Hjelp meg! Vær så snill!!

M

Martinpappa

Første møte med forumet
Kjære lesere: jeg ber dere være så snille å lese dette lange innlegget. Jeg er ny pappa, og trenger råd, trøst og hjelp.
 
Jeg er helt ny her inne, og skiver dette innlegget i frustrasjon over egen frykt. Jeg og min samboer har nettopp fått en sønn. Han er i dag en uke gammel.
Vi har raskt oppdaget at han er av de som kan gulpe en god del. Problemet er imidlertid at han sjeldent guper raskt. Det kan gå tid, og vi snakker minimum 30 minutter, gjerne over en time, etter "måltidet" at masse kommer opp igjen.
Først var jeg redd han ikke ville gå opp i vekt. Derfor var vi idag på sykehus og fikk greie på at alt så bra ut. Han hadde gått opp ca 170g siden fødsel.
beroligelsen kom, men nå, når natten er over oss igjen melder frykten seg. han ligger i sengen, og jeg kan høre lydene komme. Lydene jeg ikke vet hva er, men som jeg er livredd er noe farlig. Han grynter, snorker, puster gjennom en tett nese. og åplutselig er lyden der: tydelige surklelyder som betyr at han nå gulper, liggende på rygg. Det er 90 minutter siden mat. Ingen av oss har lykkes i å få noe opp, men nå, etter at han har sovet over en time, så kommer det plutselig. Vi får ham opp. Får ham "tømt" og han vil øyeblikkelig ha mere mat. Frustrasjonen er stor. Vi vet at han nå vil holde på sånn mellom en og tre timer, slik han har gjort hver natt.
 
Jeg er livredd. Jeg får ikke sove før jeg er så trøtt at jeg segner om. eg er livredd for at neste gang merker jeg det ikke, og han vil bli kvalt i søvne. Jeg er redd for at han er syk, at luftveiene skal tettes. Jeg er så engstelig at jeg må konsentrere meg for ikke å briste i gråt hver eneste gang jeg ser på ham.
 
Jordmødre sier alle at gulping er normalt, og at det ikke er farlig så lenge han legger på seg? Er dette sant? Jeg mener; hva hvis jeg lar ham gulpe ligende på rygg, og ikke gjør noenting. Er ikke det farlig? Kan det ikke skje noe galt? "Det er usansynlig" sa de på sykehuset. For meg er det som å si: "Det er fult mulig at det kan skje". Ingen virket å kunne gi et godt entydig svar, og ingen lot til å ta meg ordentlig på alvor, siden dette med gulping er et vanlig fenomen. Men det hjelper ikke at de sier det. Jeg føler at hver gang jeg lukker øynene for å sove kan det være siste gang jeg ser sønnen min. Jeg klarer ikke roe meg ned. Samboeren min sliter med det samme. Vi søker nå deres råd og erfaringer. Har noen opplevd det samme?
 
Jeg nevner også at dette var et planlagt svangerskap. Vi følte vi hadde forberedt oss og "gjort leksene våre". Allikevel føler vi oss usikre: Spesielt angående dette.
 
Hilsen en helt ny pappa
 
uff får helt vondt jeg.ikke lett å bli pappa for første gang.er mitt første barn også så man bekymrer seg lett.vet godt hvordan dere har det selv om malin aldri har gulpet noe mye,vet egentlig ikke om noen gode råd for å berolige dere.om det kanskje vil roe dere så kan jo dere heve sengen med hode sånn at han ikke ligger helt flatt[8|]kanskje dere da vil slappe av litt??nei uff jeg vet ikke hva jeg skal si.skulle ønske jeg hadde et råd til dere.men at det skal skje noe gjør det ikke.sender dere begge to en trøsteklem
 
mathias var veldi lik m akkurat det derre i begynnelsen... men det var akkurat som jeg bare våknet automatisk rett før det skjedde av en eller annen rar grunn!![8|] tror ikkje du må være så redd, mathias spydde/gulpet så mye ett par ganger når han lå på ryggen i sengen sånn at det nermest så ut som en vulkan av gulp så kom opp av han, å akkurat vis jeg hadde sovet når det hadde skjedd så tror jeg ikkje det hadde vært så bra, men når de bare gulper litt så tror jeg bare de svelger det... å babyer e veldi tett i nesen når de er ganske nyfødt, jeg var jo livredd i begynelsen å va redd for han ikkje skulle puste.. men jeg tror du bare over bekymrer deg litt.. husk at det er viktig at dere får nok søvn, så dere er utvilt... både for deres egen del og babyen sin... du har ingenting å bekymre deg for.. alt det derre er normalt, og det er også normalt og være bekymret... men alt går nok bra ska dere se[;)] håper svaret mitt hjalp litt på? er ikkje så flink å skrive så mye egentlig, syns det blir så mye rot med meg når eg skriver mye[:D] men men
 
å dere kan oxo ligge han litt på siden, vis det beroliger dere mer... det pleide jeg og gjøre av og til!!
 
