Hva gjorde dere?

Mannen i joggebukse er så sexy!
Den er i sånn collegestoff, siter rundt hoftene og faller litt løst over rumpa og den blir tydelig avtegnet mot stoffet, og stoffet gjør at den er så myk og fin og rund å ta på :D
Mye mer behagelig enn i jeans, og man kjenner den skikkelig når man tar tak, får jo faktisk fatt i den :D Og så mye enklere å flekke den av eller dra den ned på knærne hans!! JOGGEBUKSE FWT :D :D :D

Her gjør vi ikke så mye mer enn at vi prøver å samarbeide, ikke si stygge ting til hverandre, og vi har sex regelmessig. Han treffer kamerater etpar ganger i mnd og jeg har jo "barseltreff" med venninnene mine :)
 
Mammai08 skrev:
Vi er igrunnen enige om å aldri true med "nå gidder jeg ikke mer" og slikt, for da blir det på en måte en mulighet, noe vi syns det ikke er. Vi krangler og surer men elsker hverandre og har det bra. Foreldra mine gikk fra hverandre i forfjor og da ble jeg mer oppmerksom på dette og at vi absolutt ikke skal slutte å snakke sammen ivertfall!
Klikk for å utvide …

Vi skal gifte oss til lørdagen og har vert i små samtaler med presten, og dette var en av tingene han nevnte, at vi ikke skulle "tulle med" eller true med skilsmisse, for da har man på en måte satt den døra på gløtt, og den andre blir litt usikker,

Vi har ikke store erfaringen med forholdet enda, har vert i lag snart 2 år og er snart gift med vår 1.barn sammen (ingen har noen fra før av)
Vi er veldig beviste på at vi skal få dette til å gå bra etter at barnet kommer og ta vare på forholdet, hvor vi setter av tid til hverandre og kjærligheten :)

Er en tråd her inne om Datenight, som jeg syns var fin og som flere burde komme med forslag til ;-)

http://forum.babyverden.no/threads/datenight.1741788/

Jeg mener også at barna har det så mye bedre når foreldrene er glad i hverandre og at barna ser dette i hverdagen, jeg likte veldig godt denne artikkelen/ innlegget her, heter "Barna er ikke det viktigeste i livet" og jeg kjenner jeg er så enig og vi skal begge prøve å følge dette vidre i vårt liv sammen :)

http://innercastle.no/2014/11/04/barna-dine-er-ikke-det-viktigste-i-livet/

Og så er jo kommunikasjon så viktig. Fortell mannen fin at dette gjør deg nervøs, ikke pga du ikke stoler på han, men at du ikke vil at dette skal skje dere. Prat prat prat og som det sier flere steder her, kos dere, ha god sex og kjærestetid, og masse ærlighet, forståelse og omsorg <3

Mange klarer det, jeg vil også klare dette, han jeg skal gifte meg med har jeg så stor respekt og kjærlighet for og vil ha han ved min side til det siste <3 Det fins mange som har klart dette, så stå på :) Ikke fokuser på de som ikke klarer det eller som gir opp, kjærligheten må også kjempes for :)
 
Vi gjør ikke noen spesiell ekstra innsats. Prøver å være sammen om kveldene etter ungens leggetid. Gir hverandre mye nærhet. Snakker om problemene når de oppstår, istedet for å surmule. Prøver i ny og ne og gjøre noe ekstra, som kino. Er også kjærester selv om ungen er våken, gir gode klemmer, små kysser, holder hender, stryker på hverandre. Gir hverandre rom til alenetid.

Tror også mange i dag gir opp alt for lett. Jeg tror det skal utrolig mye arbeid til før jeg ville gitt opp når det er barn involvert. Og vet også at alle måneder og år er ikke like gode.

Har i de årene vi har vært sammen har jeg aldri tenkt tanken om å gå fra mannen. Tror han tenker slik han og.
 
