Hva er den værste avgjørelsen du har tatt?

Valhin

Betatt av forumet
*inspirert av annen tråd* :)

For min del er det en abort jeg tok som 17/18 åring... Jeg er ikke sammen med han som ville vært barnefar, men jeg kan med hånden på hjertet si at han hadde blitt en god pappa og at vi hadde klart det selvom vi i dag ikke er sammen... :(
 
Gi tillatelse til å avlive hesten min, jeg var nødt. Den hadde brukke beinet. Men det var helt forferdelig å ta den avgjørelsen. Han var på det tidspunktet eneste grunnen til jeg ønska å leve. Og hadde gjort så utrolig nye for selvtilitten min og mestringsfølelsen! Jeg virkelig elska den hesten! Blir gråtkvalt bare av å skrive om han :( har aldri i mitt liv opplevd lignende sorg, å jeg har mista familie. Men det var ikke nærheten av dette..
 
Samme som deg. Men er glad for der i forhold hvem faren var. Han er nok en god far for sine barn men vi greide aldri å samarbeide når vi var sammen. Utro var han også
 
En abort som 17 åring. Jeg klarte ikke å stå imot presset rundt meg, og følte jeg ikke ikke hadde noe valg. Det er det verste jeg har opplevd noengang! Grusomt! Ikke minst i ettertid, tok utrolig mange år å bearbeide den sorgen, og jeg tenker fortsatt på barnet som kunne vært. Det ødela mine ungdomsår mye mer enn om jeg hadde båret frem barnet, det er jeg helt sikker på!
 
Angrer på at jeg var sur på storesøsteren min da jeg kjørte henne på fest. Jeg var sur for at hun hadde drukket og tatt piller (hun hadde bipolar lidelse og adhd og var pillemisbruker). Hun ville sånn på den festen og jeg kjørte henne dit hun skulle. Det var siste gangen jeg så henne (tok livet sitt den kvelden). Og det siste jeg sa, var: "Hold deg i skinnet nå da" :( Angrer sånn på at jeg ikke kjørte henne hjem til mamma og pappa eller noe...
 
Må ha vært når jeg bestilte time for å avlive hunden min :'(
 
Angrer på at jeg var sur på storesøsteren min da jeg kjørte henne på fest. Jeg var sur for at hun hadde drukket og tatt piller (hun hadde bipolar lidelse og adhd og var pillemisbruker). Hun ville sånn på den festen og jeg kjørte henne dit hun skulle. Det var siste gangen jeg så henne (tok livet sitt den kvelden). Og det siste jeg sa, var: "Hold deg i skinnet nå da" :( Angrer sånn på at jeg ikke kjørte henne hjem til mamma og pappa eller noe...

Huff nå fikk jeg klump i halsen.... Stor klem til deg ❤️
 
Angrer på at jeg var sur på storesøsteren min da jeg kjørte henne på fest. Jeg var sur for at hun hadde drukket og tatt piller (hun hadde bipolar lidelse og adhd og var pillemisbruker). Hun ville sånn på den festen og jeg kjørte henne dit hun skulle. Det var siste gangen jeg så henne (tok livet sitt den kvelden). Og det siste jeg sa, var: "Hold deg i skinnet nå da" :( Angrer sånn på at jeg ikke kjørte henne hjem til mamma og pappa eller noe...
Uff. Så trist. Ble lei meg på dine vegne. Stor klem til deg
 
Angrer på at jeg var sur på storesøsteren min da jeg kjørte henne på fest. Jeg var sur for at hun hadde drukket og tatt piller (hun hadde bipolar lidelse og adhd og var pillemisbruker). Hun ville sånn på den festen og jeg kjørte henne dit hun skulle. Det var siste gangen jeg så henne (tok livet sitt den kvelden). Og det siste jeg sa, var: "Hold deg i skinnet nå da" :( Angrer sånn på at jeg ikke kjørte henne hjem til mamma og pappa eller noe...
Sender en stor klem til deg ❤️
 
Angrer på at jeg var sur på storesøsteren min da jeg kjørte henne på fest. Jeg var sur for at hun hadde drukket og tatt piller (hun hadde bipolar lidelse og adhd og var pillemisbruker). Hun ville sånn på den festen og jeg kjørte henne dit hun skulle. Det var siste gangen jeg så henne (tok livet sitt den kvelden). Og det siste jeg sa, var: "Hold deg i skinnet nå da" :( Angrer sånn på at jeg ikke kjørte henne hjem til mamma og pappa eller noe...
Uff. En god klem til deg
 
Å ikkje fortelle om eit overgrep. Skulle fortalt om det når det skjedde, no er det for seint:(

Det hørtes ut som en tung bør, særlig når du har båret det alene. Men det er ikke for seint å dele det med noen! Sikker på at du ikke skal snakke med noen om det nå?
Du skriver at det er for seint, mulig det dersom du tenker på straff o.l, men det er aldri for seint å fortelle det til noen du stoler på, som kan gi trøst, støtte deg og hjelpe å sortere tanker og følelser...
 