Vi har prøvd alt dette med hevet hode, ligge på siden osv osv osv. På sykehuset presiserte de at skal han ligge på siden MÅ det være under oppsyn, og helst bare på dagen.
 
Vi har allerede brutt alle regler som er å bryte for hvordan mans kal ta vare på barnet om natten. Vi tar ham opp stadig fordi han gulper, vi ammer fordi han skriker (og han stopper IKKE før amming er igang, men sovner tvert etter maks ti minutter. Da er det ny runde med gulping (som gjerne tar 30 minutter=. Deretter skriking skriking skriking, og til slutt intet annet valg enn å lege ham til brystet igjen. Der ligger han i maks ti minutter, deretter gulp, skrik, amme, gulp skrik amme...ser dere tegninga nå?!
 
Faktum er at han holder på sånn lenge. I går nat var det over tre timer. Hittil i natt er det to timer. Samboeren min er helt segneferdig. Hun klarer knapt holde ham mens hun ammer. Vi sover ca 3-4 timer om natten, og etter en uke med omtrent 30 timer søvn til sammen, så er det slutt på krefter, tolmodighet, våkenhet, og humør.
 
Allikevel gleder jeg meg ikke til han sovner. Jeg tror han sovner som et resultat av fullstendig utmattelse. Når han først ligger der, er jeg våken, og lytter til alle de grusomme lydene hans igjen, helt til jeg ikke klarer mer, og segner om. Så våkner jeg noen timer etterpå av at han skal igang med en ny runde, men da er det morgen, og vi står opp, skifter på ham, spiser forkost, og han sovner som en sten i vogna si, eller i senga si. Borte er lydene (eller kanskje vi ikke hører dem på dagen), men jeg kan ikke annet enn å grue meg til naten som venter oss om 12-14 timer...
 
jeg er så sliten... hører nå at han starter igjen...
 
Har ikke vært borti samme problemet, da mener jeg at jenta mi ikke har gulpet så masse. Men husker i begynnelsen at det var masse rare lyder om natta, som skremte meg masse og jeg føk opp og løftet henne ut av sengen. Var så redd hu skulle slutte å puste. Men det var jo aldri tilfelle. Var i begynnelsen også veldig redd og følelsemessisg så er det en kjempeomveltning å bli foreldre. Man blir så redd for at noe skal hende den lille. Hadde jeg vært dere så hadde jeg tatt kontakt med helsesøster og forhåpentligvis har dere en like kjekk helsesøster som jeg har, og fortell om alt. Og for all del få dere søvn, på dag tid hvis det er umulig å få til på kveldstid. Enten en om gangen eller få noen i familien til å avlaste dere litt. Etter nok søvn blir ting litt bedre, man ser ting litt klarere.
 
 
 
jenta mi gulpet også ekstrems masse de to forste måndene nå er det bare en gang i blandt.
er helt enig i at det er skremende,hunt holdt igjen munen i panikk og det resulterte i at alt kom ut nesen-såg helt grusomt ut.
jeg var også redd pga.kvelingsfaren så jeg hadde rett og slett littlå oppi senga med meg de første måndene hadde mer kontroll da følte jeg. dette hjalp meg,det går kansje en natt eller to før dere blir vant med og ha han der,men jeg fikk jafall bedre søvn av det. men mangen vil nok syns at det er feil og ha han i deres seng men det er jo også viktig med søvn for mammaer og pappaer :)
håper det ordner seg for dere på et vis hvertfal!!!!
 
Jenta vår gulpet endel i senga de første månedene, særlig etter puppen litt på morgenkvisten. Vi kunne også som regel høre når det skjedde, for det kom en sånn litt rar klagende lyd fra henne. Det jeg gjorde var bare å legge en fille over gulpet så hun skulle slippe å ligge i det våte, tok henne ikke opp. Syntes også dette var litt "skummelt" i starten, men en stor trøst for meg var da jeg leste en artikkel som handlet om krybbedød og ryggleie at rettsmedisinerne sier at det ALDRI har vært noen spedbarn som har blitt kvalt av sitt eget gulp selv om de ligger på ryggen.

