Hormoner som bare det...

[Turkistliv]

Huff, jeg er så hormonell at jeg blir gal! Gråter og sutrer og stresser. Men jeg er generelt følsom fra før. Det verste er at jeg er SÅÅÅ SINT! Stakkars mannen er forkjøla og hoster mye, om natten også. Men jeg blir bare så irritert og glor olmt på han når han hoster. Stakkars
Noen andre som blir sinte?

 

[Stinky]

Hahaha! Uff! Det er nesten litt søtt da, men stakkars mann jeg merker ikke noe ennå. Jeg er generelt lite følsom, men forrige gang begynte jeg å grine når vi satt å så på veterinærene på TV, en hund måtte avlives å jeg syns så synd på den stakkars syke hunden. Så jeg satt å hulka mens jeg klemte ihjel min egen hund

 

[Turkistliv]

Hahaha! Uff! Det er nesten litt søtt da, men stakkars mann jeg merker ikke noe ennå. Jeg er generelt lite følsom, men forrige gang begynte jeg å grine når vi satt å så på veterinærene på TV, en hund måtte avlives å jeg syns så synd på den stakkars syke hunden. Så jeg satt å hulka mens jeg klemte ihjel min egen hund

Haha! Han er så glad for at det har klaffet at jeg tror han tilgir meg
Og det var voldsomt følsomt! Veldig søtt

 

[Stinky]

Haha! Han er så glad for at det har klaffet at jeg tror han tilgir meg
Og det var voldsomt følsomt! Veldig søtt

Tipper du tilgis lett da ja

 

[Turkistliv]

Tipper du tilgis lett da ja

Heldigvis er han generelt sett grei å ha med å gjøre.
Og det skal han sikkert være glad for med disse hormonene

 

[Jeah]

Mannen min tok vaskebøtta til huset når han vasket bilen. Og jeg som skulle vaske gulvet og trengte bøtta, gud bedre jeg måtte ta meg sammen for å ikke bli ufin .
Og i går gråt jeg av en trailer for film, så ja .. Hormoner er absolutt tilstede!!

 

[Turkistliv]

Mannen min tok vaskebøtta til huset når han vasket bilen. Og jeg som skulle vaske gulvet og trengte bøtta, gud bedre jeg måtte ta meg sammen for å ikke bli ufin .
Og i går gråt jeg av en trailer for film, så ja .. Hormoner er absolutt tilstede!!

GOdt å høre at jeg ikke er den eneste som har blitt skrullete

 

[Abstract83]

Jepp jeg er sint. Veldig ustabilt, huff!
Mannen får gjennomgå, men veit dere når han klarer å komme med gloser om at det er unødvendig å bli så sint av småting så blir det så jeg setter han på plass. F.eks Tippa over igår når jeg ba om hjelp å finne støvlene til sønnen, da hadde jeg som vanlig gjort klart alt av påkledning/ frokost av sønnen osv så svarer han at han må gjøre en liten filleting.. så SNAP sa det.. så kom glosa om at det var nå vel litt unødvendig å bli sååå sint i tillegg, så jeg dro frem gravidkortet. Enden på visa så fikk jeg hjelp til å finne støvlene. .

 

[Kitty]

Humøret går opp og ned, og jeg er i tillegg kvalm, så samboer ordner alt av mat som innebærer lukter for tiden. Jeg sluttet i tillegg på en antidepressiva, og er forberedt på ekstra humørsvingninger av den grunn. Det kommer mest til uttrykk når jeg er trøtt, og samboer klager over at de "vanlige" midlene for å få sinna-humøret mitt til å gå over (gi meg en bøtte med is etc) ikke fungerer nå når jeg er gravid (jeg blir kvalm og uggen bare ved tanken på søtsaker)

 

[Turkistliv]

Jepp jeg er sint. Veldig ustabilt, huff!
Mannen får gjennomgå, men veit dere når han klarer å komme med gloser om at det er unødvendig å bli så sint av småting så blir det så jeg setter han på plass. F.eks Tippa over igår når jeg ba om hjelp å finne støvlene til sønnen, da hadde jeg som vanlig gjort klart alt av påkledning/ frokost av sønnen osv så svarer han at han må gjøre en liten filleting.. så SNAP sa det.. så kom glosa om at det var nå vel litt unødvendig å bli sååå sint i tillegg, så jeg dro frem gravidkortet. Enden på visa så fikk jeg hjelp til å finne støvlene. .

Ja, det er kjempetravelt å bli så sint og irritabel! Jeg er egentlig veldig "grei" av meg så rart at jeg skal bli sånn...
Synes det er bra du setter han på plass! Altså, det er vi som går igjennom alt det her med å bære frem barn. Jeg er kanskje gammeldags av meg nå, men jeg synes mannfolka burde sette pris på det vi gjør for dem Og være ekstra hjelpsom og forståelsesfulle!

 

[Turkistliv]

Humøret går opp og ned, og jeg er i tillegg kvalm, så samboer ordner alt av mat som innebærer lukter for tiden. Jeg sluttet i tillegg på en antidepressiva, og er forberedt på ekstra humørsvingninger av den grunn. Det kommer mest til uttrykk når jeg er trøtt, og samboer klager over at de "vanlige" midlene for å få sinna-humøret mitt til å gå over (gi meg en bøtte med is etc) ikke fungerer nå når jeg er gravid (jeg blir kvalm og uggen bare ved tanken på søtsaker)

Typisk det der med mat som lukter...... Jeg bruker å ikke klare å åpne kjøleskapet, men er vel ca 2 uker før jeg kommer dit enda. Men de andre gangene jeg har vært gravid har det vært sånn. Så føler veldig med deg.
Hvordan synes du at det går å slutte på antidepressiva? Håper det går greit for deg.

