huff..

~*LilleBlomst*~

~*LilleBlomst*~

Forumet er livet
VIP
for at noe skal skje med simen.[:(] Sitter å ser på han hele tiden om han puster. er livredd for å finne han livløs.[:o][&o][:(] føler det har klikka litt for meg.

_____________________________
 
Uff da.. ikke noe greit å være så bekymret.. Noen grunn?

Sto så lite i teksten din.. så vet ikke helt hva jeg skal si..

Kan gi deg en klem da[;)]
 
grøss, må være grusomt! [:o]
sender deg en stor klem og håper at du får en normal angstfølelse ovenfor gutten din[;)][:)]
 
ikke noen spes grunn egentlig. Sliter en del med angst fra før av, men ikke opplevd noe som tilsier at jeg skal gå å engste meg for det.[&o][:o]
 
jeg hadde d også sånn nå junior var mindre! Var helt grusomt! men d blir bedre! Sender deg en goe klem jeg! [:D][:D]
 
ORIGINAL: *ZimZum*

ikke noen spes grunn egentlig. Sliter en del med angst fra før av, men ikke opplevd noe som tilsier at jeg skal gå å engste meg for det.[&o][:o]


Så fælt da.. kjenner til det å være bekymret.. var det selv.. var redd for alt mulig.. men ting roet seg etterhvert som månedene gikk..

Kanskje du burde snakke med noen? Helsestasjoen feks ? du skal sikkert på kontroll med lille nurket ditt snart.. ta det opp da![;)] Det burde du. Sånn her skal du ikke gå å ha det..
 
Hadde samme følelsen med begge mine, og sov de litt lengre en normalt turte jeg nesten ikke gå og se [&o] Men følelsen gikk over mer og mer..man er redd, for det kan skje og alt er nytt osv.. Ikke dumt å snakke med noen om det, men trøst deg med at det går over etterhvert[:)]
 
sånn hadde jeg det leenge, og kan fortsatt våkne i panikk på natta hvis det føles som jeg har sovet lenge. Men ikke så ofte det skjer lenger nå [:)]
 
ORIGINAL: Vinkeline

jeg hadde d også sånn nå junior var mindre! Var helt grusomt! men d blir bedre! Sender deg en goe klem jeg! [:D][:D]


sign
 
Huff, jeg er sånn enda jeg,og snuppa blir 3 i februar..[&o]
Ikke like mye nå,men fram t hu var 1 år ca..
 
Men, d ble lettere og lettere etterhvert..
 
Jeg har det sånn jeg og. Er blitt mye bedre da, men kan fortsatt våkne midt på natta og sjekke om han puster[&o] I begynnelsen sov jeg nesten ikke for jeg måtte sjekke ham hele tiden[:-] Det blir nok bedre er trøsten jeg kan gi deg!
 
er nok ganske vanlig å føle det slik så kort tid etter fødselen. hormonene dine jobber i høygir og er helt bananas... det roer seg med tiden... gjør det du kan for å finne roen. er ikke noe galt i å ha han nær deg for å føle at du har kontroll om han puster eller ikke... snakk med lege\ hs om du føler at det tar veldig overhånd..
 
Jeg tror det du føler er normalt, ihvertfall kjente jeg også mye på slikt i starten - spesielt de første seks ukene.
Snakk med noen på helsestasjonen, og trøsten får være at det vil bli bedre etterhvert som tiden går.
Nå er alt nytt og skummelt, og man elsker jo den lille over alt.
Klem [:)]
 
hadde det som det med første barnet.Lurer på hvor mange timer jeg har sittet våken å sett på henne sove[&:] Så på henne sove i 2 år nesten for da følte jeg det var trygt i forhold til krybbedød. Råder deg til å snakke med noen om det for det er slitsomt å gå sånn så lenge som jeg gjorde. Klem
 
Sånn var jeg og (og er forsåvidt enda...)... Råder deg til å prate med noen om det, for du blir helt tullerusk av å tenke på det hele tiden...!
 
*Klem*
 
Huffda, ikke noe godt! Er sånn selv, men går bedre og bedre ettersom ukene går. I starten var jeg heeelt skrullete følte jeg!

Sender deg en stor klem jeg[:)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp