Martinpappa
Første møte med forumet
Kjære lesere: jeg ber dere være så snille å lese dette lange innlegget. Jeg er ny pappa, og trenger råd, trøst og hjelp.
Jeg er helt ny her inne, og skiver dette innlegget i frustrasjon over egen frykt. Jeg og min samboer har nettopp fått en sønn. Han er i dag en uke gammel.
Vi har raskt oppdaget at han er av de som kan gulpe en god del. Problemet er imidlertid at han sjeldent guper raskt. Det kan gå tid, og vi snakker minimum 30 minutter, gjerne over en time, etter "måltidet" at masse kommer opp igjen.
Først var jeg redd han ikke ville gå opp i vekt. Derfor var vi idag på sykehus og fikk greie på at alt så bra ut. Han hadde gått opp ca 170g siden fødsel.
beroligelsen kom, men nå, når natten er over oss igjen melder frykten seg. han ligger i sengen, og jeg kan høre lydene komme. Lydene jeg ikke vet hva er, men som jeg er livredd er noe farlig. Han grynter, snorker, puster gjennom en tett nese. og åplutselig er lyden der: tydelige surklelyder som betyr at han nå gulper, liggende på rygg. Det er 90 minutter siden mat. Ingen av oss har lykkes i å få noe opp, men nå, etter at han har sovet over en time, så kommer det plutselig. Vi får ham opp. Får ham "tømt" og han vil øyeblikkelig ha mere mat. Frustrasjonen er stor. Vi vet at han nå vil holde på sånn mellom en og tre timer, slik han har gjort hver natt.
Jeg er livredd. Jeg får ikke sove før jeg er så trøtt at jeg segner om. eg er livredd for at neste gang merker jeg det ikke, og han vil bli kvalt i søvne. Jeg er redd for at han er syk, at luftveiene skal tettes. Jeg er så engstelig at jeg må konsentrere meg for ikke å briste i gråt hver eneste gang jeg ser på ham.
Jordmødre sier alle at gulping er normalt, og at det ikke er farlig så lenge han legger på seg? Er dette sant? Jeg mener; hva hvis jeg lar ham gulpe ligende på rygg, og ikke gjør noenting. Er ikke det farlig? Kan det ikke skje noe galt? "Det er usansynlig" sa de på sykehuset. For meg er det som å si: "Det er fult mulig at det kan skje". Ingen virket å kunne gi et godt entydig svar, og ingen lot til å ta meg ordentlig på alvor, siden dette med gulping er et vanlig fenomen. Men det hjelper ikke at de sier det. Jeg føler at hver gang jeg lukker øynene for å sove kan det være siste gang jeg ser sønnen min. Jeg klarer ikke roe meg ned. Samboeren min sliter med det samme. Vi søker nå deres råd og erfaringer. Har noen opplevd det samme?
Jeg nevner også at dette var et planlagt svangerskap. Vi følte vi hadde forberedt oss og "gjort leksene våre". Allikevel føler vi oss usikre: Spesielt angående dette.
Hilsen en helt ny pappa
Jeg er helt ny her inne, og skiver dette innlegget i frustrasjon over egen frykt. Jeg og min samboer har nettopp fått en sønn. Han er i dag en uke gammel.
Vi har raskt oppdaget at han er av de som kan gulpe en god del. Problemet er imidlertid at han sjeldent guper raskt. Det kan gå tid, og vi snakker minimum 30 minutter, gjerne over en time, etter "måltidet" at masse kommer opp igjen.
Først var jeg redd han ikke ville gå opp i vekt. Derfor var vi idag på sykehus og fikk greie på at alt så bra ut. Han hadde gått opp ca 170g siden fødsel.
beroligelsen kom, men nå, når natten er over oss igjen melder frykten seg. han ligger i sengen, og jeg kan høre lydene komme. Lydene jeg ikke vet hva er, men som jeg er livredd er noe farlig. Han grynter, snorker, puster gjennom en tett nese. og åplutselig er lyden der: tydelige surklelyder som betyr at han nå gulper, liggende på rygg. Det er 90 minutter siden mat. Ingen av oss har lykkes i å få noe opp, men nå, etter at han har sovet over en time, så kommer det plutselig. Vi får ham opp. Får ham "tømt" og han vil øyeblikkelig ha mere mat. Frustrasjonen er stor. Vi vet at han nå vil holde på sånn mellom en og tre timer, slik han har gjort hver natt.
Jeg er livredd. Jeg får ikke sove før jeg er så trøtt at jeg segner om. eg er livredd for at neste gang merker jeg det ikke, og han vil bli kvalt i søvne. Jeg er redd for at han er syk, at luftveiene skal tettes. Jeg er så engstelig at jeg må konsentrere meg for ikke å briste i gråt hver eneste gang jeg ser på ham.
Jordmødre sier alle at gulping er normalt, og at det ikke er farlig så lenge han legger på seg? Er dette sant? Jeg mener; hva hvis jeg lar ham gulpe ligende på rygg, og ikke gjør noenting. Er ikke det farlig? Kan det ikke skje noe galt? "Det er usansynlig" sa de på sykehuset. For meg er det som å si: "Det er fult mulig at det kan skje". Ingen virket å kunne gi et godt entydig svar, og ingen lot til å ta meg ordentlig på alvor, siden dette med gulping er et vanlig fenomen. Men det hjelper ikke at de sier det. Jeg føler at hver gang jeg lukker øynene for å sove kan det være siste gang jeg ser sønnen min. Jeg klarer ikke roe meg ned. Samboeren min sliter med det samme. Vi søker nå deres råd og erfaringer. Har noen opplevd det samme?
Jeg nevner også at dette var et planlagt svangerskap. Vi følte vi hadde forberedt oss og "gjort leksene våre". Allikevel føler vi oss usikre: Spesielt angående dette.
Hilsen en helt ny pappa