Hjemme ett år ekstra?

Rimfrost92

Gift med forumet
Septemberlykke 2015
Oktoberlykke 2019
Noen som skal være hjemme ett år ekstra med de små?

Jeg skal studere neste år, og studiet er nesten bare selvstudie, så tenkte ha minsten hjemme, pluss jeg da får mere tid med ungene. Må uansett jobbe annehver helg, men trenger ikke jobbe mer enn det med kontantstøtten.
 
Noen som skal være hjemme ett år ekstra med de små?

Jeg skal studere neste år, og studiet er nesten bare selvstudie, så tenkte ha minsten hjemme, pluss jeg da får mere tid med ungene. Må uansett jobbe annehver helg, men trenger ikke jobbe mer enn det med kontantstøtten.

Vi flytter til Storbritannia neste høst. Og der er det ikke «barnehage» slik vi har i Norge. Så jeg skal være hjemme med han :) vi sender han ikke i barnehage i Norge før vi flytter da det bare vil være et par mnd i barnehagen før vi flytter
 
Skal ikke sende vår datter til barnehage før hun er 2.
Barnehager er en plass først og fremt for foreldre. Mener at hun blir altfor liten til å starte i barnehagen i 1 års alder . Vi skal kose oss masse hjemme , gå turer , leke på lekeplasser , gå på besøk, gå på åpen barnehage sammen , lese og lære hjemme på egenhånd , gå på svømming og vi har allerede kjøpt årskort til Dyreparken . Jeg tror det ekstra året kommer til å gi henne ekstra mye nærhet , trygghet , omsorg og kjærlighet<3
 
Jeg skal tilbake på jobb, blir ikke hjemme et år til! Her er det barnehage fra ett års alder. Jeg gikk ikke selv i barnehage, og følte jeg på en måte hang litt bak når jeg begynte på skolen. Sosialisering tidlig tror jeg er bra, tror ikke jenta mi tar skade av det. Jeg ser på barnehage som noe som er for ungene, der de får lære masse. Mamma gikk hjemme i alle år og gjorde ingen ting og kom seg aldri tilbake i jobb. Tror hun koste seg hjemme, og hadde aldri planer om å gå ut i jobb igjen. Det tror jeg ikke er bra for hverken stor eller liten. Selvsagt finnes det en mellomting, men for meg er det skrekkeksempelet. [emoji33]
 
Skal ikke sende vår datter til barnehage før hun er 2.
Barnehager er en plass først og fremt for foreldre. Mener at hun blir altfor liten til å starte i barnehagen i 1 års alder . Vi skal kose oss masse hjemme , gå turer , leke på lekeplasser , gå på besøk, gå på åpen barnehage sammen , lese og lære hjemme på egenhånd , gå på svømming og vi har allerede kjøpt årskort til Dyreparken . Jeg tror det ekstra året kommer til å gi henne ekstra mye nærhet , trygghet , omsorg og kjærlighet<3
Med dette utsagnet tror jeg du tråkker mange på tærne. Mange har faktisk ikke noe valg, og mange ønsker heller ikke å være hjemme lenger enn man har permisjon. Jeg er en av dem som gleder meg til å begynne på jobb. At du ønsker å henge hjemme i et år til, så deg om det. Men ikke fremstill det som om barn som begynner i barnehage ikke får nok kjærlighet og omsorg. Det vet du faktisk ingenting om. Jeg elsker jobben min og gleder meg allerede til å ha masse overskudd og energi til å være sammen med begge barna på ettermiddagene etter skole og barnehage:)
 
