Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Det er veldig ukonstruktivt å grue seg, det hjelper ikke på noe som helst. Gled deg heller til fødsel og premien du får Ubehageligheter etter fødselen var helt trivielle når jeg nettopp hadde blitt mor - og er fort glemt. Hva gjør det at det kanskje kommer noen etterrier når du har fått en liten skatt <3 Ikke gru degÅ gud jeg grudde meg ikke noe særlig har bare gledet meg og vært spent på selve fødselen men ser jo at jeg bør være forberedt på det ene og det andre...:/
Syns ikke det var vondt. Men å gå på do derimotNoe av det verste jeg vet er når de etter fødsel og i tiden etterpå skal kjenne om livmor trekker seg fint sammen, og derfor klemmer på magen. Det er så sinnsykt ubehagelig og vondt!! Kvier meg til det kjenner jeg.
Noe av det verste jeg vet er når de etter fødsel og i tiden etterpå skal kjenne om livmor trekker seg fint sammen, og derfor klemmer på magen. Det er så sinnsykt ubehagelig og vondt!! Kvier meg til det kjenner jeg.
Nei det er jo ikke greit!! Hva med å gi beskjed allerede nå? At dere har bestemt dere for å være litt i fred den første tiden og påpek at det er viktig for dere at storsøster er den som i første omgang skal bli kjent med baby..! Det må de da ha forståelsse for. Da har dere en "ekstra" unnskyldning slik at du og samboer slipper å bli "upopulære". Jeg har allerede gitt beskjed til mine venner(vi har ikke stor eller "klengete" familie) at den første tiden er forbeholdt guttene, de har jo trossalt fått en lillebror da, og det er ikke bare bare hellerJa den signerer jeg! Og doturer! Og disse etterriene. Syntes de var vonde sist, og har hørt de er værre etter andremann.
Og så opplevde jeg litt det sist at enkelte i svigerfamilien ble overoverover-ivrige og ville helst bo oppå oss litt for mye litt for fort, og overkjørte og overhørte meg i det meste og styra voldsomt med lillejenta vår (hun fikk ikke fred til verken amming eller soving når de var der, stakkar, og de klarte ikke å se hennes behov). Og når sambo ikke klarte å si fra og sette grenser til sine (redd for å såre dem), måtte jeg bli den upopulære som måtte si fra. Ikke noe morsomt. Gruver meg veldig til at det skal bli like intenst fra dem nå, men håper det ikke blir det.
Sent from my GT-I9305 using BV Forum mobile app
Nei det er jo ikke greit!! Hva med å gi beskjed allerede nå? At dere har bestemt dere for å være litt i fred den første tiden og påpek at det er viktig for dere at storsøster er den som i første omgang skal bli kjent med baby..! Det må de da ha forståelsse for. Da har dere en "ekstra" unnskyldning slik at du og samboer slipper å bli "upopulære". Jeg har allerede gitt beskjed til mine venner(vi har ikke stor eller "klengete" familie) at den første tiden er forbeholdt guttene, de har jo trossalt fått en lillebror da, og det er ikke bare bare heller
Uff, får håpe han klarer å se de to døtrene sine behov(og ikke minst ditt) fremfor mor og søster sine denne gang da.!Takk!
Ja vi har forsøkt å forberede oss bedre denne gangen, for der ble et sjokk sist. Hadde aldri trodd at jeg skulle oppleve noe slikt. Og det ble litt anstrengt mellom meg og svigermor en periode, men det har bedra seg litt, men svigerinna mi har ignorert meg frem til nå (i tre år) forbi hun ikke tålte å få en høflig tilbakemelding fra sin bror om at det ble for mye.
Ja jeg har sagt til sambo at det ikke blir aktuelt med like mye styr som sist, særlig med tanke på at storesøster må få venne seg til situasjonen også, og han er heldigvis enig. Men er spent på om han klarer å se det sånn når lillesøster kommer. Han er så svak for mora og søstra si, at jeg blir ikke overrasket om han ikke klarer å sette grenser denne gangen heller.
Sent from my GT-I9305 using BV Forum mobile app
Uff, får håpe han klarer å se de to døtrene sine behov(og ikke minst ditt) fremfor mor og søster sine denne gang da.!