Jenta vår har også vært (og er) mye tett i nesa, en natt da hun var ganske "ny" trodde jeg også hele tiden at hun skulle slutte å puste, det hørtes ut som om luftveiene hennes klappet sammen. Lå våken og lyttet hele natten, og kontaktet lege dagen etter. Legen kunne berolige meg med at hun ikke kom til å slutte å puste, grunnen til lydene er bare at spedbarna er jo nesepustere, og de "protesterer" litt mot å gå over til å puste med munnen.

Vi har også både bekymret oss og undret oss over mange rare lyder på natta, de merkeligste lyder egentlig, men det er visstnok helt vanlig (iblant kommer det noen rare kremtelyder som høres ut som en voksen mann...).

Får håpe dere blir litt beroliget, og at junior snart vil roe seg raskere i senga slik at dere får mere søvn. Jeg husker også i starten at jeg var så trøtt at jeg trodde jeg skulle miste henne i gulvet under nattamming, men det blir bedre etterhvert, både fordi man venner seg litt til å sove i etapper og fordi barnet etterhvert sover lenger mellom måltidene. I starten ser man for seg at ting kommer til å være sånn som de er i kanskje ET ÅR, men slik er det absolutt ikke, ting forandrer seg HELE TIDEN i barnets første måneder.

Og en ting til: Sov når babyen sover. Ikke ha for mange avtaler, ikke ha avtaler tidlig på dagen. Når jenta mi var liten og spiste flere ganger om natten lå jeg som regel til 10-11 tiden på formiddagen! Spiste hun i 7-8 tiden på morgenen la jeg henne i sengen sin etterpå og jeg la meg i sengen vår igjen. Man får litt lite ut av dagen, men søvnen er gull verdt! Etterhvert som nattmåltidene blir færre blir det ikke så ille å stå opp tidlig om morgenen. Det går seg til etterhvert!

Lykke til! Og gratulerer med gutten!
 
Føler med dere,man er så usikker og redd for det vesle barnet sitt når det er helt nytt.Om babyen deres høres ut som om han er tett i nesa,kan dere ta litt morsmelk og sprute i nesen hans,jeg brukte en pipette,det hjalp med en gang!min gutt gulpet ikke mye,men det kom en og annen sprutbrekning når han hadde forspist seg,men jeg sier som jentene før meg-jeg tror aldri et spedbarn er blitt kvalt av dette.Når dere skal ha besøk av helsesøster,eller gå på helsestasjonen,så skriv gjerne opp alt dere lurer på,er lett å glemme når man er der.Sprutgulping går som regel over,det er jo tross alt et helt nytt og fint lite system som skal lære seg og fungere.På helsestasjonen har de garantert erfaring med dette.Prøv å sove når babyen sover,denne første tida er jo litt rar og døgnvill,få besøkende til å lage mat til dere,og ikke overgå dere selv i antall besøk-jeg sa til alle at babyen min ville være like fin om de kom når han var blitt noen uker gammel,og hadde bare besøk av de aller nærmeste de første tre ukene.
Lykke til med ny baby!
 
Uff da...Skjønner følelsen deres...Er ikke mye godt å føle sånn...
Men er jo sant det at gulpinga ikke skal ha noe å si så lenge de legger på seg...
Har mamma'n masse melk,siden det kommer så mye gulp etterpå!?
En løsning i forhold til dette kan være å la mamma'n pumpe ut den mest vannholdige melka først,og la lillegutten få amme når den næringsrike melka er igjen. For den næringsrike melka kommer på slutten!
Kan da være magen hans bedre holder på dette og dere kommer til mer bukt med gulpingen...
Og prøve på å få opp luft(rap),før det er soving!(Eventuelt kan dere kjøpe Minofom på apoteket,den hjelper på å få ut luft).
Angående tett nese så drypp morsmelk i nesen,dette åpner bra. Kan eventuelt kjøpe en liten sprøyte på apoteket,og dryppe med den...
Du sier og dere har brutt alle regler som er å bryte om nattesøvn,nå er jo ikke lillegutten deres særlig stor. Og de første 6ukene er som regel så som så... Etter de ukene har de fleste en ny baby!
Her hos oss har vi hatt barna i vår seng når de var små,og ja det har vel og hendt at vi har støet opp med en dyne bak de så de har helt litt på skrå. Noe som har gjort at de faktisk har sovi litt mer om natta!
Amming om natten er jo og ganske vanlig,og den kan kanskje fungere bedre om der har han i deres seng.
Håper det ordner seg for dere,og at dere kanskje fikk noen tips her nå![;)]
 
Uff, jeg husker hvordan det var.... de første ukene. Kjenner meg igjen i den redselen du beskriver, selv om det ikke hovedsakelig var gulping som var problemet her. Gutten vår var liten og tapte over 10 prosent av kroppsvekten de første dagene, så vi var veldig stressa med matingen, akkurat sånn som du beskriver. Vi var ødelagte av utmattelse og søvnmangel begge to - akkurat som dere. Jeg kan love deg at dere vil få det bedre!
 
