HulderBabyer (Gravid)

[Koalabjørn]

Er så glad for at allt er bra med lille babyen din

 

[Lil_sol]

Blir så glad av å lese hvor fint du har det nå Så koselig med bror som kjenner på og er nysgjerrig Og altså. 19 uker alt?! Det går så veldig fort!

 

[GardsHulder]

20+0

Vel da blir det ny bil desverre, hadde virkelig ikke lyst til å blande et bilkjøp oppi det hele nå Bilen vår har kjøreforbud så svigermor og mannen har lånt oss den ene bilen sin. Vi er så utrolig takknemmelige
Typen bil vi trenger er det ikke flusst av på bruktmarkedet oppi her hvor vi bor, så godt mulig vi må reise for å prøvekjøre/kjøpe. Der har mine foreldre tilbudt seg å prøvekjøre/legge ut for og eventuelt kjøre en ny bil opp til oss om det skulle dukke opp et passende eksemplar i nærheten. Litt himmelfallen
Foreløpig kikker jeg på en bil i Bergen og har kontaktet forhandleren, men håper nå nesten at det ikke går igjennom. Når det kommer til stykket har jeg faktisk ikke så lyst til å ta buss til Bergen for å kjøpe bil. Akkurat nå fortoner det seg som et digert berg å bestige

Nå har ryktet om graviditeten begynt å spre seg på bygda og det kommer gratulasjoner med jevne mellomrom Veldig koselig, men litt rart og da jeg ikke er så god på oppmerksomhet Men merker jo at folk blir genuint glade for tilskudd til bygda, det ble født én i fjor.
Vi fikk høre fra ei som ikke akkurat hadde en glimrende anmeldelse av ultralyden på sykehuset vi var på. Hun hadde opplevd nøyaktig det samme som oss, å få vite feil kjønn. Så hun gav ikke mye for spådommene deres Vi har jo såklart latt nysgjerrigheten fått vinne og har kikket på lappen vi fikk av jordmor etter ultralyden. Der står det at det ser ut som om vi venter en lillebror Det stemmer jo med hva jeg trodde jeg så, men jeg trodde jo jeg så jente første gang. Vi tror vel på både meg og spådommen omtrent like langt som vi kan kaste bilen tenker jeg Men samtidig føles det nå med en gang så mye lettere å knytte seg til Lille, selv om jeg gjør det med forbehold denne gangen. Vi kjøper ikke noe blått og har bedt svigermor holde eventuelle strikkeplagg nøytrale

Bilde tatt 20+3

Kikket på bildet fra sist uke og jeg tror magen har poppet Tror ikke det virkelig skjedde før i uke 28 sist

 

[Koalabjørn]

20+0

Vel da blir det ny bil desverre, hadde virkelig ikke lyst til å blande et bilkjøp oppi det hele nå Bilen vår har kjøreforbud så svigermor og mannen har lånt oss den ene bilen sin. Vi er så utrolig takknemmelige
Typen bil vi trenger er det ikke flusst av på bruktmsrkedet oppi her hvor vi bor, så godt mulig vi må reise for å prøvekjøre/kjøpe. Der har mine foreldre tilbudt seg å prøvekjøre/legge ut for og eventuelt kjøre en ny bil opp til oss om det skulle dukke opp et passende eksemplar i nærheten. Litt himmelfallen
Foreløpig kikker jeg på en bil i Bergen og har kontaktet forhandleren, men håper nå nesten at det ikke går igjennom. Når det kommer til stykket har jeg faktisk ikke så lyst til å ta buss til Bergen for å kjøpe bil. Akkurat nå fortoner det seg som et digert berg å bestige

Nå har ryktet om graviditeten begynt å spre seg på bygda og det kommer gratulasjoner med jevne mellomrom Veldig koselig, men litt rart og da jeg ikke er så god på oppmerksomhet Men merker jo at folk blir genuint glade for tilskudd til bygda, det ble født én i fjor.
Vi fikk høre fra ei som ikke akkurat hadde n glimrende anmeldelse av ultralyden på sykehuset vi var på. Hun hadde opplevd nøyaktig det samme som oss, å få vite feil kjønn. Så hun gav ikke mye for spådommene deres Vi har jo såklart latt nysgjerrigheten fått vinne og har kikket på lappen vi fikk av jordmor etter ultralyden. Der står det at det ser ut som om vi venter en lillebror Det stemmer jo med hva jeg trodde jeg så, men jeg trodde jo jeg så jente første gang. Vi tror vel på både meg og spådommen omtrent like langt som vi kan kaste bilen tenker jeg Men samtidig føles det nå med en gang så mye lettere å knytte seg til Lille, selv om jeg gjør det med forbehold denne gangen. Vi kjøper ikke noe blått og har bedt svigermor holde eventuelle strikkeplagg nøytrale

Hahq, forstår godt at dere ikke helt stoler på det! Kjekt med nøytrale strikkeplagg uansett. Hvordan går det med deg psykisk nå?

 

[GardsHulder]

Hahq, forstår godt at dere ikke helt stoler på det! Kjekt med nøytrale strikkeplagg uansett. Hvordan går det med deg psykisk nå?

Klær til både gutt og jente har vi jo, så ingen problem nå Og då kjenner jeg jo en del på at jeg mest av alt ønsker meg en frisk baby uansett. Etter så mange ma og sa blir det jo gjerne litt sånn
Psykisk går det mye bedre! Å høra at alt ser bra ut med Lille hjslp så masse. Sammen med doppler og det at jeg kjenner liv så blir jeg veldig beroliget. Tusen takk som spør

 

[Koalabjørn]

Klær til både gutt og jente har bi jo, så ingen problem nå Og då kjenner jeg jo en del på at jeg mest av alt ønsker meg en frisk baby uansett. Etter så mange ma og sa blir det jo gjerne litt sånn
Psykisk går det mye bedre! Å høra at alt ser bra ut med Lille hjslp så masse. Sammen med doppler og det at jeg kjenner liv så blir jeg veldig beroliget. Tusen takk som spør

Ja, man endrer litt perspektiv! Godt at det går bedre nå

 

[GardsHulder]

Er så glad for at allt er bra med lille babyen din

Blir så glad av å lese hvor fint du har det nå Så koselig med bror som kjenner på og er nysgjerrig Og altså. 19 uker alt?! Det går så veldig fort!

Tusen takk snille dere

Storebror måtte se "store magen" i dag før han skulle i barnehagen Brettet den fint fram selv
Går veldig fort og veldig seint samtidig, fra uke 19 til nå har føltes som en evighet, men så har det skjedd mye også da.

 

[Mymlens]

20+0

Vel da blir det ny bil desverre, hadde virkelig ikke lyst til å blande et bilkjøp oppi det hele nå Bilen vår har kjøreforbud så svigermor og mannen har lånt oss den ene bilen sin. Vi er så utrolig takknemmelige
Typen bil vi trenger er det ikke flusst av på bruktmsrkedet oppi her hvor vi bor, så godt mulig vi må reise for å prøvekjøre/kjøpe. Der har mine foreldre tilbudt seg å prøvekjøre/legge ut for og eventuelt kjøre en ny bil opp til oss om det skulle dukke opp et passende eksemplar i nærheten. Litt himmelfallen
Foreløpig kikker jeg på en bil i Bergen og har kontaktet forhandleren, men håper nå nesten at det ikke går igjennom. Når det kommer til stykket har jeg faktisk ikke så lyst til å ta buss til Bergen for å kjøpe bil. Akkurat nå fortoner det seg som et digert berg å bestige

Nå har ryktet om graviditeten begynt å spre seg på bygda og det kommer gratulasjoner med jevne mellomrom Veldig koselig, men litt rart og da jeg ikke er så god på oppmerksomhet Men merker jo at folk blir genuint glade for tilskudd til bygda, det ble født én i fjor.
Vi fikk høre fra ei som ikke akkurat hadde n glimrende anmeldelse av ultralyden på sykehuset vi var på. Hun hadde opplevd nøyaktig det samme som oss, å få vite feil kjønn. Så hun gav ikke mye for spådommene deres Vi har jo såklart latt nysgjerrigheten fått vinne og har kikket på lappen vi fikk av jordmor etter ultralyden. Der står det at det ser ut som om vi venter en lillebror Det stemmer jo med hva jeg trodde jeg så, men jeg trodde jo jeg så jente første gang. Vi tror vel på både meg og spådommen omtrent like langt som vi kan kaste bilen tenker jeg Men samtidig føles det nå med en gang så mye lettere å knytte seg til Lille, selv om jeg gjør det med forbehold denne gangen. Vi kjøper ikke noe blått og har bedt svigermor holde eventuelle strikkeplagg nøytrale