Vi gjør ikke så veldig mye nå, men etter alt vi har hvert igjennom de siste årene så tåler nok ekteskapet en liten periode med lite "kjærestetid" men vi er opptatt av å snakke sammen, ha litt tid noen kvelder i uka til å snakke og slappe av sammen!
Drømmen er å kunne ha noen helger for oss selv i løpet av året også ha type date night annenhver uke/en gang i mnd etterhvert, må bare finne noen jeg stoler på til å passe snuppa ;-)
 
Vi er nøye på at vi skal være kjærester også selv om vi er småbarnsforeldre :) Vi ordner da barnevakt og gjør alt ifra å gå på kino til å dra på fisketur sammen :) Vi prøver også å holde sex livet aktivt ;)
 
Jeg har faktisk ikke noe godt svar på dette. Vi har på et punkt vært veldig nær å gå fra hverandre (før vi fikk barn), men til syvende og sist er vi så glad i hverandre at vi holder sammen uansett. Vi krangler veldig lite da, og ikke en eneste gang i løpet av 5 år har vi hevet stemmen til hverandre. Vi er også veldig fysiske, selv om det ikke er mye sex om dagen med en 3mnd gammel baby.
 
Masse sex, mange gode samtaler, tar hverandre ikke for gitt, prioriterer hverandre så fort ungene er i seng. Vi har begge vært gjennom vanskelige samlivsbrudd som vi har tatt mye lærdom fra.. Ikke én gang har jeg sagt noe til han som jeg angrer på, vi krangler så og si aldri. Vi tar opp ting som plager oss før det blir et stort problem. Kommunikasjon er nøkkelen tror jeg.. Og sex.. Masse sex ;)
 
Tror ikke vi gjør så mye spesielt, men som nevnt i fleng er nok kommunikasjon det viktigste. Vi er flinke å ta det opp når det er noe som plager oss, slik at vi kan finne ut av det før det blir for store problemer.

Så er det godt med litt kjærestetid hvor jeg bare kan sitte i armkroken hans, dra ut å spise sammen eller gå en tur. Så tror jeg også det er viktig at man får gjøre litt av det man vil alene også, slik at man setter pris på tiden sammen ;)
 
Her kommer første barn i juni, og jeg kan av og til bli litt bekymret for om vi klarer å være kjærester når den lille kommer til verden. Vi har vært sammen i nærmere 8 år, og har det kjempefint sammen! Er vel kanskje derfor jeg er litt redd, fordi jeg er redd for å miste det kjæresteforholdet når vi plutselig må prioritere et lite menneske i stedet for kun oss selv, hunden og katten ;) Men satser på at det kommer til å gå bra, og graviditeten var jo både gjennomtenkt og planlagt.

Tror vi bare må fokusere på å gjøre som før: være rause med hverandre, snakke om problemer og følelser i stedet for å gå og tenke på det alene, gi hverandre komplimenter, kjærtegn og gode ord gjennom hele dagen.
Kommer nok til å benytte oss av barnevakt innimellom, slik at vi får dratt en tur ut og spise, på kino eller lignende. Men vi er begge veldig glade i å lage god mat hjemme og kose oss i joggebukse med en god film på skjermen :)
 
Vi har dessverre liten tid til å pleie hverandre om dagen, men vi snakker ofte om at det vil bli mer tid til oss når de to minste blir eldre. Vi har ei som blir 13 år og to tette som blir 1 og 3 år. Så erfaringsmessig vet vi at det nå er hektisk og at ting vil roe seg om et års tid. Vi er også innstilt på at forholdet vårt er noe vi må jobbe med hele tiden, det er ikke et alternativ å gi opp så lenge vi elsker hverandre. Vi har vært i lag i 17 år i år, så det viser vel at selv om vi ikke er gift så jobber vi for å holde sammen. Ser selv ekteskap som ender etter kort tid, pga utroskap eller fordi de giftet seg når forholdet var på et dårlig stadie.
 
Så utrolig fine svar! Jeg blir så glad av at så mange virker hundre prosent innstilt på å holde sammen med sin kjære. Ikke alle er i ferd med å få fra hverandre, altså. :) Jeg tar til meg alt dere skriver, og satser på kommunikasjon og sex! ;-)
 
Vi slapper av sammen og tilbringer mye tid sammen, selv om vi ikke alltid er like flinke på å "være sammen". Det er så lett å bare sitte ved siden av hverandre i sofaen og se tv. Men vi elsker hverandre og det både sier og viser vi til hverandre hver dag. I forrige uke hentet han vottene mine fra bilen rett før vi la oss. Det betyr at morgenen etter når jeg skulle kjøre til jobb hadde jeg varme votter, i stedetfor frosne votter. DET kaller jeg kjærlighet :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp