Hormoner

Rog90

Glad i forumet
Har egentlig ikke merket noe særlig til det, men i dag sprakk det virkelig når jeg kjørte mannen på flyplassen. Tårene bare trillet, og jeg er en person som sjelden eller aldri gråter. Dette er vell 3 gang i løpet av svangerskapet. Er nå i uke 20. Han skal være borte i litt over to uker, og den ene uken vil han være utilgjengelig ift. Kontakt. Har vært helt avhengig av han i ca 3 mnd pga hyperemesis, så det har nok også noe med saken å gjøre. Føler meg helt hjelpesløs, selv om jeg nå er bedre og skal nok klare å holde ut. Fått tilbud om å flytte inn til min mor også, men føler meg litt for gammal til å krype hjem til mor, det får være siste utvei. Sta er jeg også :D Heldigvis klarte jeg å skjule det for mannen min, håper jo han får en fin tur. Er en tur kameratgjengen har planlagt i 3 år, så jeg unner han helt klart turen. Vet ikke hva som gikk av meg, får skylde på hormonene :D Andre som tar lettere til tårene for tiden?
 
Ja jeg tar lettere til tårer, og det er fryktelig plagsomt:eek:
De ler litt av meg her hjemme MEN jeg har våre verre enn dette i de 2 første svangerskapene så jeg takler det.
Jeg er en person som ikke gravid også er følsom, og veldig empatisk. MEN som gravid er det bare helt latterlig hvor mye jeg tar til tårene av :wacky:
 
Huff så leit. :( Kan ikke annet enn å si at jeg skjønner!

Kjørte min kjære til Gardemoen i går morgen, han skal være borte i neste 5 uker!! Jeg gråter fortsatt. :( :( :( Helt jævlig!
 
Forstår godt at du ble lei deg når mannen skal være borte så lenge. Håper tiden går fort :) Jeg merker hormonene godt for tiden. Gråter lett, men det gjør jeg alltid. Merker det nok mest med tanke på irritasjon. Kjenner en konstant irritert gnist i magen. Har aller mest lyst til å være alene. Må av og til bite tennene hardt sammen for å ikke eksplodere :o
 
Huff så leit. :( Kan ikke annet enn å si at jeg skjønner!

Kjørte min kjære til Gardemoen i går morgen, han skal være borte i neste 5 uker!! Jeg gråter fortsatt. :( :( :( Helt jævlig!
5 uker...uff..håper du er fin i formen hvertfall :) Vi får ta det som et godt tegn at vi savner mennene våre, er mange som synes det er godt med en «pause» vet jeg, men de er jo ofte vant til det også type nordsjøarbeidere.
 
Forstår godt at du ble lei deg når mannen skal være borte så lenge. Håper tiden går fort :) Jeg merker hormonene godt for tiden. Gråter lett, men det gjør jeg alltid. Merker det nok mest med tanke på irritasjon. Kjenner en konstant irritert gnist i magen. Har aller mest lyst til å være alene. Må av og til bite tennene hardt sammen for å ikke eksplodere :o
Hehe, irritabel og explodere har jeg lett for til vanlig også, men føler faktisk det har vært mindre av det siden jeg har vært så dårlig og liten energi.
 
Jeg er faktisk overrasket over å ikke ha merket mer til hormonene enn jeg/vi har gjort. Samme i forje svangerskap. Var faktisk det eneste vi snakket om og forberedte oss på i forkant av forje svangerskap, at jeg kom til å bli er hormontroll :p men både jeg og mannen min har ikke merket noe spesielt til det... Eller, jeg gråter lettere av serier, reklamer og liggnende :D satt i gang å storsippe da en av deltakerne på Australias mastechef skled på gulvet og mistet bakverket sitt :D så kanskje litt hormonell.

Men skjønner jo godt at du er lei deg. Hadde jeg også vært om mannen reiste bort så lenge og i tillegg uten at vi kunne prate den ene uken. Hadde nok blitt lei meg uannsett om jeg var gravid eller ikke. Men så har vi bare vært fra hverandre en uke før.
 