Jeg som trodde det var svært sjeldent å se feil kjønn på ultralyd nå i dag, med utstyret som er. Kan forstå at de er usikker om de ikke får komme til mellom beina på lille, men da sier de det også. Har en jente fra før og venter gutt nå, og det var ingen tvil på noen av de på OUL Er en skikkelig omstilling i hodet å forvente det ene men få det andre, selv om man senere føler at det selvfølgelig var akkurat han eller hun man skulle få

 

[GardsHulder]

Jeg som trodde det var svært sjeldent å se feil kjønn på ultralyd nå i dag, med utstyret som er. Kan forstå at de er usikker om de ikke får komme til mellom beina på lille, men da sier de det også. Har en jente fra før og venter gutt nå, og det var ingen tvil på noen av de på OUL Er en skikkelig omstilling i hodet å forvente det ene men få det andre, selv om man senere føler at det selvfølgelig var akkurat han eller hun man skulle få

Det er visst ikke så uvanlig virker det som, nå kjenner jeg to som har opplevd det. Men alle vi fikk høre jente og fikk gutt så kan jo virke som om det er vanligst.
Men det er jo litt morsomt at de kan se hjertekammer, blodårer og nyrer, men en pung med tilhørende utovertiss et vanskelig Tar de feil denne gangen så skal jeg fortelle alle at livmora mi er et vindu fram eller tilbake i tid alt ettersom

Absolutt en omstilling, men selvfølgelig er det jo ikke noe annet barn man heller vil ha enn det som kom ut

Høres herlig ut å vite hva man venter Så utrolig koselig med en av hver, helt perfekt

 

[GardsHulder]

20+4

Glemte jo å nevne cravings som har landet på sitrus denne gangen. Melk er også voldsomt godt, men vi har måttet ha sitronbrus i hus noen uker nå! Frukt og snop med syrlig smak er og knallgodt.
I går kveld hadde jeg verdens beste hjemmelagde limonade med lime og sitron

 

[GardsHulder]

21+0 (21+)

Oida hvor ble sist uke av? Og deler av denne Plutselig satte noen på turboen og dagene fløy bare forbi, husker knapt hva jeg har brukt de siste dagene på...
I det minste er biljakten over og vi har landet en bil vi håper blir bra for oss; digert bagasjerom, dieselmotor og firehjulstrekk. Hva mer kan en ønske seg
Så da har vi forhåpentligvis bilen her i siste del av måneden

Ellers er jeg trøtt og sliten om dagen, småkvalm innimellom. Korsryggen og symfysen krangler etter mye gåing og ståing (mye er relativt her) sammen med en og annen kynner. Ingen sjarmøretappe dette, hehe
Igjen har jeg nådd et stadie hvor mat er lite fristende. Sitronbrus, is og andre ting jeg ikke bør spise så mye av derimot...

20+0

 

[GardsHulder]

22+0

Bare en uke igjen til 23+0 Går det an? Det er en helt utrolig følelse å sitte her med en liten akrobat i magen som snart når levedyktighetsgrensa, også denne gangen er det en enorm lettelse Likevel kjenner fortsatt på litt bekymringer for om alt er bra med Lille, om bevegelsene er for svake og om han dermed vokser for dårlig. Om han ikke ligger for langt nede og det merkelige faktum at når jeg kjenner livmoren stramme seg i en kynner kjennes det ut som om hele greia ligger kraftig til høyre. Magen blir hard bare på ene siden... Skal spørre jordmor om dette når vi skal inn dit litt etter 17. mai.

