Hva er det vondeste du har opplevd?

Fysisk er det nok riene. En smerte jeg aldri har følt før.

Psykisk er å miste farfar, morfar og kusina mi i løpet av 6 mnd. Men når jeg leser om så mange av deres andre historier føler jeg meg likevel heldig. Dere er så vanvittig sterke ❤️
 
Fysiske:
Å lære meg å gå på nytt etter at lårhalsene mine var blitt kuttet tvert av og vridd på plass igjen og boltet med skruer og plate. Blodforgiftning.. brudd på øyehulen som fikk en absess.

Psykiske:
Voldtekt, dødsfall av nære familiemedlemmer og venner (sykdom og selvmord), så en fremmed dame hoppe fra rådhustaket og landet ned en steintrapp når jeg var rimelig ung.. det nyligste var at vi holdt på å miste sønnen vår etter fødsel da han ikke klarte å skille ut co2 og en lungekollaps
 
Der var når min sønn ble hasteopperert med 3 brokk og tarmen hadde falt ned i den ene. Han ble 8 uker den dagen han ble operert. Aldri gråt så mye som nær de bar han inn på operasjon stuen. Gråter av det enda når jeg tenker på det. Var noen forferdelige timer der vi venta på at de skulle bli ferdige. Vi gikk på kafé i samme område som sykehuset ( ullevål). Og jeg tok meg en dusj. Vi satt å skalv i hver vår krok av rommet også kom de inn og sa han var ferdig. Var så deilig å se gutten min igjen da. Jeg virkelig hater arrene på magen hans men heldigvis begynner de å bli borte. De bare minner meg om det døgnet.
 
Gravid med tvillinger i uke 24 og har hatt vannavgang i flere uker allerede :/ fikk først beskjed om at dette ikke kom til å gå bra og at de anbefalte oss å avslutte svangerskapet.. ! Helt grusom opplevelse. Hele den helgen der brukte vi til å forberede oss på å få samme beskjed på riksen.. men her var de heldigvis litt mere positive. Så nå er jeg innlagt for å prøve å holde babyene inne lengst mulig.. vet fortsatt ikke om de kommer til å overleve utenfor livmoren og det er helt grusomt.. :(

Var også helt grusomt å miste bestemor for noen år siden.. skulle så ønske hun fikk treffe barnebarna sine :(

For 1,5 år siden så hadde jeg en veldig tøff fødsel hvor lillegutt måtte være på nyfødt intensiven under hele sykehusoppholdet, det var veldig psykisk tøft for meg :/
 
Å ha adoptivforeldre som egentlig ikke ønsket å ha meg og at dem la overhode ikke skjul på det og sa det hele tiden
 
Jeg har enda ikke klart å akseptere at vi alle en dag skal dø, da bestemoren min døde tok jeg det veldig tungt og sørger enda etter 6 år.

Jeg gikk også gravid i nesten 14 uker før jeg en dag begynte å blø, hjertet til fosteret hadde allerede sluttet i uke 6. Det var utrolig smertefullt både psykisk og fysisk.
 
Gravid med tvillinger i uke 24 og har hatt vannavgang i flere uker allerede :/ fikk først beskjed om at dette ikke kom til å gå bra og at de anbefalte oss å avslutte svangerskapet.. ! Helt grusom opplevelse. Hele den helgen der brukte vi til å forberede oss på å få samme beskjed på riksen.. men her var de heldigvis litt mere positive. Så nå er jeg innlagt for å prøve å holde babyene inne lengst mulig.. vet fortsatt ikke om de kommer til å overleve utenfor livmoren og det er helt grusomt.. :(

Var også helt grusomt å miste bestemor for noen år siden.. skulle så ønske hun fikk treffe barnebarna sine :(

For 1,5 år siden så hadde jeg en veldig tøff fødsel hvor lillegutt måtte være på nyfødt intensiven under hele sykehusoppholdet, det var veldig psykisk tøft for meg :/

Så grusomt! Sender deg en varm klem! Håper at alt ordner seg og at tvillingene holder seg inne en god stund til <3
 
Noe som sitter hardt i minnet er da eldstemann holdt på å dø under fødsel og det ble katastrofe-ks. Var overbevist over at han døde :( Lå lenge på oppvåkning før jeg endelig fikk den gode nyheten.

Og ifjor da samme gutt fikk over 9 store epilepsi-anfall etter hverandre. Det var helt jævlig! :( Trodde vi holdt på å miste han igjen :(
 
Glemte å nevne den gangen kengubarnet forsvant i drammen sentrum.
Verste 20 minuttene i mitt liv tror jeg
 
Jeg har en del arr på sjelen etter mange år med mobbing.
Men det som har vert det tøffeste var å miste mormor for snart 5 år siden (kreft, gikk veldig fort)
Og å være ufrivillig barnløs i flere år, for så å miste i uke 11 :(
 
Mistet kontakt med tre tanter og alle barna deres pga arveoppgjør da jeg var 12.
Opplevde at mamma ble mobbet ut fra arbeidslivet i den lille bygda vår, var bare 13-15 år selv og det har etterlatt dype spor hos meg.
Pappa døde da jeg var 20.
Mistet kontakt med mamma da jeg gikk gravid med mitt første barn.
 
Vanskelig å velge. Har ikke fylt 30 ennå, men har opplevd mer enn folk flest gjør i løpet av livet sitt. Fikk høre av ei dame "boken om livet ditt hadde blitt en bestselger! Trist men det er sant!"
 
Back
Topp