Hva er veldig planlagt vs litt planlagt gravid?

Hmm. Vanskelig spørsmål :hilarious: Vi prøvde jo lenge, og har jo vært gjennom en periode med hormoner, uttak og innsett. Men jeg føler barnet var akkurat like planlagt for to år siden som det det er nå. Etterhvert som månedene og årene gikk endret følelsene rundt det å bli gravid seg, men ikke som i at barnet ble mer planlagt. Mer som i desperasjon, frustrasjon.

Men vi planla jo barnet da vi sluttet på prevensjon og begynte å tenke på eggløsningstidspunkt! :)

Kjenner meg forøvrig ikke igjen i at det er prestisje i å prøve lenge og dermed være "veldig planlagt". Har opplevd null følelse av prestisje i denne tiden. Og når spiren endelig satt var selvsagt gleden utrolig stor, men jeg tror det opplevdes mer sårbart enn det ville gjort hvis den satt tidligere.

høres logisk ut for meg. Jeg kan ikke annet enn å prise meg lykkelig for at vi ikke slet, men jeg føler ikke at det er mindre planlagt av den grunn :rolleyes:
 
høres logisk ut for meg. Jeg kan ikke annet enn å prise meg lykkelig for at vi ikke slet, men jeg føler ikke at det er mindre planlagt av den grunn :rolleyes:
Og det er synd hvis noen mener noe annet..

Føler nesten at barnet var «mer planlagt» før jeg sluttet på p-piller, enn når vi kom så langt at vi begynte med ivf, om jeg skal sette det litt på spissen :p
 
Og det er synd hvis noen mener noe annet..

Føler nesten at barnet var «mer planlagt» før jeg sluttet på p-piller, enn når vi kom så langt at vi begynte med ivf, om jeg skal sette det litt på spissen :p
Jeg mener at så lenge man slutter på prevensjon og tenker man skal ha barn så er det planlagt. Så går man kanskje litt mer inn for å kartlegg og å øke mulighetene tidlig ved å teste etter eggløsning/ha sex annen hver dag/hver dag osv. Men mer enn det kan man i mitt hode ikke planlegge. At det ikke får for en del folk på denne måten og at de må videre til hormoner, ivf etc er i mitt hode ikke av betydning for selve planleggingen, men et resultat av at kroppen ikke klarer det på egenhand og da er det kjempefint at det finnes hjelp å få :Heartpink
 
Jeg mener at så lenge man slutter på prevensjon og tenker man skal ha barn så er det planlagt. Så går man kanskje litt mer inn for å kartlegg og å øke mulighetene tidlig ved å teste etter eggløsning/ha sex annen hver dag/hver dag osv. Men mer enn det kan man i mitt hode ikke planlegge. At det ikke får for en del folk på denne måten og at de må videre til hormoner, ivf etc er i mitt hode ikke av betydning for selve planleggingen, men et resultat av at kroppen ikke klarer det på egenhand og da er det kjempefint at det finnes hjelp å få :Heartpink
Ja jeg er helt enig :happy: hvordan barnet blir «laget» (selv eller med hjelp) har ingen ting med hvor planlagt det er. Det er derfor jeg ikke skjønner hvordan det har blitt en diskusjon om «veldig planlagt» kontra «planlagt» :p men det kan vel være fordi jeg ikke mener det er noe forskjell om man skriver veldig forran planlagt, det er bare min måte å uttrykke meg på :wacky:
 
Back
Topp