Hjelp..

SpinnVill

SpinnVill

Elsker forumet
Desemberglede 2015
Hele graviditeten har vært litt stress for meg. Sterke følelser her og der. Alt fra redsel, sinne, sorg, glede.. det å ikke være god nok i tillegg.

Det er så mye som foregår og jeg føler meg så utrolig stresset, og akkurat nå føler jeg meg mutters alene. Frustrasjonen bygger seg opp, tårene presser på hele tiden. Smerter i hofter, veldig mye i magen og hode..

Jeg klarer ikke å slappe av. Får NULL hjelp for dette av noen heller. Alle er så opptatt av seg selv og sitt. Jeg trenger noen, men har ingen..

Jeg er 16+2 i dag og angrer alt. Jeg har vært engstelig for den lille i magen siden starten av, sett for meg framtiden, gledet meg. Har følt meg sterkt knyttet, men nå.. all glede har forsvunnet, jeg klarer ikke se en framtid klart lenger. Jeg bare.. jeg føler meg slem og ekkel for det jeg føler nå. Jeg er bare så ensom. Jeg trenger hjelp, det vet jeg, men.. har ingen.

Psykolog er ikke så veldig fristendes da jeg har vært borti en del av de før og de har endt med å gi meg høyt blodtrykk og verre raseri problemer enn jeg noen gang har hatt før.

Før graviditeten var jeg ikke sånn jeg er i dag. Følelsesmessig var jeg stabil og munter mesteparten av tiden. Nå føler jeg at ingen bryr seg.

Graviditeten var ikke planlagt og hadde jeg visst det kom til å bli sånn det er nå, så hadde jeg ikke gjennomført det. Skulle ønske jeg kunne skru bak tiden noen uker..
 
Huff, høres ikke ut som du har det noe godt akkurat nå.
Kanskje det kan være en ide å snakke med jordmor om det, og kanskje hun kan hjelpe?
Er du sammen med bf? Hva sier han evnt., eller evnt dine foreldre?

Håper alt ordner seg for deg♡
 
m&m mini skrev:
Huff, høres ikke ut som du har det noe godt akkurat nå.
Kanskje det kan være en ide å snakke med jordmor om det, og kanskje hun kan hjelpe?
Er du sammen med bf? Hva sier han evnt., eller evnt dine foreldre?

Håper alt ordner seg for deg♡
Klikk for å utvide …
Har ikke et sånt forhold til foreldrene mine.. og bf er under kategorien som tenker på seg selv og sitt. Vi er sammen, selv om det i dag ser ut til å ende.

Har ikke vært hos jordmor enda. Skal den 30. fastlegen har ferie, vikaren er langt i gokk, så er ikke muligheter for meg å dra til han heller. Har det virkelig ikke godt :(
 
m&m mini skrev:
Huff, høres ikke ut som du har det noe godt akkurat nå.
Kanskje det kan være en ide å snakke med jordmor om det, og kanskje hun kan hjelpe?
Er du sammen med bf? Hva sier han evnt., eller evnt dine foreldre?

Håper alt ordner seg for deg♡
Klikk for å utvide …

Signerer denne. Jeg slet med svangerskapet fordi jeg hadde mistet et par ganger, og jeg fikk jevnlige samtaler med jordmor. Bortsett fra en stor misforståelse som ikke var helt heldig så var hun en kjempestor støtte, og jeg er veldig glad for at hun tok seg tid til meg.
 
SpinnVill skrev:
Har ikke et sånt forhold til foreldrene mine.. og bf er under kategorien som tenker på seg selv og sitt. Vi er sammen, selv om det i dag ser ut til å ende.

Har ikke vært hos jordmor enda. Skal den 30. fastlegen har ferie, vikaren er langt i gokk, så er ikke muligheter for meg å dra til han heller. Har det virkelig ikke godt :(
Klikk for å utvide …

Ville tatt det opp med jordmor når du skal dit. Min oppfatning og erfaring er ihvertfall at de gjerne har litt bedre tid til å prate enn legene har og.
Vær åpen og ærlig mot henne, så hun kan hjelpe på beste mulig måte:)
 
Førstår att du ikkje har det så gott nå. Har du ikkje noen vænn du kan snakka med? Du kan du ringa in å prøva be om en tidligare time hos jordmor.
 
Er vi for gamle til å sende klemmer over nett? Jeg fikk I hvert fall lyst til å gi deg en klem. :smiley-angelic003

Etter hvert kommer nok jordmortimer og barselgruppe til å gi deg flere å snakke med, men de neste ukene må du visst være kreativ.

Hjelper det å bruke oss på nett? Det er I hvert fall min redning på tunge formiddager.

Hjelper det å finne noen å dele andre interessert med? Er du for eksempel I form til å melde deg frivillig på en festival nå I sommer? Finnes det en strikkekafé I nærheten? Politiske arrangement? Kurs I et eller annet?

Hjelper det å trene? Det er kanskje ikke så mye som passer hvis du har mye smerter, men gå turer og sjekk om det finnes gravidyoga eller svømming i nærheten! Fysisk aktivitet kan bidra til å balansere hormonene.

Og du: Sannsynligvis var det du tenkte før du forsvant inn i preggersbobla riktigere enn de tvilende tankene som kommer nå. Dette KOMMER til å bli bedre. Du BLIR en god mor.
 
