Oppdaterer litt: Bare så det er sagt, så vet jeg at vi burde sjekket hvor lang tid det tar å ta over det huset vi har gitt bud på. Men det gjør fortsatt ikke siutasjonen bedre, vi har fortsatt ikke plass og bo med eller uten huset vi har gitt bud på:P Det er liksom det som er greia her:P
_____________________________________________________________
Jeg må bare få ut litt frustrasjon, problemene tar aldri slutt føler jeg:
Vi skulle flytte hit vi bor nå fordi jeg hadde fått meg jobb her og jentungen bhg plass. Vi fant ingenting til leie så ringte kommuna å snakket med de om de visste om noe, dette var før sommeren. De hadde en prestebolig som stod tom som vi kunne bo i, det kom ikke til å komme prest på over ett år. Så vi takket ja og flyttet inn 1 august. 16 august kommer sjokk beskjeden; Vi må flytte. Det kommer prest... 30 November er datoen vi må være ute.
Ikke lenge etter denne beskjeden skal presten på visning, og det skal skje når vi ikke er hjemme, da skal de gå inn der vi bor, i vårt privatliv.
Noen uker senere, så skal de som har ansvar for eiendommene til presterådet sjekke tilstanden på huset, dette skal også gjøres når vi ikke er hjemme. Jeg liker det dårlig. Jeg har ikke noe skjule men syns det er ekkelt at folk skal gå rundt når vi ikke er hjemme.
Enda noen uker senere; Vi får tlf fra kommuna, de lurer på om vi kan låne ut ett rom til presten som hun kan ha tingene sine i den siste mnd før hun tar over huset, vi sier ja. Fordi vi er snille. Det er tross alt vi som betaler husleie, også for det rommet. Presten bor denne siste mnd i en leilighet. Vi skjønner ikke hvorfor denne enslige presten ikke kan fortsette å bo der, hva skal hun med to bad og fem soverom? Men det er prestebolig, så hun skal bo her, ferdig med det.
De ville komme med flyttelasset på kveldstid, etter jentungen hadde lagt seg. Da satte sambo ned foten å sa at det kommer ikke på tale, de kommer bare til å vekke henne. Da vil de komme på dagtid mens vi ikke er hjemme. Da spurte jeg om å få nøklene til hun som sa de skulle komme på dagtid når vi ikke var hjemme, så jeg kunne gå inn i hennes hus mens hun ikke var hjemme. Det ville hun ikke at jeg skulle, fordi det syns hun var ekkelt. (Ehm, ja nettopp???) Da satte jeg ned foten. Sa de fikk komme mellom 17 og 1930 for da er vi hjemme og har mulighet. Nei det gikk ikke, de ville komme på formiddagen. Jeg begynner ikke på jobb før 1145, men jeg bruker minst 30 min å gå til jobb, liker å komme litt før, spise to brødskiver og slappe av litt før jeg hiver meg i gang. Så liker å gå 1045-1055 tiden. Før dette går jeg til bhg og tilbake, så jeg er ikke så mye hjemme på formiddagen selvom jeg begynner sent.
Jeg stod på mitt med klokkeslett men de klarte å få det til kl 09 allikavell. Vi hadde møte med banken kl 08 den dagen så jeg sa i fra at vi kanskje ikke var hjemme til kl 09. 0915 kom vi hjem og jeg sa i fra at de må bli ferdig til 1045 for da skal jeg låse huset å gå på jobb. De ble ikke ferdig til da men de kjørte meg på jobb så det var jo greit.
Vi fulgte med på finn.no hver eneste dag, ingenting kom til leie. Vi hørte med folk rundtom i bygda om de visst om noe, men nei. Vi la ut annonse i avisen der vi søkte plass å bo, men nei, ingenting. Vi skjønte da at vi måtte prøve å få kjøpt noe, som sagt så gjort. Fant ett hus på finn.no som vi likte og kunne tenkt oss, dro på visning, mye må gjøres men fullt mulig å få det kjempe fint der. Dro i banken, fikk lån til å kjøpe huset pluss litt ekstra til å pusse opp.
Budrunden ble avsluttet i dag, vi stod med høyest bud. JIPPI tenkte vi først, så kommer denne beskjeden; Vi kan ikke flytte inn før 9 feb, dette pga at huset er tvangssalg... De som eier huset har seks uker på seg til å skaffe penger for å få beholde huset. Og fortsatt frem til 9 feb så kan andre folk by over oss, selvom vi egentlig vant budrunden.
Så saken er den at om tre uker og to dager har vi egentlig ingen plass å bo, de kan jo ikke kaste oss ut men uansett... Dette kommer det til å bli rabalder for med kommuna, men vi har gjort alt vi kan, vi har virkelig prøvd både å leie og å kjøpe. Jeg føler alt er ett helvettes dritt kaos som vi aldri skal komme oss ut av. Det er utrolig kjipt å komme i denne situasjonen og hadde vi visst at det skulle bli slik hadde vi aldri flyttet hit i utgangspunktet.
Vi har ikke noe valg, vi må bo her, vi kan ikke bo på gata. Dette blir jo da frem til 9 feb. Vi skal høre med megleren som har dette huset om det er mulighet for å ta over før men vi tviler. Vi har gjort det vi kan, vi har ingen å bo hos heller, ikke venner eller familie.
Jeg er sliten og lei av å ha alt dette gnagende oppi hodet så måtte bare få det ut nå. Om du/dere har giddet å lese; takk:) Hvis ikke forstår jeg, for dette ble langt og kanskje en smule innviklet:P
_____________________________________________________________
Jeg må bare få ut litt frustrasjon, problemene tar aldri slutt føler jeg:
Vi skulle flytte hit vi bor nå fordi jeg hadde fått meg jobb her og jentungen bhg plass. Vi fant ingenting til leie så ringte kommuna å snakket med de om de visste om noe, dette var før sommeren. De hadde en prestebolig som stod tom som vi kunne bo i, det kom ikke til å komme prest på over ett år. Så vi takket ja og flyttet inn 1 august. 16 august kommer sjokk beskjeden; Vi må flytte. Det kommer prest... 30 November er datoen vi må være ute.
Ikke lenge etter denne beskjeden skal presten på visning, og det skal skje når vi ikke er hjemme, da skal de gå inn der vi bor, i vårt privatliv.
Noen uker senere, så skal de som har ansvar for eiendommene til presterådet sjekke tilstanden på huset, dette skal også gjøres når vi ikke er hjemme. Jeg liker det dårlig. Jeg har ikke noe skjule men syns det er ekkelt at folk skal gå rundt når vi ikke er hjemme.
Enda noen uker senere; Vi får tlf fra kommuna, de lurer på om vi kan låne ut ett rom til presten som hun kan ha tingene sine i den siste mnd før hun tar over huset, vi sier ja. Fordi vi er snille. Det er tross alt vi som betaler husleie, også for det rommet. Presten bor denne siste mnd i en leilighet. Vi skjønner ikke hvorfor denne enslige presten ikke kan fortsette å bo der, hva skal hun med to bad og fem soverom? Men det er prestebolig, så hun skal bo her, ferdig med det.
De ville komme med flyttelasset på kveldstid, etter jentungen hadde lagt seg. Da satte sambo ned foten å sa at det kommer ikke på tale, de kommer bare til å vekke henne. Da vil de komme på dagtid mens vi ikke er hjemme. Da spurte jeg om å få nøklene til hun som sa de skulle komme på dagtid når vi ikke var hjemme, så jeg kunne gå inn i hennes hus mens hun ikke var hjemme. Det ville hun ikke at jeg skulle, fordi det syns hun var ekkelt. (Ehm, ja nettopp???) Da satte jeg ned foten. Sa de fikk komme mellom 17 og 1930 for da er vi hjemme og har mulighet. Nei det gikk ikke, de ville komme på formiddagen. Jeg begynner ikke på jobb før 1145, men jeg bruker minst 30 min å gå til jobb, liker å komme litt før, spise to brødskiver og slappe av litt før jeg hiver meg i gang. Så liker å gå 1045-1055 tiden. Før dette går jeg til bhg og tilbake, så jeg er ikke så mye hjemme på formiddagen selvom jeg begynner sent.
Jeg stod på mitt med klokkeslett men de klarte å få det til kl 09 allikavell. Vi hadde møte med banken kl 08 den dagen så jeg sa i fra at vi kanskje ikke var hjemme til kl 09. 0915 kom vi hjem og jeg sa i fra at de må bli ferdig til 1045 for da skal jeg låse huset å gå på jobb. De ble ikke ferdig til da men de kjørte meg på jobb så det var jo greit.
Vi fulgte med på finn.no hver eneste dag, ingenting kom til leie. Vi hørte med folk rundtom i bygda om de visst om noe, men nei. Vi la ut annonse i avisen der vi søkte plass å bo, men nei, ingenting. Vi skjønte da at vi måtte prøve å få kjøpt noe, som sagt så gjort. Fant ett hus på finn.no som vi likte og kunne tenkt oss, dro på visning, mye må gjøres men fullt mulig å få det kjempe fint der. Dro i banken, fikk lån til å kjøpe huset pluss litt ekstra til å pusse opp.
Budrunden ble avsluttet i dag, vi stod med høyest bud. JIPPI tenkte vi først, så kommer denne beskjeden; Vi kan ikke flytte inn før 9 feb, dette pga at huset er tvangssalg... De som eier huset har seks uker på seg til å skaffe penger for å få beholde huset. Og fortsatt frem til 9 feb så kan andre folk by over oss, selvom vi egentlig vant budrunden.
Så saken er den at om tre uker og to dager har vi egentlig ingen plass å bo, de kan jo ikke kaste oss ut men uansett... Dette kommer det til å bli rabalder for med kommuna, men vi har gjort alt vi kan, vi har virkelig prøvd både å leie og å kjøpe. Jeg føler alt er ett helvettes dritt kaos som vi aldri skal komme oss ut av. Det er utrolig kjipt å komme i denne situasjonen og hadde vi visst at det skulle bli slik hadde vi aldri flyttet hit i utgangspunktet.
Vi har ikke noe valg, vi må bo her, vi kan ikke bo på gata. Dette blir jo da frem til 9 feb. Vi skal høre med megleren som har dette huset om det er mulighet for å ta over før men vi tviler. Vi har gjort det vi kan, vi har ingen å bo hos heller, ikke venner eller familie.
Jeg er sliten og lei av å ha alt dette gnagende oppi hodet så måtte bare få det ut nå. Om du/dere har giddet å lese; takk:) Hvis ikke forstår jeg, for dette ble langt og kanskje en smule innviklet:P
Sender en god klem, og et håp om at det ordner seg!
