M
Moderator Wilma
Guest
Man hører gjerne om alle problemene som naturlig nok oppstår som aleneforelder, men hva er det beste med å være aleneforelder?
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Blir fort kjedelig i lengden det og gitt er ikke aleine nå lenger da, men syns innimellom at det var godt å få bestemme alt selv. Fra økonomiske ting til hvilket brød som skulle kjøpes inn. Men alt I alt er det i hovedsak litt ensomt og litt tung tilværelse.Det må jo være digg når barn er lagt for kvelden, og du alene bestemmer over tv’n? [emoji38]
Blir fort kjedelig i lengden det og gitt er ikke aleine nå lenger da, men syns innimellom at det var godt å få bestemme alt selv. Fra økonomiske ting til hvilket brød som skulle kjøpes inn. Men alt I alt er det i hovedsak litt ensomt og litt tung tilværelse.
Jeg tenker at om man har det sånn i et forhold, Bør man gjerne revurdere om man skal bli i det. Sånn skal det jo ikke være.Kan være like ensomt og tungt selv om du er i et forhold også mange mødre som opplever at partner bidrar for lite, og at til tider hadde det vært bedre å vært alene. Da slipper du forventningene om å få hjelp også.
Jeg tenker at om man har det sånn i et forhold, Bør man gjerne revurdere om man skal bli i det. Sånn skal det jo ikke være.
Blir fort kjedelig i lengden det og gitt er ikke aleine nå lenger da, men syns innimellom at det var godt å få bestemme alt selv. Fra økonomiske ting til hvilket brød som skulle kjøpes inn. Men alt I alt er det i hovedsak litt ensomt og litt tung tilværelse.
Enig, og da burde man tatt den vurderingen lenge før man finn barn, for jeg nekter å tro at sånne mennesker/forhold var "perfekte" før barnet kom...
Spesiell påstand. Man skal være veldig forsiktig med å bedømme andre.
Synes du det? Synes du det er rart å mene at man bør kjenne partneren og forholdet sitt før man får barn, og at det er rart å mene at man ikke bør bli overrasket av at partneren er en helt annen enn den man trodde? Synes du det er rart å mene at man ikke bør få barn i et forhold som er bedritent?
Hvorfor mener du må man være forsiktig med å bedømme andre? Vi gjør det alle sammen, hver dag. Det er en del av måten vi samhandler og overlever på. Du kan mene at man skal være forsiktig med å uttale seg, eller at man aldri kan vite alt om noen andre, men jeg har heller ikke uttalt med utover akkurat det jeg skrev.
Ja, det synes jeg.
Du skrev dette basert på at en annen sa at «mange mødre opplever at partner bidrar for lite, og at til tider hadde det vært bedre å vært alene» (ikke helt ordrett, nei).
Det står ikke noe om et «bedritent forhold» (dine ord), det står heller ikke noe om at noen ikke kjente partneren på forhånd, det er konklusjoner som du automatisk dro. Det er ikke slik at alle som opplever at partner bidrar for lite har hoppa i høyet for tidlig/tiltross for bedritent forhold. Langt derifra.
Det du spør om i andre avsnittet gidder jeg ærlig talt ikke svare utdypende på. Det sier seg selv at man ikke kan bedømme andre fordi det er noe alle gjør! Det blir som å si at alle kan slå hverandre fordi alle gjør det.
Kanskje det er annerledes for deg, men jeg klarer fint å samhandle og overleve uten å dømme andre. Jeg klarer meg også veldig fint uten å dra konklusjoner rundt hva andre har gjort, hvorfor de har gjort det, og hva som på forhånd førte til at de gjorde som de gjorde.
Det jeg synes er mest spesielt er at du kommer inn i en slik debatt der man prøver å «løfte» det at man er alene, for å trykke ned de du mener har gjort en feilvurdering. Respektløst, kalles det vel.
Nei, du "klarer" ikke det, du gjør det automatisk hele tiden, fordi det ligger i din natur som menneske.
Noen som fornekter det og setter seg selv på en så høy pidestall gidder jeg ikke diskutere med. (Les: forklare for.)