Angrer på at jeg var sur på storesøsteren min da jeg kjørte henne på fest. Jeg var sur for at hun hadde drukket og tatt piller (hun hadde bipolar lidelse og adhd og var pillemisbruker). Hun ville sånn på den festen og jeg kjørte henne dit hun skulle. Det var siste gangen jeg så henne (tok livet sitt den kvelden). Og det siste jeg sa, var: "Hold deg i skinnet nå da" :( Angrer sånn på at jeg ikke kjørte henne hjem til mamma og pappa eller noe...

Vil sende deg en klem og du gjorde det beste ut av situasjonen der og da...
 
Angrer på at jeg var sur på storesøsteren min da jeg kjørte henne på fest. Jeg var sur for at hun hadde drukket og tatt piller (hun hadde bipolar lidelse og adhd og var pillemisbruker). Hun ville sånn på den festen og jeg kjørte henne dit hun skulle. Det var siste gangen jeg så henne (tok livet sitt den kvelden). Og det siste jeg sa, var: "Hold deg i skinnet nå da" :( Angrer sånn på at jeg ikke kjørte henne hjem til mamma og pappa eller noe...

Kjære deg! Det var ikke din skyld at hun gjorde det, og du var nok en helt fantastisk venn og søster for henne. Om hun hadde vært her er jeg sikker på at hun ville ha fortalt deg det, og at det handlet om hennes måte å ikke takle ting på og ikke noe du kunne ha gjort annerledes. Hun var nok glad i deg, men hadde nok med seg selv. Noen ganger er man sur for noe, men du kunne jo ikke vite hva som skulle skje. Ta vare på deg selv og lev livet ditt best mulig. Er sikker på at hun hadde ønsket det for deg!
 
Det hørtes ut som en tung bør, særlig når du har båret det alene. Men det er ikke for seint å dele det med noen! Sikker på at du ikke skal snakke med noen om det nå?
Du skriver at det er for seint, mulig det dersom du tenker på straff o.l, men det er aldri for seint å fortelle det til noen du stoler på, som kan gi trøst, støtte deg og hjelpe å sortere tanker og følelser...

Det er aldri for seint å få snakket om, eller bearbeidet. Er selvsagt noe en må lære seg å leve med, men en trenger da også å få det ut. Da blir det nok lettere å leve med også. En venn, en psykolog eller noe. Straff er kanskje verre nå, men du var sikkert redd og trodde kanskje ingen ville tro deg osv? Uansett ikke bebreide deg selv. Du er ikke skyld i overgrepet. Personen som gjorde det bærer all skylden for det, og det er mulig enten personen er død eller ikke at det var mye anger og vonde følelser der også. Gjør det ikke bedre, og er ikke noen unnskyldning. Er overhode ikke lov å gjøre sånt.

Dette er spesielt til dere som har vært utsatt for voldtekt og overgrep, og ikke har fått snakket ut om det. Vondt er det jo uansett selvfølgelig!
 
En abort som 17 åring. Jeg klarte ikke å stå imot presset rundt meg, og følte jeg ikke ikke hadde noe valg. Det er det verste jeg har opplevd noengang! Grusomt! Ikke minst i ettertid, tok utrolig mange år å bearbeide den sorgen, og jeg tenker fortsatt på barnet som kunne vært. Det ødela mine ungdomsår mye mer enn om jeg hadde båret frem barnet, det er jeg helt sikker på!

Huff...mange klemmer til deg
 
Har tenkt litt på dette, men syns det er vanskelig å si. Alle avgjørelser har jo ført til at jeg er her som jeg er i dag. Så den værste avgjørelsen er vel hvordan jeg håndterte et problem for noen år tilbake. Ser at det fremdeles preger meg.
 
Mitt første ligg... Rettssak og greier som jeg gjerne skulle vært foruten :(

Selv om jeg på en annen side mener det har gjort meg til den jeg er nå...
 
Back
Topp