Av og til føler jeg at det er samboeren min som er gravid og hormonell. Hadde nettopp en krangel og jeg er så lei meg, så må bare få ut tankene et sted.
Jeg har kjøpt det meste av babyutstyr, og spurte om han kunne betale bilstolen. Det var greit, så jeg bestilte den på nett med faktura. Når han satt og betalte regninger ista, så spurte han om jeg kunne ringe å utsette fakturaen, og da har jeg allerede fått purring på den(bestilte i mitt navn). Jeg ble litt irritert, for det er den eneste tingen han har måtte betale for til babyen. Da begynte vi å krangle, så fikk jeg deeen regla om at jeg skjønte ikke hvor mye penger han egentlig brukte på MEG, og at jeg var så dum at han kunne blåse rett i gjennom hodet på meg. Han sa at han aldri hadde hatt så lite penger som når etter vi ble sammen, og jeg kunne bare flytte hvis jeg skulle sitte sånn og klage. Jeg vet at han blir usaklig og sier ting han ikke mener når han er sint, det sier han selv også. Men jeg blir så lei meg og tar meg skikkelig nær av det
Så nå sitter jeg her og føler meg ubrukelig og bare som en byrde for ham.
Jeg bruker faktisk hele lønna mi på billånet vårt, mat til oss og sønnen hans og resten på regninger. Ingenting til meg selv, kun en og annen tingen til babyen. Jeg kjører og henter sønnen hans på skolen hver eneste dag fordi han er på jobb, lager middag til dem før jeg drar på jobb selv og rydder opp etterpå. Gjør ALT av husarbeid. Kjører på butikken for at HAN trenger/har lyst på noe. Spør jeg om det samme så får jeg beskjed om å gjøre det selv.
Føler meg så lite satt pris på, og er spesielt følsom nå når jeg er gravid
Jeg gjør mer for ham enn han gjør for meg, skulle nesten trodd det var han som var gravid.. Beklager for langt innlegg, men måtte bare få ut tankene et sted. Føler meg faktisk litt bedre nå 
Jeg har kjøpt det meste av babyutstyr, og spurte om han kunne betale bilstolen. Det var greit, så jeg bestilte den på nett med faktura. Når han satt og betalte regninger ista, så spurte han om jeg kunne ringe å utsette fakturaen, og da har jeg allerede fått purring på den(bestilte i mitt navn). Jeg ble litt irritert, for det er den eneste tingen han har måtte betale for til babyen. Da begynte vi å krangle, så fikk jeg deeen regla om at jeg skjønte ikke hvor mye penger han egentlig brukte på MEG, og at jeg var så dum at han kunne blåse rett i gjennom hodet på meg. Han sa at han aldri hadde hatt så lite penger som når etter vi ble sammen, og jeg kunne bare flytte hvis jeg skulle sitte sånn og klage. Jeg vet at han blir usaklig og sier ting han ikke mener når han er sint, det sier han selv også. Men jeg blir så lei meg og tar meg skikkelig nær av det
Jeg bruker faktisk hele lønna mi på billånet vårt, mat til oss og sønnen hans og resten på regninger. Ingenting til meg selv, kun en og annen tingen til babyen. Jeg kjører og henter sønnen hans på skolen hver eneste dag fordi han er på jobb, lager middag til dem før jeg drar på jobb selv og rydder opp etterpå. Gjør ALT av husarbeid. Kjører på butikken for at HAN trenger/har lyst på noe. Spør jeg om det samme så får jeg beskjed om å gjøre det selv.
Føler meg så lite satt pris på, og er spesielt følsom nå når jeg er gravid