I sist svangerskap beklagde jeg meg en del over min tante og søskenbarn, kalt T og S. Kort sagt tar de seg til rette og gjør livet surere og vanskeligere for de fleste rundt seg. Jeg kuttet kontakten med dem da T gråt seg til at jeg måtte levere tilbake familiedåpskjolen vi såvidt fikk hatt på EM. (Var flere ting, men det var dråpen.) Silkedåpskjolen som min farmor sydde av sin og sine søstres brudekjole. Kjolen så dagens lys under krigen og knytter sammen så mange liv og generasjoner at affeksjonsverdien er uvurderlig
Uansett, i dag fikk jeg nyheter angående disse to som ikke overrasker, men jeg er fortsatt sjokkert, trist og kan ikke tro det. Må bare ventilere litt:
Jeg snakket sist med T i 2021 og det var desverre for å kondolere ettersom en av hennes to sønner, A, ble funnet død i sin leilighet i september det året. Jeg var knust, men fikk ikke gått i begravelsen fordi jeg måtte hatt med EM og det ville bli "et forstyrrende element".
Nå viser det seg at den gjenlevende sønnen, B, har kuttet kontakten med både T og S fordi disse prøvde å nekte ham hans del av arven etter broren Han fikk den til slutt, men mener at det er T&S sitt ansvar å unnskylde seg. Både mine foreldre og jeg er selvfølgelig fullstendig på B's side i dette.
Jeg kan bare ikke fatte hvordan noen kan ofre barnebarn/tantebarn for noe så trivielt som stolthet - eller stahet eller hva søren det er. T har bare to barnebarn og S hadde et veldig nært vennskap til det eldste av disse, men dette også er bare kastet vekk, noe denne jenta såklart synes er veldig trist
Men på et vis føles det jo litt godt at flere har tatt et standpunkt og satt ei grense overfor T&S, føles som en bekreftelse på at jeg ikke overreagerte den gangen. (For jeg har vært redd for at det egentlig var jeg som var den store stygge ulven.) Samtidig ville jeg jo mye, mye heller hatt den glade smilende T ifra jeg var liten og det gode vennskapet jeg hadde med S da jeg var yngre. Huff, disse to skal alltid dukke opp og hjemsøke med jevne mellomrom.

Men men.

Det har vært masse sprelling, åling og snuing i magen mens jeg har luftet hodet og lettet hjertet her Lille fine
Kanskje dette går hele veien til mål i september!

 

[Alma<3]

22+0

Bare en uke igjen til 23+0 Går det an? Det er en helt utrolig følelse å sitte her med en liten akrobat i magen som snart når levedyktighetsgrensa, også denne gangen er det en enorm lettelse Likevel kjenner fortsatt på litt bekymringer for om alt er bra med Lille, om bevegelsene er for svake og om han dermed vokser for dårlig. Om han ikke ligger for langt nede og det merkelige faktum at når jeg kjenner livmoren stramme seg i en kynner kjennes det ut som om hele greia ligger kraftig til høyre. Magen blir hard bare på ene siden... Skal spørre jordmor om dette når vi skal inn dit litt etter 17. mai.

I sist svangerskap beklagde jeg meg en del over min tante og søskenbarn, kalt T og S. Kort sagt tar de seg til rette og gjør livet surere og vanskeligere for de fleste rundt seg. Jeg kuttet kontakten med dem da T gråt seg til at jeg måtte levere tilbake familiedåpskjolen vi såvidt fikk hatt på EM. (Var flere ting, men det var dråpen.) Silkedåpskjolen som min farmor sydde av sin og sine søstres brudekjole. Kjolen så dagens lys under krigen og knytter sammen så mange liv og generasjoner at affeksjonsverdien er uvurderlig
Uansett, i dag fikk jeg nyheter angående disse to som ikke overrasker, men jeg er fortsatt sjokkert, trist og kan ikke tro det. Må bare ventilere litt:
Jeg snakket sist med T i 2021 og det var desverre for å kondolere ettersom en av hennes to sønner, A, ble funnet død i sin leilighet i september det året. Jeg var knust, men fikk ikke gått i begravelsen fordi jeg måtte hatt med EM og det ville bli "et forstyrrende element".
Nå viser det seg at den gjenlevende sønnen, B, har kuttet kontakten med både T og S fordi disse prøvde å nekte ham hans del av arven etter broren Han fikk den til slutt, men mener at det er T&S sitt ansvar å unnskylde seg. Både mine foreldre og jeg er selvfølgelig fullstendig på B's side i dette. Jeg kan bare ikke fatte hvordan noen kan ofre barnebarn/tantebarn for noe så trivielt som stolthet - eller stahet eller hva søren det er. T har bare to barnebarn og S hadde et veldig nært vennskap til det eldste av disse, men dette også er bare kastet vekk, noe denne jenta såklart synes er veldig trist
Men på et vis føles det jo litt godt at flere har tatt et standpunkt og satt ei grense overfor T&S, føles som en bekreftelse på at jeg ikke overreagerte den gangen. (For jeg har vært redd for at det egentlig var jeg som var den store stygge ulven.) Samtidig ville jeg jo mye, mye heller hatt den glade smilende T ifra jeg var liten og det gode vennskapet jeg hadde med S da jeg var yngre. Huff, disse to skal alltid dukke opp og hjemsøke med jevne mellomrom.

