Hormonell samboer?

Fridam

Glad i forumet
Augustlykke 2015
Marshmallows 2022
Av og til føler jeg at det er samboeren min som er gravid og hormonell. Hadde nettopp en krangel og jeg er så lei meg, så må bare få ut tankene et sted.

Jeg har kjøpt det meste av babyutstyr, og spurte om han kunne betale bilstolen. Det var greit, så jeg bestilte den på nett med faktura. Når han satt og betalte regninger ista, så spurte han om jeg kunne ringe å utsette fakturaen, og da har jeg allerede fått purring på den(bestilte i mitt navn). Jeg ble litt irritert, for det er den eneste tingen han har måtte betale for til babyen. Da begynte vi å krangle, så fikk jeg deeen regla om at jeg skjønte ikke hvor mye penger han egentlig brukte på MEG, og at jeg var så dum at han kunne blåse rett i gjennom hodet på meg. Han sa at han aldri hadde hatt så lite penger som når etter vi ble sammen, og jeg kunne bare flytte hvis jeg skulle sitte sånn og klage. Jeg vet at han blir usaklig og sier ting han ikke mener når han er sint, det sier han selv også. Men jeg blir så lei meg og tar meg skikkelig nær av det :( Så nå sitter jeg her og føler meg ubrukelig og bare som en byrde for ham.
Jeg bruker faktisk hele lønna mi på billånet vårt, mat til oss og sønnen hans og resten på regninger. Ingenting til meg selv, kun en og annen tingen til babyen. Jeg kjører og henter sønnen hans på skolen hver eneste dag fordi han er på jobb, lager middag til dem før jeg drar på jobb selv og rydder opp etterpå. Gjør ALT av husarbeid. Kjører på butikken for at HAN trenger/har lyst på noe. Spør jeg om det samme så får jeg beskjed om å gjøre det selv.

Føler meg så lite satt pris på, og er spesielt følsom nå når jeg er gravid :( Jeg gjør mer for ham enn han gjør for meg, skulle nesten trodd det var han som var gravid.. Beklager for langt innlegg, men måtte bare få ut tankene et sted. Føler meg faktisk litt bedre nå :)
 
Det der er IKKE greit, og det må du fortelle han i klartekst!
Min samboer kjennes også litt gravid ut for tiden, og har kortere lunte enn normalt. Da kan han være ufin i mine øyne (men ikke i nærheten av hva din sier til deg), men jeg har vært helt tydelig m han og forklart at han behandler meg urettferdig, at jeg blir veldig lei meg av det og hvordan jeg påvirkes negativt når han er i dårlig humør. Han er jo blid igjen etter 5 minutter, og skjønner ikke at det sitter lenger i hos meg.
Han har skjønt dette, og ba masse om unnskyldning i går for at han har vært annerledes siste tiden, han merket det selv og ville gjøre noe med det heldigvis.
Du kan ikke finne deg i at han behandler deg slik! Stå opp for deg selv!
Lykke til ;)
 
Huff :( Ikke noe godt å gå slik!
Skjønner jo godt at du ikke føler deg satt pris på, for etter min mening så blir du jo ikke det!

Jeg hadde ikke funnet meg i å bli behandlet på den måten. Been there done that ;)
Med en god del livserfaring har jeg lært å ikke godta å bli tråkket på og behandlet som dritt.
Her er sambo fullstendig klar over at jeg ikke tolererer slikt tull og at jeg faktisk ikke trenger mannfolk for å greie meg! Hadde min kjære, som skal være min elsker, bestevenn og den jeg skal stole mest på i hele verden, behandlet meg sånn så hadde han måttet pakket trusene sine og dratt!
Snakk med han og sett foten ned og si at du godtar rett og slett ikke å bli behandlet slik.

Sender en god klem <3
 
Signerer de over her
De handlingene han gjør går faktisk inn under ulike definisjoner på vold og makt missbruk

Sett ned foten og stil evt ultimatum
Ikke tillatt at han behandler deg på denne måten, det er ikke bra.

Uansett om det bare skulle være i diskusjoner han blir usaklig ol. Så er det ikke greit
Dere er 2 om dette og HAN har et valg om hvordan han vil reagere på ting og hvordan han da vil handle utifra sine reaksjoner
 
Ja, jeg vet ikke hva jeg skal si en gang.. Jeg tror ikke han tenker over alt jeg gjør, han tar det liksom som en selvfølge. Han mener at han bidrar med så mye mer enn meg, fordi han betaler så mye. Men det sier seg selv når han tjener over dobbelt så mye som meg.

Skal ta meg en prat med ham når han kommer hjem fram jobb, selv om jeg vet at han kommer til å late som at alt er greit og bare "tulle" det bort.
 
Ja, jeg vet ikke hva jeg skal si en gang.. Jeg tror ikke han tenker over alt jeg gjør, han tar det liksom som en selvfølge. Han mener at han bidrar med så mye mer enn meg, fordi han betaler så mye. Men det sier seg selv når han tjener over dobbelt så mye som meg.

Skal ta meg en prat med ham når han kommer hjem fram jobb, selv om jeg vet at han kommer til å late som at alt er greit og bare "tulle" det bort.
Til tider blir vi alle usaklige til tider og jeg tenker vel at det ikke alltid kommer heldig ut. Men prøv å snakk med ham om hvordan det får deg til å føle deg og snakk om det når du ikke er for emosjonell! Spør gjerne om hva som gjør at høvler sånn over deg hele tida! Min samboer vil ofte ikke "plage" noen med sine problemer og har innstillingen: "det går sikkert over til i morra"! Så går han rundt og sukker og grynter og tror at ingen merker at det er noe i veien. Da "tvinger" jeg ham ofte til å fortelle meg hva som foregår oppi hodet hans. Så pleier bare det å hjelpe litt! Selvfølgelig høres det ut som det er helt uberettiget kritikk og det er jo ikke sånn det skal være. :-)
 
Signerer de over her!!! Sånt her må du bare ikke godta, uansett hva han sier Ang dette med og bli usaklig når han blir sint osv... Sånt dritt er faktisk ikke akseptabelt uansett!!! Si det til han en gang for alle!!
 
Syns du burde snakke med ham om dette (når han og du har roet dere ned..). Jeg kan si meg enig i at han mannen min også virker meget hormonell til tider.. F.eks er han sur på meg og alle hvis noe har gått galt og at han oftere legger seg oppi når jeg irrettesetter barna våre. Jeg er heller ikke mindre hormonell så jeg lar ham.vite der og da at han skal bare slutte å blande seg oppi alt jeg sier og ihvertfall ikke bemerke når jeg er sur for jeg blir ikke MINDRE sur av det!
 
Back
Topp