Jeg har vært ut for det samme. Våknet en morgen, og mannen lurte på om jeg hadde sovet godt. Ja, overraskende godt, sa jeg. Så begynte jeg å tenke etter, og oppdaget til min store forskrekkelse at jeg ikke hadde kjent liv siden tidlig kvelden i forveien.. Vi spiste frokost, og jeg passet på å spise mye søtt (syltetøy ++) og drakk mye vann. La meg deretter ned på sofaen, for å se om han våknet til liv. Men den gang ei.. Etter et par timer, så dro mannen meg med ned til fastlegen min, og inn i resepsjonen. Jeg fikk komme inn umiddelbart, og ble undersøkt der. De fant hjerterytme, og hun bestilte time på sykehuset direkte for videre undersøkelse der. Fikk beskjed om å kjøre innom butikken på tur til sykehuset og kjøpe med et par sjokolader og brus, og bare helle innpå..
Mens jeg satt på sykehuset og ventet på tur, så merket jeg de første sparkene på nesten et døgn! Alt sto bra til
Mannen mini var den som absolutt mente at dette burde sjekkes opp, og jeg er veldig glad for at han tok meg med! Jeg tenkte ikke noe over det der og da, men jeg fikk litt skjelven etterpå.. Ikke noe moro når det blir sånn, så jeg anbefaler deg å sjekke det opp, selv om du kjenner litt aktivitet. Så lenge den ikke er slik den pleier å være, så dra avgårde. Avstand til sykehuset bør ikke være det som hindrer deg i å søke hjelp!! For å sette det litt på spissen; hva om det er det som skal til for at du redder livet du har i magen?? Mye bedre å søke en gang for mye, enn en gang for lite..
