Hormoner

[Vinterbaby15]

Herremin hvor de kan herje med kropp og sinn! Er ikke så ofte jeg blir sint men det har vært noen få ganger jeg har blitt rasende på samboeren. Ellers kan har det vært noen ganger jeg ler, har latterkrampe nesten også ender jeg opp i en ulykkelig gråt. Skjønner ingen ting selv - samboeren syntes det er litt moro å se hvordan det kan skifte
Også har jeg et par ganger bare blitt helt ulykkelig og måtte gråte masse..

Noen andre som merker hormonene herje?

 

[Desemberbaby86]

Jeg har ikke merket så mye til disse hormonene som jeg trodde jeg skulle. Jo, jeg kan også bli litt fortere irritert og sur, men tror det er like nye pga vondtene i kroppen. Men jeg har ikke vært sånn som begynner å gråte av alt mulig, som jeg trodde "alle" gravide gjorde. Men litt morsomt er det da at lillesøsteren min, som nå skal bli tante for første gang, har begynt å ta lett til tårene. Her en dag skulle hun begynne å strikke noe til mini, men hun ble så rørt og begynte å gråte, så ho måtte ta en pause

Jeg var faktisk mer hormonell i den perioden etter at jeg sluttet på p-piller og frem til jeg ble gravid. Samboeren min var litt redd da for hvordan jeg skulle bli når jeg ble gravid, men det hele roet seg...

 

[SpinnVill]

De er verre nå enn noensinne før. Ikke kult! Griner for ingenting (men for meg er jo det verdens undergang), LER til jeg grynter og blir helt rød i ansiktet og svetter omtrent. Eller... rasende og blir skikkelig barnslig hvor jeg NEKTER å snakke med vedkommende jeg er et super troll med andre ord.

 

[Bee]

Jeg føler ikke selv at jeg har vært hormonell, men samboeren mener jeg har vært ekstrem
Føler selv at det helst kommer av at jeg har vært sliten, men må vel innrømme at uansett grunn så har jeg nok hatt litt vel kort lunte til tider...
Har nok hatt en del mindre humor enn ellers også. Men jeg har ikke vært spesielt lettrørt og har kun hatt en ordentlig gråteepisode. Og da var jeg helt på felgen sliten.

 

[Sjøsara]

Jeg føler ikke selv at jeg har vært hormonell, men samboeren mener jeg har vært ekstrem
Føler selv at det helst kommer av at jeg har vært sliten, men må vel innrømme at uansett grunn så har jeg nok hatt litt vel kort lunte til tider...
Har nok hatt en del mindre humor enn ellers også. Men jeg har ikke vært spesielt lettrørt og har kun hatt en ordentlig gråteepisode. Og da var jeg helt på felgen sliten.

Har det litt som deg, gubben sier jeg svinger veldig i humør mens jeg fornekter det! Jeg biter i meg mye fra de på jobb og på hjemmebane, så en gang rant det så til de grader over Gubben forsto ingenting når jeg sto å hylgråt på stuegulvet ler jo av det nå, men jeg jobber daglig med å ikke eksplodere på jobb eller privat. Så egentlig er jeg ei tikkende hormonbombe

 

[Villblomst26]

jaa! blir mye lettere sint og lei... og itillegg sjalu av alle ting! har aldri vært det før

 

[Hermine]

Jeg er absolutt hormonell! Men vi er jo vant til det (dessverre) siden vi har vært igjennom 8 ferske IVF-forsøk med full pakke hormoner - så mannen tar det stor ro. Kaller meg hormonella da Får gråte på skulderens hans ved behov, og han stiller ingen spørsmål rundt hvorfor jeg er lei meg, sint eller ekstremt irritert - det er jo bare hormonella, og det går over Han er så søt og god<3 På kvelden kan det bli ille, når jeg er sliten og trøtt. Da pleier jeg å legge meg, er jo ikke vits i å gå rundt sånn

 

[Vinterbaby15]

Jeg er absolutt hormonell! Men vi er jo vant til det (dessverre) siden vi har vært igjennom 8 ferske IVF-forsøk med full pakke hormoner - så mannen tar det stor ro. Kaller meg hormonella da Får gråte på skulderens hans ved behov, og han stiller ingen spørsmål rundt hvorfor jeg er lei meg, sint eller ekstremt irritert - det er jo bare hormonella, og det går over Han er så søt og god<3 På kvelden kan det bli ille, når jeg er sliten og trøtt. Da pleier jeg å legge meg, er jo ikke vits i å gå rundt sånn

Det er sant, det er godt med snille menn som lar oss gråte på skulderen. Blitt det noen ganger nå

 

[*Claire*]

Superhormonell!! :/ i dag rannt tårene under frokosten fordi naboene holder på å flytte! Da jeg så sengene deres ble båret ut brast det for meg
I tillegg syns jeg det er supertungt å gå gravid på slutten, har mye vann i kroppen og høy puls. Og hormonell i tillegg!! Oh god

 

[Sol*]

Jeg er ikke så sint, men jeg gråter lettere

 

[OverLykkelig <3]

Jeg har grått veldig lett helt siden starten av svangerskapet! Og tar til tårene bare noen snakker høylytt til meg eller det er noe rørende på tv

I begynnelsen ble eg manisk sint om eg ikke fikk det eg ville ha og spise akkurat da eg ville ha det.. Haha.. Skikkelig snål av og til. Skjønte heldigvis selv at eg var hormonell

Nå mot slutten kjenner eg fortsatt at eg lett tar til tårer, men er også ekstremt sjalu på alt som har med samboer og gjøre.. Og eg er egentlig ikke av de som blir veldig lett sjalu (a)
- gleder meg til og bli meg selv igjen!

 

[Hønemor <3]

Herremin hvor de kan herje med kropp og sinn! Er ikke så ofte jeg blir sint men det har vært noen få ganger jeg har blitt rasende på samboeren. Ellers kan har det vært noen ganger jeg ler, har latterkrampe nesten også ender jeg opp i en ulykkelig gråt. Skjønner ingen ting selv - samboeren syntes det er litt moro å se hvordan det kan skifte
Også har jeg et par ganger bare blitt helt ulykkelig og måtte gråte masse..

Noen andre som merker hormonene herje?

Jeg merker at hormonene herjer ja! Jeg gråter veldig lett, blir irritert av alt og ingenting og blir fort sint.
Jeg gleder meg utrolig mye til hormonene roer seg. Er til vanlig en veldig positiv og blid person, liker ikke å stadig gå med følelsen av at jeg "overreagerer" på alt hele tiden. Mannen min stakkars sier ingenting og har forståelse for at hormonene herjer inni meg, men jeg kan til tider se at han blir lei seg og frustrert over hvor lett humøret mitt svinger.

 

[Frøken Ustrøken]

Herremin hvor de kan herje med kropp og sinn! Er ikke så ofte jeg blir sint men det har vært noen få ganger jeg har blitt rasende på samboeren. Ellers kan har det vært noen ganger jeg ler, har latterkrampe nesten også ender jeg opp i en ulykkelig gråt. Skjønner ingen ting selv - samboeren syntes det er litt moro å se hvordan det kan skifte
Også har jeg et par ganger bare blitt helt ulykkelig og måtte gråte masse..

Noen andre som merker hormonene herje?

*Sniker fra januar*
Akkurat det med å ha latterkrampe som går over i gråt kjenner jeg meg veldig igjen i! Helt rar og fæl følelse i grunn! Hormonene løper løpsk her for tiden også, går fra å være glad og lykkelig i det ene øyeblikket, til å være skikkelig deppa og lei meg i neste... Sint er jeg heldigvis sjelden da!