Har egentlig ikke merket noe særlig til det, men i dag sprakk det virkelig når jeg kjørte mannen på flyplassen. Tårene bare trillet, og jeg er en person som sjelden eller aldri gråter. Dette er vell 3 gang i løpet av svangerskapet. Er nå i uke 20. Han skal være borte i litt over to uker, og den ene uken vil han være utilgjengelig ift. Kontakt. Har vært helt avhengig av han i ca 3 mnd pga hyperemesis, så det har nok også noe med saken å gjøre. Føler meg helt hjelpesløs, selv om jeg nå er bedre og skal nok klare å holde ut. Fått tilbud om å flytte inn til min mor også, men føler meg litt for gammal til å krype hjem til mor, det får være siste utvei. Sta er jeg også
Heldigvis klarte jeg å skjule det for mannen min, håper jo han får en fin tur. Er en tur kameratgjengen har planlagt i 3 år, så jeg unner han helt klart turen. Vet ikke hva som gikk av meg, får skylde på hormonene
Andre som tar lettere til tårene for tiden?