Med dette utsagnet tror jeg du tråkker mange på tærne. Mange har faktisk ikke noe valg, og mange ønsker heller ikke å være hjemme lenger enn man har permisjon. Jeg er en av dem som gleder meg til å begynne på jobb. At du ønsker å henge hjemme i et år til, så deg om det. Men ikke fremstill det som om barn som begynner i barnehage ikke får nok kjærlighet og omsorg. Det vet du faktisk ingenting om. Jeg elsker jobben min og gleder meg allerede til å ha masse overskudd og energi til å være sammen med begge barna på ettermiddagene etter skole og barnehage:)
Tror du velger å la deg bli tråkket på tærne her. Det er ingen som sier at du, eller noen andre for den saks skyld, er en dårligere forelder fordi _hun_ velger noe annet enn deg. Det er litt som når jeg får kjeft for å legge ut hvor flott jeg synes det er å amme, på min egen vegg på facebook, fordi det kan "være noen som ikke har fått det til som leser der, og føler seg sett ned på på grunn av det". Min (amme)suksess er ikke andres nederlag. Og andres utsatte barnehagestart, er ikke noe tegn på at du er en dårlig(ere) forelder.
 
Tror du velger å la deg bli tråkket på tærne her. Det er ingen som sier at du, eller noen andre for den saks skyld, er en dårligere forelder fordi _hun_ velger noe annet enn deg. Det er litt som når jeg får kjeft for å legge ut hvor flott jeg synes det er å amme, på min egen vegg på facebook, fordi det kan "være noen som ikke har fått det til som leser der, og føler seg sett ned på på grunn av det". Min (amme)suksess er ikke andres nederlag. Og andres utsatte barnehagestart, er ikke noe tegn på at du er en dårlig(ere) forelder.
Nei, nå misforstår du. Jeg har ikke blitt tråkket på noen tær. Jeg har to barn, og 100 % trygg på mitt valg om barnehagestart osv. Men virker som kanskje ikke du heller kommer til å benytte deg av barnehagen med det første. Jeg tenker mer på førstegangsforeldre som kanskje ikke har noe valg. Slik teksten ble skrevet kan jeg ikke annet enn å tolke det som at å sende barna i bhg som ettåring er en uting og kun for foreldrenes egen del.
 
Nei, nå misforstår du. Jeg har ikke blitt tråkket på noen tær. Jeg har to barn, og 100 % trygg på mitt valg om barnehagestart osv. Men virker som kanskje ikke du heller kommer til å benytte deg av barnehagen med det første. Jeg tenker mer på førstegangsforeldre som kanskje ikke har noe valg. Slik teksten ble skrevet kan jeg ikke annet enn å tolke det som at å sende barna i bhg som ettåring er en uting og kun for foreldrenes egen del.
Alle forstår at folk er forskjellige. Datteren min på 2,5 begynner i barnehage nå i januar. Vi har hatt mulighet til å ha henne hjemme så lenge, og har valgt å benytte oss av det, det betyr ikke at det er det riktige for andre. For oss betyr det at vi (eller mannen, jeg er ute i jobb) har fått med oss alle "første gang", og virkelig fått nytt småbarnstiden, men nå ser vi at hun har behov for noe mer enn å henge med pappa, og da får hun selvfølgelig det. Jeg tror alle foreldre ønsker det beste for sine barn, og tar de valgene som er nødvendige for å oppnå det - og jeg tror de færreste ser ned på de som velger noe annet enn dem selv.
 
Det hadde vært ren lykke d! Gitt lillegutt et ekstra år før barnehagestart.... hadde det bare vært økonomisk mulig å gjennomføre, så hadde jeg gladelig gjort d! [emoji170][emoji170] du er heldig! Kos deg masse d ekstra året!!!
 
Med dette utsagnet tror jeg du tråkker mange på tærne. Mange har faktisk ikke noe valg, og mange ønsker heller ikke å være hjemme lenger enn man har permisjon. Jeg er en av dem som gleder meg til å begynne på jobb. At du ønsker å henge hjemme i et år til, så deg om det. Men ikke fremstill det som om barn som begynner i barnehage ikke får nok kjærlighet og omsorg. Det vet du faktisk ingenting om. Jeg elsker jobben min og gleder meg allerede til å ha masse overskudd og energi til å være sammen med begge på ettermiddagene etter skole og barnehage:)

Hei :)
Beklager hvis jeg såret noen med min tekst .
Det er ikke til å gjemme under en stol - at barnehager er en plass, der foreldrene sender barnene sine for at foreldre kan få gå på jobb og tjene penger. Det naturlige , fra gamle dager og fra naturens side er at babyen blir født og blir oppdratt i hus sammen med foreldre Og søsken og leker med andre nabobarn. Av og til passet av besteforeldre eller storesøstre/brødre .
Så ble det moderne verden til, med jobber og barnehager som det naturlige.
Det var det jeg mente . Babyen TRENGER ikke barnehage like mye som foreldrene da babyen er kun 1 år gammel!
Babyen på 1 år kan fortsatt være sosial på for eks. lekeplasser , babysvømming og åpen barnehage , kan lese masse bøker og utvikle det motoriske og fysiske uten en barnehageplass fra 1 år. Den tar ikke skade av å starte når babyen er 2 år gammel .
Det er opp til hver enkel mor og far å bestemme , så lenge situasjonen tillater dette , og foreldre har ingenting imot i å ikke jobbe i 1 år til, så why not? Babyen blir bare glad for det. Det er et faktum at den ungen som blir uten barnehage i 1 ekstra år, for mer kvalitetstid med sine mamma og pappa, og dermed også mer nærhet og trygghet gjennom det året!

Men som de fleste temaene rundt oppdragelse , kan også denne være sensitiv.

Bare som et exempel, Dersom jeg skriver setningen :" jeg har valgt å amme jenta mi, fordi dette er absolutt det aller beste for barnet og hun er så frisk og glad , mens jeg er sååå stolt!" Kan denne setningen tråkke på tærne til dem som har valgt å gi ungene flaske...

jeg kritiserer ingen , jeg bare fortalte om meg og mitt liv, med mine holdninger og mine meninger.
 
Er vel ikke å tråkke noen på tærne. Det er et valg foreldre tar. Vi har mulighet til å ikke sende barnet i barnehage, så da gjør vi ikke det. Det er et faktum at barn på 1 år ikke trenger barnehage for å sosialiseres, fordi et barn på 1 år leker ikke med andre barn på lik linje som 2-3-4 åringer. De kan leke siden av hverandre men de har ikke de sosiale ferdighetene til å leke med noen enda. Det er bare å Google :)
Jeg gleder meg til å være hjemme med lillegutt så lenge jeg kan. Og når jeg skal begynne å jobbe igjen så velger jeg selv å ikke jobbe fulltid før lillegutt er gammel nok til at han ikke vil være med mammaen sin hele tiden. Han er bare bitteliten en gang og den tiden skal jeg så absolutt nyte :)
Jeg skjønner at ikke alle er i en økonomisk situasjon som gjør at de ikke trenger å jobbe fult. Og jeg skjønner de sol vil tilbake til jobb. Alle er forskjellige :)
 
Hei :)
Beklager hvis jeg såret noen med min tekst .
Det er ikke til å gjemme under en stol - at barnehager er en plass, der foreldrene sender barnene sine for at foreldre kan få gå på jobb og tjene penger. Det naturlige , fra gamle dager og fra naturens side er at babyen blir født og blir oppdratt i hus sammen med foreldre Og søsken og leker med andre nabobarn. Av og til passet av besteforeldre eller storesøstre/brødre .
Så ble det moderne verden til, med jobber og barnehager som det naturlige.
Det var det jeg mente . Babyen TRENGER ikke barnehage like mye som foreldrene da babyen er kun 1 år gammel!
Babyen på 1 år kan fortsatt være sosial på for eks. lekeplasser , babysvømming og åpen barnehage , kan lese masse bøker og utvikle det motoriske og fysiske uten en barnehageplass fra 1 år. Den tar ikke skade av å starte når babyen er 2 år gammel .
Det er opp til hver enkel mor og far å bestemme , så lenge situasjonen tillater dette , og foreldre har ingenting imot i å ikke jobbe i 1 år til, så why not? Babyen blir bare glad for det. Det er et faktum at den ungen som blir uten barnehage i 1 ekstra år, for mer kvalitetstid med sine mamma og pappa, og dermed også mer nærhet og trygghet gjennom det året!

Men som de fleste temaene rundt oppdragelse , kan også denne være sensitiv.

Bare som et exempel, Dersom jeg skriver setningen :" jeg har valgt å amme jenta mi, fordi dette er absolutt det aller beste for barnet og hun er så frisk og glad , mens jeg er sååå stolt!" Kan denne setningen tråkke på tærne til dem som har valgt å gi ungene flaske...

jeg kritiserer ingen , jeg bare fortalte om meg og mitt liv, med mine holdninger og mine meninger.
Er vel ikke å tråkke noen på tærne. Det er et valg foreldre tar. Vi har mulighet til å ikke sende barnet i barnehage, så da gjør vi ikke det. Det er et faktum at barn på 1 år ikke trenger barnehage for å sosialiseres, fordi et barn på 1 år leker ikke med andre barn på lik linje som 2-3-4 åringer. De kan leke siden av hverandre men de har ikke de sosiale ferdighetene til å leke med noen enda. Det er bare å Google :)
Jeg gleder meg til å være hjemme med lillegutt så lenge jeg kan. Og når jeg skal begynne å jobbe igjen så velger jeg selv å ikke jobbe fulltid før lillegutt er gammel nok til at han ikke vil være med mammaen sin hele tiden. Han er bare bitteliten en gang og den tiden skal jeg så absolutt nyte :)
Jeg skjønner at ikke alle er i en økonomisk situasjon som gjør at de ikke trenger å jobbe fult. Og jeg skjønner de sol vil tilbake til jobb. Alle er forskjellige :)
nei, jeg trenger ikke å Google for å finne ut hva som er best for mitt barn;)
 
Har hatt barn hjemme til de var 2 år , 10 mnd og 15 mnd. Klart det er sårt å sende barn i barnehage uansett alder når man er vant med å ha de hjemme.. men jeg kan ikke si at noen av barna ,uansett alder, led noen nød av å gå i barnehage . Veldig greit å ha barna hjemme om økonomien tilsier det , å veldig greit å ha bare halv plass i starten om man kan jobbe redusert stilling. Tror ikke verken utvikling eller sosialisering har så veldig mye å si verken til eller fra når det kommer til å begynne tidlig, men det kommer selvfølgelig helt Ann på hvordan man legger opp dagene med barna når de er hjemme å om de har andre barn sammen med seg. Hun som var lengst hjemme av mine var den som var tidligst ute med både språk og utvikling å hun var VELDIG klar for barnehage den dagen hun måtte begynne:) men alle barn er forskjellige, på alle måter. Håper jeg får være hjemme så lenge som mulig med lillegutt, men det er det kun økonomien som bestemmer og eventuell barnepass når pappan jobber offshore.
 
Det hadde vært ren lykke d! Gitt lillegutt et ekstra år før barnehagestart.... hadde det bare vært økonomisk mulig å gjennomføre, så hadde jeg gladelig gjort d! [emoji170][emoji170] du er heldig! Kos deg masse d ekstra året!!!


Hadde ikke mulighet med de to andre, eldste var det på jobb igjen etter 3 mnd!
Men nå ble det faktisk mest økonomisk også siden jeg skal studere, så da benytter jeg muligheten, hadde nok ikke gått om jeg hadde 100% fast jobb!
Takk! Det skal vi nok:)
 
Hei :)
Beklager hvis jeg såret noen med min tekst .
Det er ikke til å gjemme under en stol - at barnehager er en plass, der foreldrene sender barnene sine for at foreldre kan få gå på jobb og tjene penger. Det naturlige , fra gamle dager og fra naturens side er at babyen blir født og blir oppdratt i hus sammen med foreldre Og søsken og leker med andre nabobarn. Av og til passet av besteforeldre eller storesøstre/brødre .
Så ble det moderne verden til, med jobber og barnehager som det naturlige.
Det var det jeg mente . Babyen TRENGER ikke barnehage like mye som foreldrene da babyen er kun 1 år gammel!
Babyen på 1 år kan fortsatt være sosial på for eks. lekeplasser , babysvømming og åpen barnehage , kan lese masse bøker og utvikle det motoriske og fysiske uten en barnehageplass fra 1 år. Den tar ikke skade av å starte når babyen er 2 år gammel .
Det er opp til hver enkel mor og far å bestemme , så lenge situasjonen tillater dette , og foreldre har ingenting imot i å ikke jobbe i 1 år til, så why not? Babyen blir bare glad for det. Det er et faktum at den ungen som blir uten barnehage i 1 ekstra år, for mer kvalitetstid med sine mamma og pappa, og dermed også mer nærhet og trygghet gjennom det året!

Men som de fleste temaene rundt oppdragelse , kan også denne være sensitiv.

Bare som et exempel, Dersom jeg skriver setningen :" jeg har valgt å amme jenta mi, fordi dette er absolutt det aller beste for barnet og hun er så frisk og glad , mens jeg er sååå stolt!" Kan denne setningen tråkke på tærne til dem som har valgt å gi ungene flaske...

jeg kritiserer ingen , jeg bare fortalte om meg og mitt liv, med mine holdninger og mine meninger.

[emoji1] Kom igjen, det du skrev hadde en kritiserende tone og det er alltid like vittig når de som ikke vil jobbe må snakke ned barnehage for å gjøre sitt valg det beste, mens det motsatte ser jeg sjelden? Det er ikke til å «gjemme» under en stol som du skriver [emoji23][emoji23] Ro alt du vil men når du skriver at ungen får mer kjærlighet på den måten så har du kommet med et tulleutsagn. Hvor mange barn har du hatt i barnehage siden du har erfaring med dette? Ressurssterke, utdannede foreldre kan å ta seg av barna sine OG ha en jobb. Tenk det. Kvalitetstiden er nok vel så bra den. Du skriver om «det naturlige fra gamle dager» og det er morsomt. Før var de mange flere barn i hver familie og hvert tun, mye sosialisering sånn sett men mindre tid med foreldrene på hvert barn og de voksne JOBBET hele dagen med manuell klesvask, manuell oppvask, henting av vann, fyring, gårdsarbeid osv osv, de satt ikke og leste bok med barna dagen lang. Eller hvor «gamle dager» er det du vil tilbake til nå? [emoji1] Barnehage er supert! Ungene blir supre unger og får bøttevis med kjærlighet, foreldrene kan BIDRA i samfunnet OG ha kvalitetstid med barna. Hurra for (snart) 2018 [emoji1303].
 
Tror du velger å la deg bli tråkket på tærne her. Det er ingen som sier at du, eller noen andre for den saks skyld, er en dårligere forelder fordi _hun_ velger noe annet enn deg. Det er litt som når jeg får kjeft for å legge ut hvor flott jeg synes det er å amme, på min egen vegg på facebook, fordi det kan "være noen som ikke har fått det til som leser der, og føler seg sett ned på på grunn av det". Min (amme)suksess er ikke andres nederlag. Og andres utsatte barnehagestart, er ikke noe tegn på at du er en dårlig(ere) forelder.

Da må du lese utsagnet på nytt. Det står svart på hvitt at barnet får MER kjærlighet og omsorg hjemme så det kan ikke tolkes annerledes...
 
https://www.babyverden.no/blogg/Lykkeligbarndom/Hvem-er-barnehage-for-ettaringer-egentlig-for-/

Det er også forsket på hvor stresset ettåringer blir i en barnehage ved for eksempel spyttprøver hvor de ser etter stresshormonet kortisol. Barn som begynte i barnehagen som ettåringer hadde dobbelt så høyt nivå av kortisol. Kortisol i seg selv er ikke farlig, det er kroppens naturlige måte å takle frykt. Men problemet her var at barnene etter fem mnd fortsatt hadde skyhøyt nivå av kortisol, og at når kroppen ikke klarer å bryte ned dette stresshormonet slik det burde så kan man få svekket hukommelse, lærevansker og dårligere immunforsvar.
Når de forsket på dette så fant de også ut at de barna med høyest stressnivå ikke nødvendigvis var de som gråt mest, men at de var tause og at de skjulte følelsene sine.

