Hva gruer dere dere til etter fødsel?

[*Huldra*]

Noe av det verste jeg vet er når de etter fødsel og i tiden etterpå skal kjenne om livmor trekker seg fint sammen, og derfor klemmer på magen. Det er så sinnsykt ubehagelig og vondt!! Kvier meg til det kjenner jeg.

 

[Rustad90]

Å gå på do :/

 

[Fullrulle87]

Hehe! Jeg kjenner jeg gruer meg til å føle meg konstant mørbanka nedentil. :O Husker jeg hadde så problemer med å gå på do, og kviet meg noe så sinnsykt de første dagene for å gjøre nummer to. Sett bort fra det er det bare gledings! =)

 

[Lirisi]

Etterrier var helt forferdelig sist. Og hører det blir verre for hver fødsel.

 

[InLoveAndIHateIt]

Gruer meg så klart til hvordan underlivet skal føles etterpå og sånt. Men mest gruer jeg meg til alle forventningene til folk rundt meg, barselbesøk og føle meg overmannet av venner og familie som vil se lille. Har så lyst å finne ut av ting selv, sammen med sambo og bli kjent med babyen våres alene. Har sagt til venner at døra er låst i 2 uker etter fødsel. Men familien blir nok veldig lei og fornærmet om jeg nektet dem adgang.

 

[AuroraBorealis]

Hakke peiling. Foreløpig lever jeg uvitende om det som kommer. Skjønner fort at denne her posten skal jeg absolutt ikke følge xD

 

[Hei87]

Det samme som deg. Når de klemmer på magen for å få livmora til å trekke seg sammen. Mista mye blod sist, så de var veldig ivrige på å gjøre det. Fader meg verre enn fødsel det. Og til renselsen. Føler seg ikke så veldig deilig når en blør så fælt.

 

[siljegulli]

Husker egentlig ikke så mye fælt etterpå. Men husker etterriene plagde meg litt. Og de blir vel værre åsså at man er så øm der nede. Og formen. Sist svimla jeg og var kvalm i 2 uker (var så sliten).
Og oppi der og kjenne om alt er "normalt"
Husket visst noe

 

[*Huldra*]

Gruer meg så klart til hvordan underlivet skal føles etterpå og sånt. Men mest gruer jeg meg til alle forventningene til folk rundt meg, barselbesøk og føle meg overmannet av venner og familie som vil se lille. Har så lyst å finne ut av ting selv, sammen med sambo og bli kjent med babyen våres alene. Har sagt til venner at døra er låst i 2 uker etter fødsel. Men familien blir nok veldig lei og fornærmet om jeg nektet dem adgang.

Du skal se at du nesten sprekker av stolthet og har lyst å vise lille frem til alle Men jeg skjønner godt hva du mener og det er bra at du klarer tenke litt frem i tid. Jeg hadde ikke tenkt på det med nr 1, og ble litt tatt på senga når alle ville komme. Vi hadde fullt kjør med over 20 besøkende hans første levedag da jeg ikke turte si nei. Jeg hadde ikke tomt hus før langt på natt(pga sambo plent skulle ha kompisbesøk hver dag) den første uka. Jeg var helt utslitt og ville være i fred.

Men nr2 kom på skjærtorsdag, og alle våre nærmeste var bortreist, så det var veldig stusselig. Heldigvis hadde jeg en tante, min mormor og ett par venninner som kom hver sin dag. Det var veldig koselig det altså, å bare sitte å prate litt å se på vidunderet. De aller fleste er jo flinke på å skjønne at man ikke kommer på timeslange besøk. Men så bra at du har gitt beskjed på forhånd, jeg gjorde også det på forhånd med nr 2 da, sa at jeg kunne sende en melding om når det evt passet med besøk og det hadde folk forståelse for.

 

[Snile]

Gruer meg til etterrier og svetting og blod og alt det der... Men er mest spent på hvordan det vil gå når vi kommer hjem med babyen til søsknene på 2 og 3. I natt holdt de hverandre våkne i et par timer, og jeg kunne ikke la være å tenke på hvordan det vil bli med en hylende baby på toppen. ..

