til sykehuset, til å få presse og møte jenten vår for første gang, og til å se henne og storebror sammen.

 

[verpesyk]

Gruer meg for at det skal bli igangsatt denne gangen også Hører fra de fleste at det oppleves som verre enn «normal» fødsel, og sist gang var grusomt!

 

[enda.en.skatt]

Gruer meg for at det skal bli igangsatt denne gangen også Hører fra de fleste at det oppleves som verre enn «normal» fødsel, og sist gang var grusomt!

Jeg hadde igangsettelse sist. Vannet gikk av seg selv men riene uteble. Trengte bare drypp vel å merke men fødselen var helt super. Tok rett over en time og hadde stormrier, men det hadde Jeg med første også så skylder ikke på dryppet der.
Jeg synes det var en veldig fin fødsel

 

[Ulvemor_til_snart_2]

Helt ærlig - jeg gruer meg mest til tiden etter fødsel. Å måtte dele rom med kanskje flere (hadde ikke god opplevelse sist), og å ikke få være i lag med barnefar.

Jeg har høyt blodtrykk og vet at jeg ikke får komme vekk fra føden før jeg skal hjem. Ergo får ikke barnefar være der hele tiden..

 

[Ulvemor_til_snart_2]

Gruer meg for at det skal bli igangsatt denne gangen også Hører fra de fleste at det oppleves som verre enn «normal» fødsel, og sist gang var grusomt!

Ble igangsatt selv sist og likte heller ikke det.

Må nok igangsettes denne gangen og her også

 

[verpesyk]

Jeg hadde igangsettelse sist. Vannet gikk av seg selv men riene uteble. Trengte bare drypp vel å merke men fødselen var helt super. Tok rett over en time og hadde stormrier, men det hadde Jeg med første også så skylder ikke på dryppet der.
Jeg synes det var en veldig fin fødsel

Godt å høre at igangsatt ikke alltid trenger å føles som ille! Jeg ble startet på termindato med vaginale tabletter.

 

[verpesyk]

Ble igangsatt selv sist og likte heller ikke det.

Må nok igangsettes denne gangen og her også

Sist valgte jeg nærsykehuset som ligger 40 min unna men er ikke nyfødtinternsiv der, så om jeg vår hint om igangsetting igjen tror jeg heller jeg velger det store sykehuset som ligger 1,5 time unna der det er nyfødtintensiv.

 

[Vinterbarn90]

Gruer meg til den fysiske påkjennelsen. Gikk raskt og heftig sist, men fint. Men då var eg i "toppform" og gikk lange turer og motbakker heilt til termin. No møter eg fødsel etter 6mnd med bekkenplager, stillesitting og dårlig kondis. Har også astmaproblematikk, så føler meg langt frå "fit for fight" denne gangen!!

Gleder meg til å komme på den rolige barselavdelinga og nyte "bobla" der. Drite i besøk denne gangen, berre prøve å finne roen. Sjølv om eg sikkert vil tidlig heim til mann og barn denne gangen ❤

 

[nallepia]

Gruer meg for at det skal bli igangsatt denne gangen også Hører fra de fleste at det oppleves som verre enn «normal» fødsel, og sist gang var grusomt!

innom og sniker litt fra juni 19. Jag ble satt igang med födsel nr to. var 3 cm åpen men uten rier, så dem tok vannet och satte drypp. 2,5 time etterpå hade jag lille gutten på brystet, så att bli igangsatt mååå ikke bli jävligt! Jag kan rekommendera födselsförberedande akupunktur i forkant av födsel. Det tror jag har mye å si för hur kroppen jobber!

 

[Krissi]

Gruer meg egentlig ikke så mye til fødselen. Svangerskapet føltes eviglangt ut sist, og lengtet etter å bli ferdig...selve fødselen var rask og uten komplikasjoner. Revnet ingen ting, og var i god form etterpå. Så egentlig ser jeg frem mot fødselen denne gangen
Men det er en ting med fødselen jeg gruer meg til (bortsett fra rier uten pause). Sist så presset jeg fra alle åpninger for å si det pent. Husker ikke så mye fra fødselen, men akkurat den skammen over avføringen som kom i tillegg klarte jeg å kjenne på selv midt i all smerte. Føltes ut som det var bæsj overalt, noe det sikkert ikke var, men jeg syns det var så forbanna nedverdigende... Hvis det går like kjapt denne gangen rekker jeg ikke klyster eller dotur denne gangen heller. Og det syns jeg er no dritt

 

[verpesyk]

innom og sniker litt fra juni 19. Jag ble satt igang med födsel nr to. var 3 cm åpen men uten rier, så dem tok vannet och satte drypp. 2,5 time etterpå hade jag lille gutten på brystet, så att bli igangsatt mååå ikke bli jävligt! Jag kan rekommendera födselsförberedande akupunktur i forkant av födsel. Det tror jag har mye å si för hur kroppen jobber!

Jeg gikk til akupunktur hos jordmor en gang i ula fra uke 36-40, men føler ikke det hjalp meg så mye annet enn at det var godt der og da