Der er jeg veldig rar... gråter tvert av dyr som lider, triste filmer osv. Men da mine barn ble født? Ikke en tåre! Veldig glad selvsagt men ikke rørt, på den måten. Kanskje jeg er skrudd sammen feilHaha, mange som er der! Jeg tror jeg er litt følsesløs når det ikke angår meg eller mine nærmeste, uheldigvis!
Føler veldig med deg. Hadde selv en MA i juni ifjor og er livredd for å miste enda en gang
Jeg gråt ikke jeg heller når barna mine ble fødtDer er jeg veldig rar... gråter tvert av dyr som lider, triste filmer osv. Men da mine barn ble født? Ikke en tåre! Veldig glad selvsagt men ikke rørt, på den måten. Kanskje jeg er skrudd sammen feil
Ble jo selvsagt veldig glad da!
Haha, mange som er der! Jeg tror jeg er litt følsesløs når det ikke angår meg eller mine nærmeste, uheldigvis!
Jeg er litt omvendt jeg......
Ikke for å sette ut folk av å ta opp det her, men i begravelsen til sønnen min smilte jeg og nikket til folk når jeg bar ut kista. Var helt apatisk. Ikke grein jeg heller. Kanskje i sjokk? Føler nesten jeg alltid synes mer synd i andre enn meg selv uansett hva det er
Så trist at du mistet pappaen din så ung
ganske surrealistisk er det jo enda den dag i dag selv om det er 4 år siden nå 
Så trist at du mistet pappaen din så ung
Det er vel ikke helt uvanlig å reagere slik nei.
Tror kanskje jeg ikke fatta helt at det var virkelig
Sant! Samtidig er det jo savnet enormt, så man vet jo at det må ha skjedd
Samtidig er det jo så absurd å tenke på at noe slikt faktisk har skjedd med seg selv det er jo sånt man leser om i blader at andre opplever! ikke noe man opplever selv liksom
Sant! Samtidig er det jo savnet enormt, så man vet jo at det må ha skjedd
«Slapp av» - da klikker jeg....Samme her! Og det verste man hører er: «Det går jo an å ta seg sammen»... Det er som bensin på bålet for meg
ENIG! Kjenner jeg fyrer nå
HahaEr lettrørt for tiden. Ble rett og slett litt lei meg over brannen i notre dame i går. Jeg som verken er religiøs, opptatt av bygg eller symbolske steder. Intellektuelt er jeg helt med på at tapet av historie er tragisk, men at jeg fikk en følelsesmessig reaksjon var uventet.
Men gårdagens tristesse var mye bedre enn da jeg nesten begynte å gråte etter sex for noen uker siden fordi jeg ble så emosjonelt rørt av det hele... Jeg endte opp med å le istedet og det var nok en bedre reaksjon enn å gråte etter orgasmen
er så rart alt graviditet gjør med oss
Da ble jeg fly forbanna! Jeg hadde jo ikke vært urimelig engang (syns jeg da ). Jeg svarte bare at «jeg er sånn fordi det gror et menneske inni meg, hva er din unnskyldning?»
Føler med deg altså! Er så lite som skal til før det bikker de første ukene...I går var jeg helt utslitt etter å ha både 9åringen og 1åringen alene hele dagen. 1åringen NEKTET å sove! Så fikk jeg denne negative digitale cb oppi det hele å da bare raste alt. Mannen kom hjem å fikk ungene nærmest kasta på seg, jeg gikk opp å tuta litt for meg selv før jeg fikk dusja å slappe av. Det hjalp
Det skjønner jeg godt! Alltid godt å få puste litt ut
Det skjønner jeg godt! Alltid godt å få puste litt ut