 

[LykkeSusanne]

Har aldri vært gjennom dette før,
Men kjenner jeg gruer meg til hvordan det er der nede etterpå..
Redd for at det skal bli løst, slafsete og ekkelt og sikkert jævelig vondt

 

[trolli]

Etterrier og om skadene blir enda større enn de jeg har. Bedre blei det ikke når jeg fikk vite at det er stor sansynlighet for en stjernekikker til, da svirret tankene på fødselsskader enda mer. Får høre litt hva gyn sier i mårå.

 

[Kiddy]

Åh, jeg hadde helt glemt etterriene! Usj, de kunne jeg klart meg uten. Merket de veldig godt med førstemann, og vil ikke tenke på hvordan de blir nå med nummer to. Nei, jeg slenger dem tilbake i fortengelsesboksen, jeg, så får jeg heller bli tatt på senga når de melder sin ankomst igjen

 

[Lillesnille:)]

Hadde ikke etterrier forrige gang og håper jeg slipper det nå, men de sier det er vanligere med nr to. Høres så vondt ut

 

[InLoveAndIHateIt]

Du skal se at du nesten sprekker av stolthet og har lyst å vise lille frem til alle Men jeg skjønner godt hva du mener og det er bra at du klarer tenke litt frem i tid. Jeg hadde ikke tenkt på det med nr 1, og ble litt tatt på senga når alle ville komme. Vi hadde fullt kjør med over 20 besøkende hans første levedag da jeg ikke turte si nei. Jeg hadde ikke tomt hus før langt på natt(pga sambo plent skulle ha kompisbesøk hver dag) den første uka. Jeg var helt utslitt og ville være i fred.

Men nr2 kom på skjærtorsdag, og alle våre nærmeste var bortreist, så det var veldig stusselig. Heldigvis hadde jeg en tante, min mormor og ett par venninner som kom hver sin dag. Det var veldig koselig det altså, å bare sitte å prate litt å se på vidunderet. De aller fleste er jo flinke på å skjønne at man ikke kommer på timeslange besøk. Men så bra at du har gitt beskjed på forhånd, jeg gjorde også det på forhånd med nr 2 da, sa at jeg kunne sende en melding om når det evt passet med besøk og det hadde folk forståelse for.

Problemet her er egentlig bare at vi bor 2 timer unna nesten alle vi kjenner og familie. Så vis folk kommer, så kommer de neppe en snarvisitt. Å derfor har jeg valgt å prøve å holde venner unna en stund og ta familien først i puljer merkelig å tenke på det, men vet åssen jeg er når jeg er sliten og skal omstille meg til nye ting, takler bare ikke masse folk i tillegg. Så bedre om jeg føler det helt motsatt når han er kommet da kan jeg jo bare ta imot folk med åpne armer

Greit å lære av tidligere opplevelser. Venninne mine som har barn syns det var veldig lurt og logisk å stenge dørene et par uker i begynnelsen. De skulle ønske de hadde gjort det samme selv, så godt å få det bekrefta at de forsto

 

[indira12]

Av vondter: Å sitte, gå på do (måtte bruke bedøvelsessalve for å tisse sist) og etterrier. Av andre ekle ting: renselsen, eksplosjon av hormoner de første dagene og hetetokter.

 

[Snile]

Hadde ikke etterrier forrige gang og håper jeg slipper det nå, men de sier det er vanligere med nr to. Høres så vondt ut

Ja...jeg hadde tydelige etterrier med første, men ikke vonde. Med nr to var de så vonde at jeg grein mens jeg ammet de første dagene, og det var jeg totalt uforberedt på! Denne gangen har jeg pakket paracet i fødebagen...det skal visst funke til en viss grad.

 

[Kizy]

Etter riene er ikke noe jeg gleder meg til.
Men ellers er det jeg gruer meg mest til er å og på do den første uken. Syns det var veldig vondt med første.

 

[Arya]

Gruer meg til etterrier og såre brystvorter.. Også "gruer" jeg meg, eller er veldig spent på, storesøsters reaksjon og er redd for at hun vil føle seg tilsidesatt.

 

[Lurepus]

Hakke peiling. Foreløpig lever jeg uvitende om det som kommer. Skjønner fort at denne her posten skal jeg absolutt ikke følge xD

Haha, signerer denne