Så man får si og mene hva man vil, jeg velger å være hjemme til barnet mitt er eldre og klarer å takle situasjoner som fører til stress bedre. Det er også slik at seperasjonsangsten til barn er som værst mellom 12-18 mnd. Under den samme tiden som de fleste begynner i barnehagen.
Sverige som er ledende i veldig mye når det kommer til barn og forskning har forøvrig 18 mnd barselstid.
 
Og når det gjelder «folk som ikke vil jobbe». Nei faktisk, jeg vil ikke bruke hele livet mitt på å jobbe. Jeg og samboer har litt andre tanker og planer enn resten av verden tror jeg :p vi har jobbet hardt for hvor vi er i livet nå. Og vi har planer om å jobbe mindre og mindre til vi til slutt velger å jobbe fordi vi vil det, ikke fordi vi trenger det. Vi er henholdsvis 25 og 27 år gamle, eier hus i to land, investerer penger slik at vi tjener mer penger, uten at vi nødvendigvis trenger å jobbe rævva av oss. Vi kommer til å være gjeldsfrie før vi er 40, og vi har store planer om å oppdra barna våre selv, bruke tiden vår på å være sammen som en familie, reise rundt i verden. Jeg vil ikke ha et A4 liv hvor vi går på jobb klokka 8 og kommer hjem for å spise middag og legge barnet før vi får gjort noe som helst. Den tiden kommer når barna må gå på skole og vi uansett ikke får sett de så mye. Jeg har planer om å nyte hvert eneste sekund, så lenge jeg kan :) jeg velger å leve et liv jeg vil leve, ikke er liv samfunnet mener man bør leve
 
Og når det gjelder «folk som ikke vil jobbe». Nei faktisk, jeg vil ikke bruke hele livet mitt på å jobbe. Jeg og samboer har litt andre tanker og planer enn resten av verden tror jeg :p vi har jobbet hardt for hvor vi er i livet nå. Og vi har planer om å jobbe mindre og mindre til vi til slutt velger å jobbe fordi vi vil det, ikke fordi vi trenger det. Vi er henholdsvis 25 og 27 år gamle, eier hus i to land, investerer penger slik at vi tjener mer penger, uten at vi nødvendigvis trenger å jobbe rævva av oss. Vi kommer til å være gjeldsfrie før vi er 40, og vi har store planer om å oppdra barna våre selv, bruke tiden vår på å være sammen som en familie, reise rundt i verden. Jeg vil ikke ha et A4 liv hvor vi går på jobb klokka 8 og kommer hjem for å spise middag og legge barnet før vi får gjort noe som helst. Den tiden kommer når barna må gå på skole og vi uansett ikke får sett de så mye. Jeg har planer om å nyte hvert eneste sekund, så lenge jeg kan :) jeg velger å leve et liv jeg vil leve, ikke er liv samfunnet mener man bør leve
Du vil helst ikke bidra til fellesskapet mener du vel. Jeg har gått 5 år på universitetet for å få en utdanning og en jobb jeg trives med. Regner ikke med du har det samme, ellers hadde du nok hatt en annet syn på det å jobbe.

Da foreslår jeg at dere reiser verden rundt med barna, Hehe. Og når barna dine begynner på skolen så kan de jo få seg et realt sjokk;)
 
Du vil helst ikke bidra til fellesskapet mener du vel. Jeg har gått 5 år på universitetet for å få en utdanning og en jobb jeg trives med. Regner ikke med du har det samme, ellers hadde du nok hatt en annet syn på det å jobbe.

Da foreslår jeg at dere reiser verden rundt med barna, Hehe. Og når barna dine begynner på skolen så kan de jo få seg et realt sjokk;)
Og boheme livet er ikke for alle;)
 
Back
Topp