Hormoner!!

[hestehviskeren]

Fytte grisen! Ligger på senga og kjenner hormonene river og sliter i mitt indre. Makan til ustabilt følelsesliv har jeg ikke hatt siden jeg hadde en skikkelig livskrise, men det kunne jeg forstå. Dette forstår jeg ikke, og jeg kan ikke styre det heller. What? Er som 100 tornadoer kaster rundt tornebusker inni meg. Det er ikke tanker heller, bare masse følelser....
Kanskje jeg bare har pusha meg for mye i ferien fordi jeg hadde det så bra og gøy, men så var rett og slett ikke kroppen helt enig, og nå er den sliten?

Føler meg som et aspeløv som klamrer seg til grenen under en høststorm.

Et jeg alene, eller er vi flere som har det sånn?

 

[rosahårdått]

Uff det er ikke noe godt når hormonene raser nei jeg har lært meg å bremse nå. Kjørte hardt it i begynnelsen å bare gråt av utmattelse hver kveld

Håper det går bedre etter en nattesøvn <3

 

[Syn=)]

Det kan jo være du har pusha deg for mye som du selv skriver, så derfor er det nok lurt å prøve roe ned tempoet litt hvis mulig
I forhold til det med hormoner er det jo normalt, er jo for en grunn gravide blir kalt hormontroll
Her merker jeg i liten grad til det nå, men husker humøret kunne være ustabilt i svangerskapet med guttungen. Dette var da senere ut i svangerskapet. Det var dog mer sånn at jeg irriterte meg over tullete ting som at mannen hadde kjøpt naturell farris istedenfor mangosmak

Håper det blir bedre for deg, at det enten roer seg eller du takler det bedre evt.

 

[hestehviskeren]

Uff det er ikke noe godt når hormonene raser nei jeg har lært meg å bremse nå. Kjørte hardt it i begynnelsen å bare gråt av utmattelse hver kveld

Håper det går bedre etter en nattesøvn <3

Problemet er vel at jeg nesten ikke sover kanskje, og har vært sånn i 5 uker.

Jeg må lære meg å bremse ja hihi

Takk for at du deler dotten <3

 

[hestehviskeren]

Det kan jo være du har pusha deg for mye som du selv skriver, så derfor er det nok lurt å prøve roe ned tempoet litt hvis mulig
I forhold til det med hormoner er det jo normalt, er jo for en grunn gravide blir kalt hormontroll
Her merker jeg i liten grad til det nå, men husker humøret kunne være ustabilt i svangerskapet med guttungen. Dette var da senere ut i svangerskapet. Det var dog mer sånn at jeg irriterte meg over tullete ting som at mannen hadde kjøpt naturell farris istedenfor mangosmak

Håper det blir bedre for deg, at det enten roer seg eller du takler det bedre evt.

Tuller ikke med Farrisen nei

Tusen takk for omtanken <3 klem

 

[Barius]

Jeg tåler nesten ingenting før følelsene løper avgårde med meg. Og det kommer veldig plutselig det punktet når det er nok liksom. Det er slitsomt. Da må jeg bare trekke meg litt bort. Gleder meg til det roer seg...

 

[hestehviskeren]

Jeg tåler nesten ingenting før følelsene løper avgårde med meg. Og det kommer veldig plutselig det punktet når det er nok liksom. Det er slitsomt. Da må jeg bare trekke meg litt bort. Gleder meg til det roer seg...

Phu. Da er jeg ikke alene.
Det er så slitsomt ja.
Jeg er veldig glad for at vi ikke er helt alene om dette og kan dele tanker og opplevelser her. Blir litt lettere på en måte.

Stoooor klem

 

[rosahårdått]

Problemet er vel at jeg nesten ikke sover kanskje, og har vært sånn i 5 uker.

Jeg må lære meg å bremse ja hihi

Takk for at du deler dotten <3

Uff nei da er det jo ikke noe rart
Er det dopauser du nå ha som holder deg våken?

 

[hestehviskeren]

Uff nei da er det jo ikke noe rart
Er det dopauser du nå ha som holder deg våken?

Jupp

 

[rosahårdått]

Jupp

Åh uff håper det snart får over å at det hjelper litt når babyen kommer litt lengre opp <3

 

[hestehviskeren]

Åh uff håper det snart får over å at det hjelper litt når babyen kommer litt lengre opp <3

Snufs, snufs. Jeg og.
Tusen takk! <3

Hilsen fru hormonstorm

 

[rosahårdått]

Snufs, snufs. Jeg og.
Tusen takk! <3

Hilsen fru hormonstorm

Det gjør det vet du <3
Å det er helt liv å være hormontroll det er da jammen ikke rart at vi er heller <3
Han min han ler av meg han haha han tar meg ikke seriøst der jeg surmuler å takk og lov for det
Håper mannen din gir deg en ekstra god klem å nå for det er ikke noe som hjelper bedre enn det nå <3
Syntes jeg hvertfall

 

[Milliun]

Godt det er flere som merker hormonene.. Jeg har en sånn merkelig uro i kroppen og jeg kjenner det spesiellt godt på jobb når jeg jobber med utagerende. Føler meg ikke som meg selv i det hele tatt og kunne egentlig tenkt meg å slippe det, men føler meg så teit som er så truskete...

 

[hestehviskeren]

Godt det er flere som merker hormonene.. Jeg har en sånn merkelig uro i kroppen og jeg kjenner det spesiellt godt på jobb når jeg jobber med utagerende. Føler meg ikke som meg selv i det hele tatt og kunne egentlig tenkt meg å slippe det, men føler meg så teit som er så truskete...

Du er ikke teit! Det er sånn jeg føler meg og, som ikke meg selv. Det er det som er vanskelig å.forholde seg til.
Vanskelig å være nøytral og ikke personlig med hormonene tenker jeg. Kan du jobbe med noe annet en periode? Dette er jo slitsomt.

 

[Milliun]

Du er ikke teit! Det er sånn jeg føler meg og, som ikke meg selv. Det er det som er vanskelig å.forholde seg til.
Vanskelig å være nøytral og ikke personlig med hormonene tenker jeg. Kan du jobbe med noe annet en periode? Dette er jo slitsomt.

Ja, det er det. Jeg gruer meg til jobb enkelte dager og jeg klarer liksom ikke ta meg sammen heller. Jeg kan vel få gjøre noe annet, men da må jeg nesten fortelle sjefen at jeg er gravid. Skal på ultralyd på tirsdag så når jeg vet mer etter det kan det hende jeg forteller han det iløpet av uka

 

[hestehviskeren]

Ja, det er det. Jeg gruer meg til jobb enkelte dager og jeg klarer liksom ikke ta meg sammen heller. Jeg kan vel få gjøre noe annet, men da må jeg nesten fortelle sjefen at jeg er gravid. Skal på ultralyd på tirsdag så når jeg vet mer etter det kan det hende jeg forteller han det iløpet av uka

Klem <3

 

[Barius]

Phu. Da er jeg ikke alene.
Det er så slitsomt ja.
Jeg er veldig glad for at vi ikke er helt alene om dette og kan dele tanker og opplevelser her. Blir litt lettere på en måte.

Stoooor klem

Ja det er lettere når man vet at det er hormoner! man skjønner liksom hvor irrasjonell man er, men kan ikke stoppe det liksom. Det blir bedre! klem