Noen andre med barn fra før som sliter med graviditetshormonene i en travel hverdag? Kanskje noen som har noen gode tips å komme med?
Sist jeg var gravid gråt jeg MYE (på grunn av tøys som å ikke rekke trikken eller at jeg sølte eller noe). Og jeg kjenner jo de samme tendensene nå, men er flinkere på å holde igjen for treåringens skyld. Men jeg synes det kan være kjempevanskelig å ikke sprekke noen ganger, og f.eks. i morges gikk det skikkelig dårlig og jeg ble både litt for sint og begynte å gråte Vanskelig å hente seg inn igjen også, så jeg så jo ut som et vrak da vi endelig hadde kommet oss til barnehagen (glad folk vet at jeg er gravid nå, for å si det sånn)
Jeg snakket med ham om det etterpå og forklarte at på grunn av babyen i magen har jeg litt ekstra mye følelser og må jobbe mer med å kontrollere dem, akkurat som han må øve på noen ganger, og at det ikke var hans skyld at jeg ble så sint. Men jeg føler meg altså så råtten!
Håper noen kjenner seg bittelitt igjen! Hva gjør dere for å styre hormonelle utbrudd?
Sist jeg var gravid gråt jeg MYE (på grunn av tøys som å ikke rekke trikken eller at jeg sølte eller noe). Og jeg kjenner jo de samme tendensene nå, men er flinkere på å holde igjen for treåringens skyld. Men jeg synes det kan være kjempevanskelig å ikke sprekke noen ganger, og f.eks. i morges gikk det skikkelig dårlig og jeg ble både litt for sint og begynte å gråte Vanskelig å hente seg inn igjen også, så jeg så jo ut som et vrak da vi endelig hadde kommet oss til barnehagen (glad folk vet at jeg er gravid nå, for å si det sånn)
Jeg snakket med ham om det etterpå og forklarte at på grunn av babyen i magen har jeg litt ekstra mye følelser og må jobbe mer med å kontrollere dem, akkurat som han må øve på noen ganger, og at det ikke var hans skyld at jeg ble så sint. Men jeg føler meg altså så råtten!
Håper noen kjenner seg bittelitt igjen! Hva gjør dere for å styre hormonelle utbrudd?