 

[Kitty]

Typisk det der med mat som lukter...... Jeg bruker å ikke klare å åpne kjøleskapet, men er vel ca 2 uker før jeg kommer dit enda. Men de andre gangene jeg har vært gravid har det vært sånn. Så føler veldig med deg.
Hvordan synes du at det går å slutte på antidepressiva? Håper det går greit for deg.

Foreløpig går det greit, og jeg er heller ikke redd for å bli deprimert igjen. Sist jeg var deprimert var jeg i slutten av ett dårlig forhold, og fikk en sykehusinnleggelse som stresset meg verre enn verst. Og humøret gikk dermed helt ned i bånn. Jeg ringte fastlegen og grein meg til antidepressiva etterpå, for å få ting på avstand, pakket kattene i bilen og dro til mamma i 16 dager. Når de 16 dagene var over, var jeg i ett nytt forhold, forelsket og hadde det helt topp. Var hos psykiater noen måneder senere som mente at det filteret antidepressiva gir meg kunne være nyttig med tanke på å hindre astmaforverringer, siden humør som går opp og ned kan gi problemer også med pusten. Da fikk jeg ett ekstra filter til å beskytte. Men så lenge de antidepressiva var skadelig for fosteret skal jeg ikke bruke dem Men å begynne med nye antidepressiva når jeg ikke er klinisk deprimert er heller ikke greit i mine øyne.

 

[Turkistliv]

Foreløpig går det greit, og jeg er heller ikke redd for å bli deprimert igjen. Sist jeg var deprimert var jeg i slutten av ett dårlig forhold, og fikk en sykehusinnleggelse som stresset meg verre enn verst. Og humøret gikk dermed helt ned i bånn. Jeg ringte fastlegen og grein meg til antidepressiva etterpå, for å få ting på avstand, pakket kattene i bilen og dro til mamma i 16 dager. Når de 16 dagene var over, var jeg i ett nytt forhold, forelsket og hadde det helt topp. Var hos psykiater noen måneder senere som mente at det filteret antidepressiva gir meg kunne være nyttig med tanke på å hindre astmaforverringer, siden humør som går opp og ned kan gi problemer også med pusten. Da fikk jeg ett ekstra filter til å beskytte. Men så lenge de antidepressiva var skadelig for fosteret skal jeg ikke bruke dem Men å begynne med nye antidepressiva når jeg ikke er klinisk deprimert er heller ikke greit i mine øyne.

Så vondt å høre om det du har opplevd, men godt du har det bedre nå! Jeg har vært borte dårlige forhold selv, dessverre. Så vet litt om hva det går i Kan knuse deg helt det der.
Godt å høre at det går bra uten!

 

[Frøkenvims]

Jeg kjenner dessverre at det både kommer tårer og eksplosjoner oftere enn før!
Tåler overhodet ikke mas om dagen, er vel der det renner mest over!

 

[Turkistliv]

Jeg kjenner dessverre at det både kommer tårer og eksplosjoner oftere enn før!
Tåler overhodet ikke mas om dagen, er vel der det renner mest over!

Samme her! Takler stress og slikt veldig dårlig...

 

[Muff-feb23]

Samme her! Og det verste man hører er: «Det går jo an å ta seg sammen»... Det er som bensin på bålet for meg

 

[Turkistliv]

Samme her! Og det verste man hører er: «Det går jo an å ta seg sammen»... Det er som bensin på bålet for meg

...ble provosert bare av at du skreiv det her jeg

 

[Haffani]

Hahaha! Uff! Det er nesten litt søtt da, men stakkars mann jeg merker ikke noe ennå. Jeg er generelt lite følsom, men forrige gang begynte jeg å grine når vi satt å så på veterinærene på TV, en hund måtte avlives å jeg syns så synd på den stakkars syke hunden. Så jeg satt å hulka mens jeg klemte ihjel min egen hund

Det der hadde jeg nok gjort uansett, kjenner jeg meg selv rett...

 

[Stinky]

Det der hadde jeg nok gjort uansett, kjenner jeg meg selv rett...

Haha, mange som er der! Jeg tror jeg er litt følsesløs når det ikke angår meg eller mine nærmeste, uheldigvis!

 

[Milla_mor]

Huff, jeg er så hormonell at jeg blir gal! Gråter og sutrer og stresser. Men jeg er generelt følsom fra før. Det verste er at jeg er SÅÅÅ SINT! Stakkars mannen er forkjøla og hoster mye, om natten også. Men jeg blir bare så irritert og glor olmt på han når han hoster. Stakkars
Noen andre som blir sinte?

Jeg har litt kortere lunte enn til vanlig ja. Og det går ut over mannen desverre. Haha. Men jeg prøver å forklare han at jeg er ekstremt sensitiv, så han har stort sett forståelse. Også tar jeg ekstremt lett til tårene. I overigår skulle vi gå en liten tur. Vi gikk forbi huset som besteforeldrene mine bodde i tidligere og da brast jeg i gråt fordi jeg tenkte på alle de koselige minnene derfra fra barndommen. Vi måtte bare snu og gå hjem igjen. Haha Skal ikke være lett !

Det jeg irriterer meg mest over så langt er hunden til kjæresten. Den røyter så sinnsykt. Og jeg klaaaarer ikke lukta av han. Og i tillegg så har den hunden 0 respekt for meg. Den er ikke fullvoksen ennå, og krever vannvittig mye hele tiden. Jeg hadde ikke noen problemer med hunden før jeg ble gravid. Men nå... Nå er han et stort irritasjonsmoment for min del. Er snill med hunden altså, men kjæresten min får høre det. Er ikke mye som skal til før jeg blir sur når det kommer til dette. Huff