Hadde selv en veldig tung graviditet og sliter fortsatt, men ting går bedre :)

Snakk med jm og kanskje det er noe. På familiesenteret du kan snakke med?

Er selv svært lite glad i psykolog av dårlig erfaring, men etter jeg ble gravid gikk jeg til psykiatrisk sykepleier på familiesenteret som er vant med akkurat denne type problemer, og det var utrolig fint, vanskelig, tøft, og deilig å kunne si til noen akkurat hva jeg følte. Jeg hatet hele graviditeten og ville adoptere bort, men nå sitter jeg med en jente i armen og fullammer :)
 
Uff så leit å lese at du har det så vondt :( er det nå 30. Juni du skal til jordmor? Bruk jordmor for hva det er verdt. Jeg hadde en periode i svangerskapet hvor jeg bare gråt og gråt, da var det godt å ha jordmor å snakke med. Når det kommer til psykolog så har jeg bare god erfaring. Og psykologene på helsestasjonen har erfaring innenfor dette så jeg anbefaler deg og prøve. Det er jo en depresjon du har, og det er virkelig ikke noe gøy :(
Håper oul vil endre litt av engstelsen din også, når du får se babyen din ❤️ sender deg en god klem
 
SpinnVill skrev:
Psykolog er ikke så veldig fristendes da jeg har vært borti en del av de før og de har endt med å gi meg høyt blodtrykk og verre raseri problemer enn jeg noen gang har hatt før.

Før graviditeten var jeg ikke sånn jeg er i dag. Følelsesmessig var jeg stabil og munter mesteparten av tiden.
Klikk for å utvide …
Du har vært følelsesmessig stabil før svangerskapet men vært borti en del psykologer som har forverret raseripeoblemer... Høres litt motstridende ut!

Svangerskapsdepresjon er normalt og da bør man få hjelp. De fleste nyter godt av samtale med jm. Det trenger heller ikke være depresjon. Det er mye hormoner i sving og følelsesmessig endrer man seg. Du vil nok oppdage at du forandrer deg for alltid - mødre skal ha mye følelser vettu. Å det å være hormonell og ha humørsvigninger i svangerskapet er normalt, så det trenger ikke være noe galt. Mange kan tvile på seg selv, men det går over. Enten når babyen kommer eller noe barseltårene er over.

Depresjon og nedstemthet viser seg ofte å oppstå dersom mor får i seg for lite næringsstoffer - spesielt fettsyrer. Det anbefales å ta tran i svangerskapet og barseltiden (og egentlig alltid da, men spesielt viktig når man skal ha næring nok til to).
 
Mrs Lutz skrev:
Du har vært følelsesmessig stabil før svangerskapet men vært borti en del psykologer som har forverret raseripeoblemer... Høres litt motstridende ut!

Svangerskapsdepresjon er normalt og da bør man få hjelp. De fleste nyter godt av samtale med jm. Det trenger heller ikke være depresjon. Det er mye hormoner i sving og følelsesmessig endrer man seg. Du vil nok oppdage at du forandrer deg for alltid - mødre skal ha mye følelser vettu. Å det å være hormonell og ha humørsvigninger i svangerskapet er normalt, så det trenger ikke være noe galt. Mange kan tvile på seg selv, men det går over. Enten når babyen kommer eller noe barseltårene er over.

Depresjon og nedstemthet viser seg ofte å oppstå dersom mor får i seg for lite næringsstoffer - spesielt fettsyrer. Det anbefales å ta tran i svangerskapet og barseltiden (og egentlig alltid da, men spesielt viktig når man skal ha næring nok til to).
Klikk for å utvide …
Jeg var følelsesmessig stabil før svangerskapet. Jeg er 25 nå, de psykologene jeg var borti, var i tenårene da jeg hadde en vanskelig periode hvor det tok leger 3-4 år før de fant ut hva som feilet meg. Dette endte med sinne og depresjon. Etter diagnose var på plass, så klarte jeg å komme meg videre i livet og fikk det ypperlig.
 
SpinnVill skrev:
Jeg var følelsesmessig stabil før svangerskapet. Jeg er 25 nå, de psykologene jeg var borti, var i tenårene da jeg hadde en vanskelig periode hvor det tok leger 3-4 år før de fant ut hva som feilet meg. Dette endte med sinne og depresjon. Etter diagnose var på plass, så klarte jeg å komme meg videre i livet og fikk det ypperlig.
Klikk for å utvide …
Ok. Det kan jo hende det ligger latent i deg, noen er mer disponert. Forhåpentligvis er jo dette isåfall forbigående, men greit å få noen å snakke med. Ikke lett å gå rundt å føle slikt. Jordmødre har nok mange slike samtaler, anbefaler det :)
 
Mrs Lutz skrev:
Ok. Det kan jo hende det ligger latent i deg, noen er mer disponert. Forhåpentligvis er jo dette isåfall forbigående, men greit å få noen å snakke med. Ikke lett å gå rundt å føle slikt. Jordmødre har nok mange slike samtaler, anbefaler det :)
Klikk for å utvide …
Var mye som kom til overflaten som jeg trodde var long gone og gjenglemt i fortiden. (Hadde første time på sykehus med jordmor i dag) Har fått en fantastisk jordmor også. Føler ting har lettet litt veldig nå :) tusen takk
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp