Hva er den værste avgjørelsen du har tatt?

Angrer på at jeg var sur på storesøsteren min da jeg kjørte henne på fest. Jeg var sur for at hun hadde drukket og tatt piller (hun hadde bipolar lidelse og adhd og var pillemisbruker). Hun ville sånn på den festen og jeg kjørte henne dit hun skulle. Det var siste gangen jeg så henne (tok livet sitt den kvelden). Og det siste jeg sa, var: "Hold deg i skinnet nå da" :( Angrer sånn på at jeg ikke kjørte henne hjem til mamma og pappa eller noe...
Uff, er så grusomt å må oppleve noe sånt :( Klem
 
Det hørtes ut som en tung bør, særlig når du har båret det alene. Men det er ikke for seint å dele det med noen! Sikker på at du ikke skal snakke med noen om det nå?
Du skriver at det er for seint, mulig det dersom du tenker på straff o.l, men det er aldri for seint å fortelle det til noen du stoler på, som kan gi trøst, støtte deg og hjelpe å sortere tanker og følelser...
Vil ikkje gå inn på nokon detaljar her, men min bør er ikkje å leve med å bli utsatt for dette, det taklar eg heilt fint, det å ha valgt å ikkje fortelja om det, er det som er tungt å bæra, i og med at det er familie det er snakk om. Eg valgte å ikkje sei noko den gangen, og det må eg stå for resten av livet.
Altså ikkje eit godt valg, men eit valg like fullt;) Tusen takk for omtanken<3
 
Angrer på at jeg var sur på storesøsteren min da jeg kjørte henne på fest. Jeg var sur for at hun hadde drukket og tatt piller (hun hadde bipolar lidelse og adhd og var pillemisbruker). Hun ville sånn på den festen og jeg kjørte henne dit hun skulle. Det var siste gangen jeg så henne (tok livet sitt den kvelden). Og det siste jeg sa, var: "Hold deg i skinnet nå da" :( Angrer sånn på at jeg ikke kjørte henne hjem til mamma og pappa eller noe...
Så grusomt! Stor klem til deg! Men hugs på at dei val ho tok for sitt liv, både den kvelden, og før det, ikkje på nokon måte reflekterer ditt forhold til ho. Ingenting du gjorde førte til at ho gjorde dette. Når ein person tar sitt eige liv er han/ho så sjuk at dei ikkje ser konsekvensane for dei som er glad i dei, hadde dei klart å sette seg inn i det, hadde dei aldri klart å gjennomføre. Eg er sikker på at du var ei fantastisk søster, og det siste du sa var inneholdt jo både bekymring og at du passa på ho❤️
 
Last edited:
At eg aldri anmeldte et overgrep som skjedde på en fest som 15 åring og overbeviste meg selv at det var min feil lenge etterpå
 
Angrer på at jeg var sur på storesøsteren min da jeg kjørte henne på fest. Jeg var sur for at hun hadde drukket og tatt piller (hun hadde bipolar lidelse og adhd og var pillemisbruker). Hun ville sånn på den festen og jeg kjørte henne dit hun skulle. Det var siste gangen jeg så henne (tok livet sitt den kvelden). Og det siste jeg sa, var: "Hold deg i skinnet nå da" :( Angrer sånn på at jeg ikke kjørte henne hjem til mamma og pappa eller noe...
Sender deg en stor klem
 
Å aldri fortalt om noen som prøvde å voldta meg i skogen og at eg aldri anmeldte han som voldtok meg i senere tid :/
 
Det var da jeg kontaktet barnevernet. En i nær familie ruste seg med barnet sitt tilstede. Jeg tok med meg barnet og hadde det hele helgen, til barnevernet satte i gang tiltak. Det var et tøft valg på mange måter, selvom det var eneste riktige å gjøre. Det førte dog til at jeg ikke har sett barnet på 8 år, så vondt gjør det enda❤️
 
Å anmelde eks-mannen som er far til min datter, og deretter skille meg.

Det var det beste for både han og oss ( psykisk sykdom som forverret seg over 6mnd. Endte med vold mot meg, og at han ble arrestert x antall ganger på få uker.. Totalt forskjellig fra den mannen jeg var gift med)

Angrer ikke nå,men det var uhyre tøft å gå gjennom, og han er nå varig utvist fra landet. Jeg kunne ikke gjort det annerledes heller, og to år senere er han ennå ikke helt frisk.
 
Back
Topp