Men men.

Det har vært masse sprelling, åling og snuing i magen mens jeg har luftet hodet og lettet hjertet her Lille fine
Kanskje dette går hele veien til mål i september!

Det er så tøft med sånne familieforhold, godt du kunne kutte kontakten og beskytte deg selv. Og høres absolutt ut som du var i det rette med det har vært i lignende situasjoner med egen familie og det er så sårt og krevende. Trist rett og slett... Godt du har så mye godt på gang i ditt eget liv nå, tenk at du har en sprellende ålende fin liten tass inne i magen og at alt går bra!!! Jeg er så lykkelig på dine vegne fina

 

[GardsHulder]

Det er så tøft med sånne familieforhold, godt du kunne kutte kontakten og beskytte deg selv. Og høres absolutt ut som du var i det rette med det har vært i lignende situasjoner med egen familie og det er så sårt og krevende. Trist rett og slett... Godt du har så mye godt på gang i ditt eget liv nå, tenk at du har en sprellende ålende fin liten tass inne i magen og at alt går bra!!! Jeg er så lykkelig på dine vegne fina

Så dumt at du også har erfaring med sånne familiemedlemmer, det er virkelig bare trist og vondt når alt kommer til alt Sinne og frustrasjon også, men mest bare sørgelig.

Tusen takk Det er verkelig helt utrolig fantastisk å være gravid og så langt på vei igjen! Og takk det samme, 17+1 i dag sant? Lille fresita

 

[Majaflyfly]

Stor klem til deg

 

[GardsHulder]

Stor klem til deg

Tusen takk

 

[Alma<3]

Så dumt at du også har erfaring med sånne familiemedlemmer, det er virkelig bare trist og vondt når alt kommer til alt Sinne og frustrasjon også, men mest bare sørgelig.

Tusen takk Det er verkelig helt utrolig fantastisk å være gravid og så langt på vei igjen! Og takk det samme, 17+1 i dag sant? Lille fresita

Ja jeg kjenner også på mye sinne og frustrasjon, tenker hele tiden på hvordan man kan løse konflikten selvom jeg vet at det er håpløst. Er bare trist og vondt ja... Kunne ikke folk bare oppført seg og vært snille med hverandre?

Jaaa det er utrolig fantastisk!! Tenk at dere snart når levedyktighetsgrensa takk ja 17+2 i dag da hihi så utrolig lykkelig og takknemlig for lille fresita

 

[Lil_sol]

Sender deg en klem

 

[GardsHulder]

Ja jeg kjenner også på mye sinne og frustrasjon, tenker hele tiden på hvordan man kan løse konflikten selvom jeg vet at det er håpløst. Er bare trist og vondt ja... Kunne ikke folk bare oppført seg og vært snille med hverandre?