For det første: jeg har også vært bekymret for dette med om han kan bli kvalt av eget oppkast, men har fått beskjed over alt at det ikke vil skje. Da ville de ikke bedt oss legge barna på ryggen, for alle barn gulper innimellom.
 
For det andre: vi la gutten vår på siden hvis vi ikke fikk han til å rape og det har gått helt fint. Grunnen til at man advares mot det er at barna kan falle over på magen hvis de ligger på siden og på magen skal de jo ikke ligge når de sover på grunn av faren for krybbedød. Det skjedde ikke en eneste gang at gutten vår trillet over på magen.
 
For det tredje: barn er støyende. Selv om de er små lager de mange lyder: snøfting, surkling og hosting. Grunnen til disse surklelydene er rett og slett at lungeveggene ikke er skikkelig utviklet (du finner mer informasjon om dette på nettet!) Det høres skremmende ut, men det er helt ufarlig! Gutten vår hadde også litt tett nese om natten, selv om han ble født midt på varmeste sommeren. De får puste for det! For å løse opp litt i nesen, kan dere sprøyte inn litt morsmelk, evt. prøve nesesug som dere får kjøpt på apoteket.
 
Til slutt: Søvnmangel er forferdelig utmattende, både fysisk og psykisk. Prøv å ta dere av han på skift, sånn at dere får hvilt dere. Sammenhengende søvn er det som må til! Be samboeren om å kjøpe brystpumpe (anbefaler elektrisk), sånn at hun slipper å ta seg av matingen hele tiden.
 
Jeg var akkurat like frustrert som deg, men mange av tankene våre i denne situasjonen er fullstendig urasjonelle. Jeg vet det ikke er lett, men prøv å tenke litt fornuft oppi dette. Dere gjør det dere kan for gutten deres og han har det godt selv om han skriker og gulper. Vårt barn var også veldig planlagt, men uansett hvor forberedt man er, så blir det et sjokk når barnet er der. Hvis gleden og lykkefølelesen ikke er tilstede nå så kan jeg trøste deg med at den kommer. For meg tok det 3 måneder før jeg endelig begynte å kose meg og kjenne glede ved den nye livssituasjonen vår. Mestringsfølelesen og kontrollen kommer - det lover jeg deg! Lykke, lykke til videre.
 
 
 
Gratulerer med gutten! [:)]
 
Er det slik at gutten deres kun gulper på natta? Eller gulper han døgnet rundt, men dere opplever det verst om natta?
 
 
 
Hei.. Dattern min gulper også en del, men mye pga at jeg gir flaske og fordi hun er så glupsk på den flaska. Ammer også, men hun sliter seg ut på å suge så derfor gir jeg flaske etterpå.
 
Jeg er/var også redd for at når hun gulper at hun kan kveles, så jeg spurte tanta mi om dette som har 2 barn fra før. Hun sa at nei, da det gjør de ikke de snur bare på hodet til den ene siden så kommer det opp. Det ser jeg at Mina gjør. Når jeg gir mat til henne på natta så er hun ganske ofte gulpa mye på pysjen sin og er våt og kald, så jeg bytter på henne nesten hver natt. Har lagt et håndkle under hodet hennes, for i starten skiftet jeg laken hver dag. Har lagt et par bøker under bena på senga, så hodet blir litt høyere.. Dette tipset fikk jeg fra en jordmor fra sykehuset.
 
I starten er det masse lyder som man blir vant til. Jeg har ikke helt vendt meg til alle enda. Hva med å snakke med helsesøster om dette?
 
Lykke til
 
hmmmm...synes dette høres ut som gastroøsofageal refluks jeg.........hvis problemet vedvarer ville jeg bedt de på barneavdelingen på det sykehuset dere tilhører om å foreta en utredning på det. du kan jo lese litt om gastroøsofageal refluks (GØR) på nettet og se om du er enig med meg?
 
Men det er sant at alle babyer gulper og at de noen ganger gulper mer enn andre, men de skal ikke bli helt utslitt av å spise og gulpe, og som du sier så legger han jo fint på seg. Hvordan er kostholdet til mor?
 
Hørte om noen som faktisk bare kunne spise brødskiver til baby var 3 mnd, men det er jo litt drøyt da....
 
lykke til.
 
Babyen min gulper mye også når hun ligger på rygg og hun snur ikke hodet for at det skal renne ut. I går lå hun på rygg me masse gulp i munnen og hev etter pussten og var rød rundt øynene, da ble jeg redd.
Hva skal man gjøre me sånt da?
 
ORIGINAL: eddogcamilla

hmmmm...synes dette høres ut som gastroøsofageal refluks jeg.........hvis problemet vedvarer ville jeg bedt de på barneavdelingen på det sykehuset dere tilhører om å foreta en utredning på det. du kan jo lese litt om gastroøsofageal refluks (GØR) på nettet og se om du er enig med meg?

Men det er sant at alle babyer gulper og at de noen ganger gulper mer enn andre, men de skal ikke bli helt utslitt av å spise og gulpe, og som du sier så legger han jo fint på seg. Hvordan er kostholdet til mor?

Hørte om noen som faktisk bare kunne spise brødskiver til baby var 3 mnd, men det er jo litt drøyt da....

lykke til.

 
Vil bare legge til at det at barnet legger på seg IKKE betyr at det ikke har GØR! Mange helsesøstre sier dette, men det er feil! Det er viktig å sjekke ut dette da babyn kan få arrdannelser i spiserøret hvis det blir gående med sure oppstøt.
De fleste vokser dette av seg, noen få må operere. Men det er viktig å få medisin hvis barnet har GØR.
 
Også hvis barnet gulper mye men ikke har GØR fins det hjelpemidler og råd å få. Ta dette opp med helsesøster og ikke gi dere før dere får ordentlige svar.
 
Det kan hjelpe å la lille ligge med overkroppen skrådd oppover når han ammer, da kommer lufta lettere opp. Ta han hyppig opp for å rape under måltid og etter måltid. (Luft kan gi mye gulping).
 
Men uansett så skal dere ikke gi dere før dere har pratet med helsepersonell (evt. hs) nok til at dere føler dere trygg på situasjonen hjemme. Det er demmes jobb å foklare og beskrive osv til dere føler dere trygg og forstår hva som er hva, og om det overhodet er noe å bekymre seg for, eller alt er som det skal.
 
ORIGINAL: nurke

Babyen min gulper mye også når hun ligger på rygg og hun snur ikke hodet for at det skal renne ut. I går lå hun på rygg me masse gulp i munnen og hev etter pussten og var rød rundt øynene, da ble jeg redd.
Hva skal man gjøre me sånt da?

 
Jeg har opplevd et par slike skremmende episoder med min lille (han er gulper). Men jeg hører når det skjer så jeg får røsket han opp og snudd han. Men som regel når han gulper når han ligger så går det bra og han bare hoster litt.
 
Ellers på dagtid når jeg selv er våken legger jeg lille mye på siden når han sover.
 
ORIGINAL: twgirly88

å dere kan oxo ligge han litt på siden, vis det beroliger dere mer... det pleide jeg og gjøre av og til!!

 
Legg han på siden, det gjorde jeg med snuppa; Gulpa veldig fra fødsel og fram til hun var vel 5mnd, gulpingen har nå avtatt. hun gulpa til og med gjennom nesen og jordmødrene og helsesøster sa at det var helt normalt og jeg hører at du sier dette; Tok opp problemet mange ganger uten at jeg ble noe klokere. Det går nok seg til skal du se og lykke til som nybakt, pappa. Håper du får nattesøvnen til bake. Hils mamman så mye. [:)]
 
nå har aldri gutten min vært noe mye plaget av gulping, men jeg husker også at i starten var det  MANGE lyder som jeg uroet meg veldig for.. nå har jeg vennt meg til lydene og uroer meg ikke lengre for dem
 
heisann du det der hørtes veldig slitsomt ut og jeg hadde ikke klart og sovna hvis sønnen min hadde holdt på sånn, da hadde jeg vært akkurat like redd som deg om at jeg kanskje aldri skulle fått sett han igjen.. hadde jeg vært dere ville jeg hatt lille gutt i senga sammen med meg, for da hadde jeg våkna hvis det hadde kommet sånne lyder... kontakt legen din og si at dere er kjempe redde for lille gutt og få legen til og ta dere på alvor... kanskje det fins noe mot masse gulping..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp