Hva er det vondeste du har opplevd?

Å miste mamman min brått rett etter jeg fikk baby nr to og hun ikke fikk truffet henne <\3 Og masse spørsmål rundt dødsfallet som aldri kan bli besvart..
 
Da min nærmeste søster tok selvmord for 3 år siden. Livet ble snudd opp ned og jeg fikk veldig mørke tanker om verden. Ble diagnostisert med depresjon. Så ble jeg uplanlagt gravid og følte endelig glede igjen, Sønnen min er det beste som har skjedd meg og uten han tør jeg ikke å tenke på hvor jeg ville vært i dag. Når det er sagt ble jeg aldri meg selv igjen.Det tapet har svekket meg veldig og jeg vet ikke hvordan jeg skal finne frem til den jeg var. Mistet alle venner og er i dag veldig ensom. Savner henne så mye. Hun ville vært den beste tanten for sønnen min.
<3 Fikk helt hjertevondt av å lese det du har gått igjennom.
 
Å miste min beste venn. Han døde ikke, men vi kan ikke ha kontakt fordi han er narkoman.
Så i dag vet jeg ikke engang om han lever. Sist jeg så han var lille julaften 2009.

Jeg har opplevd mye fælt, men det er det som er mest vondt.

Sender deg en klem ❤
 
Å bli kastet ut med datteren min på 8 uker av barnefar. Hadde også fødselsdepresjon. Opplevd mye vanskelig i livet, men den er hardest å svelge når det gjelder svik.
 
Overgrepet da jeg var 14, det var treneren min og opplevde mye svik fra "venner" som ikke trodde på meg. Det var noen lange og ensomme år på ungdomsskolen som har påvirket meg veldig mye. Men er stolt over meg selv som har kommet langt med samboer og verdifulle venner 5 år etterpå :)
 
Å miste barndommen min. Jeg har så godt som ingen minner fra oppveksten min. Hjernen er en fantastisk ting, jeg husker ingenting fra før jeg ble 14.

Er det på grunn av noe "sykdom" som gjør at du ikke husker eller at hjernen har fortrengt det? Husker selv ekstremt lite fra tiden før jeg er sånn ca 11-12 år. Litt minner er det, men når jeg har snakket med andre så har jeg skjønt at nok dei aller fleste husker MYE mer om sin barndom enn hva jeg gjør om min. Tror rett og slett at hjernen min har fortrengt det meste på både godt og vondt.
 
Da min datter på 6 uker nesten mistet livet. Hun sluttet å puste og var lenge på intensiven, ingen trudde hun ville klare seg, så vi forbrette oss på å miste henne<3 heldigvis trosset hun alle odds og er nå øyeblikk ein helt frisk 6 mnd gammel baby:D
Det å miste eller frykte for å miste sitt eget barn må være det aller verste som kan oppleves trur jeg...
Jeg har selv opplevd alvorlig omsorgsvikt, psykisk og fysisk vold, overgrep, drapstrusler med skytevåpen inkudert... Og alt dette før fylte 12 år. Senere har jeg hatt flere selmordforsøk og vert tvangsinnlagt på psykriatisk...(alt før jeg fikk datteren min)...men frykten for å miste min lille datter var verre enn alt det andre til sammen...<3
 
Er det på grunn av noe "sykdom" som gjør at du ikke husker eller at hjernen har fortrengt det? Husker selv ekstremt lite fra tiden før jeg er sånn ca 11-12 år. Litt minner er det, men når jeg har snakket med andre så har jeg skjønt at nok dei aller fleste husker MYE mer om sin barndom enn hva jeg gjør om min. Tror rett og slett at hjernen min har fortrengt det meste på både godt og vondt.
Nei. Det er ingenting verdt å huske, rett og slett. Så jævlig var det.
 
Var veldig tungt å miste mine siste besteforeldre når jeg var gravid. de døde med 3 ukers mellomrom uten å vite om deres neste oldebarn. bodde i leilighet under morfaren min. så det var veldig psykisk tungt. miste en nær bestefaren måtte flytte og hele tiden være bekymret for at babyen i magen skulle dø også.

Ellers har jeg slitt en del med overbeskyttende foreldre som aldri lot meg gå noen steder og bare skulle gjøre meg bekymret for se verste scenario. Så jeg orket ikke å forlate huset og fikk ingen sosialt liv. hjalp veldig å flytte ut.

Fysisk var smertene under intense rier. Var konstante og heftig. Var en rask fødsel
 
Er endel, blant annet at jeg var 7 uker på sjukehus uten at legene visste hva det var og sleit med å hjelpe meg.. 3 uker etter at baby ble født og var rimelig dårlig en stund.

Men har det temmelig tøft nå, da jeg venter på beskjed på om jeg er frisk eller har en autoimmun sykdom.. veldig lite ålreit og veldig tøft å vente 3 uker på telefon fra lege da...
 
Back
Topp