5 uker...uff..håper du er fin i formen hvertfall :) Vi får ta det som et godt tegn at vi savner mennene våre, er mange som synes det er godt med en «pause» vet jeg, men de er jo ofte vant til det også type nordsjøarbeidere.
Jeg har jo en nordsjøarbeider, og han har nettopp vært borte på jobb også! Men han kommer hjem igjen om 1 mnd. Får bare stålsette meg,

Og sant som du sier, det er fint og bra de er savnet. ❤️❤️❤️
 
Hormonene gjør seg godt synlig her. Jeg har en tendens til å ha mye empati/følelser ellers og, men nå?! Jiiizes! Tuter (griner) over den minste ting. Må advare folk på forhånd om "i dag er en meget hormonell dag,be warned..." :o
 
Jeg griner for alt og ingenting.

Har måttet slutte å se på nyheter... Vi lever i en ond verden!

Til og med koselige programmer kvier jeg meg for å se da jeg også gråter av dem... Der er det gjerne masse snille og gode mennesker som tar vare på hverandre... Det får meg til å tenke på de i familien jeg ikke har kontakt med og den kontakten Jr ikke har med sine besteforeldre...

Blir helt matt av og til... Godt å bare sove på kveldene, kose seg med lek eller andre familie aktiviteter på ettermiddag eller grave seg ned i arbeid så man slipper å forholde seg til alt det der :p
 
Det blir værre når babyen kommer ❤️ jeg måtte holde meg unna visse reklamer husker jeg. Hahaha
Hehe, jeg synes bare det er så flaut å gråte forran andre, særlig når en ikke kan forklare det med annet enn «det er vell hormonene» :) Klarte heldigvis å skjule det for mannen min i går (vil ikke at han skal få dårlig samvittighet av å reise), men i bilen påvei fra flyplassen rant tårene, ble såvidt kvitt de før jeg kom til min mor ca 10 min kjøretur unna. Men når hun lurte på hva det var med med strirant tårene igjen. Kanskje bare jeg som er sær som til og med ikke vil gråte forran min mor engang? Vi har jo et godt forhold. Bare jeg som ikke liker å gråte forran andre i det hele tatt.
 
Herre! Dere skulle sett meg på lørdag da.

Jeg, Jr + en venninne og hennes sønn på 2 hadde vært ute å lekt. Skulle innom Amfi før vi skulle hjem og da vi kom inn ble vi stående fast med unger og vogner da det var underholdning i hallen der vi gikk inn og det kom mere folk bak oss.

Plutselig spiller de en sang som heter "Hello" eller noe slikt som jeg KUN har hørt en gang før. Da satt jeg på jobb og gråt skikkelig krokodille tårer av den. Og hva skjer nå? Jo! Står der da og ser på kjempe flinke dansere og gråter masse og klarer ikke å stoppe! Det gikk med litt våtservietter fra vogna til Jr for å si det slik :p


#sentimental
 
Kan ikke se på grinefilmer lengre for å si det sånn :P
 
Hehe, jeg synes bare det er så flaut å gråte forran andre, særlig når en ikke kan forklare det med annet enn «det er vell hormonene» :) Klarte heldigvis å skjule det for mannen min i går (vil ikke at han skal få dårlig samvittighet av å reise), men i bilen påvei fra flyplassen rant tårene, ble såvidt kvitt de før jeg kom til min mor ca 10 min kjøretur unna. Men når hun lurte på hva det var med med strirant tårene igjen. Kanskje bare jeg som er sær som til og med ikke vil gråte forran min mor engang? Vi har jo et godt forhold. Bare jeg som ikke liker å gråte forran andre i det hele tatt.
Nei da, du er vel ikke sær for det. Husker jeg også prøvde å skjule det for mannen, fikk jo nesten dårlig samvittighet for at han kanskje følte han måtte trøste hele tiden. :-) Men vi snakket om det, og tilslutt smilte vi litt begge to hver gang jeg satt igang :-) og armkroken var alltid klar <3. Hehe, tenker han er forberedt denne gangen :-P
 
Back
Topp