Jaaa det er utrolig fantastisk!! Tenk at dere snart når levedyktighetsgrensa takk ja 17+2 i dag da hihi så utrolig lykkelig og takknemlig for lille fresita

Kjenner meg godt igjen i det du beskriver.
Denne nyheten endret litt på det for meg, føler mer at det er ute av mine hender nå siden B gjorde akkurat som jeg. Og vi har ikke en gang et nært forhold, aner ikke om han vet at jeg kuttet dem ut.
Eneste som er dumt er at den dåpskjolen er tapt, de fikk liksom alt etter farmor selv et møbel jeg fikk tilbud om, hadde vært så fint å innlemme mine barn i den fine tradisjonen

Der er en herlig følelse å ha kommet så langt I dag tidlig syntes jeg at jeg kjente hodet til lille da han snudde seg i magen

Gratulerer med 17+3 i dag, tar visst lang tid å svare Gravidit og barn er den største velsignelsen altså! Og tenk at vi får oppleve det to ganger

 

[GardsHulder]

23+0 og 24+0

Ukene som gikk var utrolig innholdsrike, men desverre også litt slitsomme. Det begynte med at bilen plutselig kunne bli levert nesten en måned før planlagt tid så dermed måtte alt av forsikring, avtaler og logistikk ordnes på to dager, lånebil vaskes og siden jeg var i gang klargjorde jeg gamlebilen for salg også.
Fikk hentet bilen uten problemer og vi gjorde i stand til første 17. mai feiring uten sykdom, men... 16 mai opprant med feber for poden og vi holdt ham hjemme fra barnehagen og forberedte oss på hjemmefeiring, igjen.
Til vår overraskelse var gutten frisk dagen etter så vi kledde oss opp og kjørte fornøyde avgårde for å se morgenens traktorparade. Da bestemte bilen seg for å glimte til med først en gul varsellampe og så en til seinere på dagen Herlighet altså! Jeg er klar til å hive hele dritten på fjorden Skal liksom til jordmor og inn for glukosebelastning på onsdag og skal jobbe halv dag i dag så hvordan skal jeg få bilen på verksted liksom? Må jo sikkert bare utsette timen på onsdag og kjøre bilen inn da
For å toppe det hele ble Gubben syk og sengeliggende med feber på ettermiddagen 17. mai og der ble stakkaren hele helga. Jeg tror jeg fikk bronkitt, knitring og piping i halsen/brystet og ekkel hoste. Såh, vi har ikke ligget på latsiden og nå når langhelgen er over er vi jo så godt som friske igjen


Som en kjempehyggelig overraskelse er slle ansatte der jeg jobber invitert på blåtur i begynnelsen av juni og jeg har egentlig ganske lyst til å være med - vet bare ikke helt om jeg orker mtp hvordan de siste ukene har vært, men vi får se Jeg har virkelig likt å jobbe der og håper jo at jeg kan få være ringevikar etterhvert. Vikariatet mitt går jo ut nå ved utgangen av juni.

For rundt en uke siden (23+1) fikk jeg endelig fanget de unnvikende bevegelsene i magen på film Det er så morsomt hvordan denne lille babyen kan være så utrolig aktiv og samtidig er det SÅ vanskelig å dele det
Kjente også at Lille muligens lå på tvers her en kveld, jeg lå på sida i senga og kjente små lette bevegelser ned mot lakenet og kraftigere spark på andre siden, ganske herlig Og så er jeg så spent på om de har rett i at det er en gutt i magen denne gangen eller om EM er inne på noe når han stadig nevner "lillesøster". Han hadde også for en stund siden oppheng på et jentenavn ingen i hans omgangskrets har. Heller ingen karakter i bøkene hans hverken hjemme eller i barnehagen bærer dette navnet.
Nå er jeg jo litt overtroisk, men da jeg var innlagt for å sette i gang aborten etter MA for nesten et år siden hadde EM våknet en morgen og fortalt Gubben at 'nå pakker mamma'. Jeg hadde våknet grytidlig på sykehuset, stellt meg og besluttet å pakke på timen EM sa Kan godt være tilfeldigheter alt sammen, men både Gubben og jeg synes det er ganske artig
Uansett hvem det er som kommer så vil hun eller han bli like høyt elsket

Endelig har jeg begynt å føle meg litt piggere i formen! Har jo ventet på andre trimester energien og nå tror jeg den holder på å komme, nå som det er under en måned igjen av trimesteret

Bilde tatt 23+2


24+0, bedre seint enn aldri